En refleksjon fra SIANs leder

Slik så det ut da demonstrasjonstoget mot IS og Profetens Ummah kom gående opp Karl Johans gate i Oslo.

En refleksjon fra SIANs leder

Demonstrasjonen mot Den islamske staten (tidligere ISIL) og Profetens Ummah er bare et nytt bevis på at det er noe seriøst galt med tankesettet og veien man vil gå for å oppnå en harmoni som alle kan leve med. Våre styresmakter startet et prosjekt kalt multikultur. Dette skulle bli eksamemsoppgaven som skulle bevise sosialistenes godhet, og effekten skulle graveres ned i den norske kulturen. Politiske partier i Norge har alltid kranglet om hvem som er «snillest», så denne eksamensoppgaven ble gjort om til det største prestisjeprosjektet i Norges historie.

Etter hvert som tiden gikk var det en bestemt gruppe som skilte seg ut. Muslimer med islam og koranen slepende etter seg. I starten godtok styresmaktene problemene som kom av muslimsk innvandring. Det var en pris de var villige til at den norske befolkningen skulle betale. Tankegangen var at dette vil gå seg til, og etter hvert så vil alle leve i harmoni basert på norske verdier.

Nå flere tiår etter sliter vi med akkurat det samme og grunnen er enkel. Demokratiet og det moderne mennesket i Europa har ikke de virkemidlene som skal til for å løse problemet. Tankesettet som Norge og Europa har bygget opp er basert på at man har en felles konsensus rundt verdiene vi står for. Problemer knyttet til muslimer ble som en ligning med en ukjent. Humanismen og det moderne tankesettet tilsier at det ikke kan være noe galt med en gruppe mennesker eller en religion. Alt kan ordnes hvis man bare legger ting tilrette. De håpet på at muslimer skulle ta til seg norske verdier og levesett. Da de oppdaget at verdiene de lokket innvandrere med ikke ikke falt i smak, endret de strategi og oppfordret muslimer til å ta vare på sin egen kultur i håp om at dette skulle gjøre at muslimer følte seg mer hjemme.

Nå som problemene bare vokser og vokser både kulturelt og økonomisk, håper styresmaktene på et mirakel. De har ikke det verktøyet i vertøykassa som trengs for å løse problemene. De oppfant «høyresiden» som en felles fiende de kunne samles mot og på den måten komme til en forsoning og en ny felles start. Etter at de har demonisert alle motstandere og gjort motstandere til fiender av det nye Norge, går det opp for dem at det ikke lenger finnes noen man kan legge skylden på. Panikken sprer seg. Man oppdager at større deler av befolkningen ikke lenger går på den hjernevasken som daglig blir servert den norske befolkning. Så skjedde tragedien 22. Juli 2011. Kunne dette bli det som forente Norge og fikk befolkningen til å trekke i én retning? Til tross for rosetog og et guddommelig preg over det hele, døde fellesskapsgnisten og samholdstankene. Den grå hverdagen med de samme problemene kom sigende inn på nytt. Tiden går og motstanden vokser. Styresmaktene begynner å bli deperate. De trenger en løsning snart før drømmesamfunnet deres går i grus. De mater på med penger, men ser at fundamentet sprekker. Forsatt sliter de med ligningen med en ukjent. Hva kommer alle disse problemene av som ingen andre grupperinger er i nærheten av? De ser ingen kobling. Mens de løper rundt i blinde, kommer gavepakken de har ventet på. Et muslimsk oppgjør mot Den islamske staten og Profetens Ummah. Dette skulle bli vendepunktet. De har ventet på et nytt mirakel etter 22. juli som kan få alle i Norge til å bli enige om en felles plattform. Dette er ikke bare en begivenhet. Dette er en historisk begivenhet på høyde med oppdagelsen av Amerika eller da Neil Armstrong, Michael Collins og Edwin «Buzz» Aldrin landet på månen. Tenk å klare å samle muslimer mot Den islamske staten som driver med den verste nedslaktningen i moderne tid. En demostrasjon mot Den islamske staten i Norge 2014! Det er stort. Man kan ikke kreve mer. Kanskje vi allerede har krevd for mye. De regner med at titusner kommer. Oslo har mange muslimer, så forhåpningene er store. Hvis de ikke kan bevise at de setter pris på norske verdier og levemåte, kan de ihvertfall nå vise motstand mot terror og nedslaktning.

Dagen kom og alle folkevalgte stod på rekke og rad som om det var opptelling i speideren. Dette skulle bli dagen der de kunne slå seg på brystet og få bevis på at multikultur med islam i spissen fungerer utmerket. 30–40 år tok det, men det var verdt det. Tusenvis av milliarder drap og voldtekter er nå glemt. politikere står i kø for å holde tale der de hyller islam. Islam er fredens religion og en viktig faktor til at Norge er der det er i dag. Islamsk Råd Norge uskyldiggjør islamsk historie og snakker om et islam som en faktor som må til for å løse Norges utfordringer. Supporterne jubler. Det var «5000–6000». Nei det var «10000» muslimer som kom foran Stortinget som bevis på at den norske muslim ihvertfall viser motstand mot terror og død. Muslimene har talt og antallet er beviset. Som den forferdelige personen jeg er, viser jeg et oversiktsbilde over stortingsplassen. Ut ifra TV-bilder og stillbilder av toget, er antallet mennesker maks. 1300-1700, hvorav kanskje 500 er muslimer. Det blir stille. Det er budskapet som teller, sier de. Man kan ikke kreve at muslimer skal gjøre motstand. Alle vet at de støtter oss vantro og støtter fullt ut de verdiene vi står for.

«Islamsk Råd sier at det er sånn, og da er det sånn.»

 

Stig Andersen
Leder, Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) 

(Én av de som klarte å løse ligningen med en ukjent.)