Dagens politikere sitter på anklagebenken om 100 år!

Muslimer når de «diskuterer» og er uenige med motparten.

Land og folk kan få en innvandringsregning på 6000 milliarder

Dagens politikere sitter på anklagebenken om 100 år!

Når historien skrives om 100 år eller så er det ikke bare Jens Stoltenberg og hans parti som anklages og som fordømmes for at landet vårt ble gitt bort til muslimene og ble islamisert.  Også Erna Solberg, Kåre Willoch, Gro Harlem Brundtland og en rekke andre politikere  vil bli plassert på anklagebenken.  Sannheten er at folket ble  tvunget til  å ta vel imot «våre nye landsmenn». De som protesterte ble kalt rasister – de hadde «et uakseptabelt menneskesyn».  Politikerne sa at mennesker med andre kulturer ville berike det norske samfunn. «Det nye Norge» ble karakterisert som «et fargerikt fellesskap». Det land og folk fikk var et uhyggelig antall overfalls- og gruppevoldtekter, ransforbrytelser  i hopetall, overfylte fengsler, økonomisk juks og skattesvik i et omfang som vi aldri før har sett maken til i Norge.  Samtidig blir landet langsomt men sikkert islamisert på alle samfunnslivets områder. Bortsett fra et fåtall hadde de ikke behov for beskyttelse  de fra ikke-vestlige land som trengte seg på. «Gode muslimer» var ikke forfulgte i sine hjemland.  De ville ha tak i og utnytte de velferdsgodene Norge kunne by på. De visste at kom de først inn i landet ville de få et luksuriøst økonomisk underhold hele livet. Stoltenberg  sa: «Innvandringen er en sosial, kulturell og økonomisk berikelse».  Også økonomisk går masseinnvandringen på sikt mot en nasjonal katastrofe i vårt land. Regningen kan komme til å lyde på 6000 milliarder kroner. Det er god grunn til å stille spørsmålet: Er Norge tapt for alltid?

Islam Net sørger for at muslimer i Norge blir «gode muslimer»

Jens Stoltenberg: Innvandringen er en sosial, kulturell og økonomisk berikelse. Vil han noen gang medgi at analysen var fullstendig feilaktig?

Kåre Willoch: Vi visste innvandringen ville skape konflikter, men vi måtte overholde internasjonale avtaler. Landets ve og vel kom altså i andre rekke.

Situasjonen er nå kommet så langt at skal landet reddes må innvandringen fra islamske land i den ikke-vestlige verden opphøre. Konvensjoner om flyktninger, asylsøkere, familiegjenforening og innvandringsavtaler må hvile inntil vi forhåpentligvis har fått gjenopprettet kontrollen.  Nasjonens fremtidige eksistens og stabilitet må ha forrang  i en tid da landet er i fare.

Arbeiderpartiet, SV, Høyre, Venstre, Kr.F og Sp har ført landet ut i  et fremtidig katastrofalt sammenbrudd.   I årenes løp har Fremskrittspartiet  fremmet på Stortinget en rekke  innvandringsbegrensede forslag, men alle er blitt nedstemt – gjerne med etiketten påklistret: Innvandringsfiendtlig. Det  triste og tragiske er at FrP ikke har tatt tyren ved hornene og erklært: FrP er et islam-kritisk parti.

Dessverre har folket  gitt partiene som har stått for masseinnvandringen fornyet tillit ved valg etter valg. Da vil noen hevde at derved har folket selv til sjuende og sist ansvaret for den situasjon landet er kommet opp i.  Det blir et fullstendig galt resonnement  - fordi politikerne fra disse partiene har stått fram som  de som vet hva som er best for land og folk. De har fått støtte fra hele den norske kultureliten, akademia og fra mediene. Disse politikerne har fått tillit på basis av premisser som fører land og folk ut i ulykken.  Når de får en annen virkelighetsforståelse får både politikerne og velgerne raskere puls og åndenød  – de vil snu – men da vil det trolig være for sent.

Ved siste stortingsvalg hadde vi fått en annen regjering  hvis ikke Venstres leder, Lars Sponheim, hadde satt  partiets interesser foran landets interesser. Sponheim skulle score stort på sin innvandringsvennlige profil og sitt nei til regjeringssamarbeid med FrP. Det gikk galt for Sponheim – han fikk og Venstre fikk et katastrofevalg.

Nå har Trine Skei Grande lagt seg på en annen profil – nå er FrP under tvil inne i Venstre-varmen! Var det noen som nevnte populisme?

Det er sørgelig men sant – det gjelder for de fleste partipolitikere: Partiets interesser går ofte foran landets interesser.

Norge er som et hamrende hurtigtog som raser av sted  uten kontroll – alt mens togledelsen forsikrer passasjerene  om at det er ingen grunn til engstelse.

Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)

Arne Tumyr

Leder