Siv må piske partifellene ut fra partiets varmestuer

Ingen kan hamle opp med Carl I. Hagen og Siv Jensen i en politisk TV-debatt.

Frykter FrP-politikerne angrep hvis de kritiserer islam?

Siv må piske partifellene ut fra partiets varmestuer

Ja, man kan spørre: Hvor ble det av alle de oppegående islam-motstanderne fra FrP som ble stemt inn på Stortinget i 2009? Gidder de ikke mer? Har de resignert før årets valgkamp er begynt med den mismodige tanke at «det får gå som best det kan»? Er de blitt ødelagt og passivisert av stortingsmiljøet under sentensen: Her er det godt å sitte? Er det slik at de med en godtgjørelse på 700.000 kroner i året er først og fremst opptatt av et behagelig liv for seg selv? Er det bare Siv som skal drive valgkamp og løpe fra det ene TV-studioet til det andre? FrP's stortingsrepresentanter og partiets lønnede tillitsvalgte rundt om i landet sitter og de sitter, prater og prater, men bare i liten grad går de ut til folket med partiets gode sak – kampen mot islamiseringen. Enda partiet har en rekke konkrete anti-islamske programposter knyttet til innvandrings- og asylpolitikken – som gir muligheter for å produsere TV-innslag, radiointervjuer og leserbrev i hopetall – bryr de seg bare i liten grad. Her er det et fravær av initiativ og pågangsmot som vil kunne resultere i en ytterligere nedtur for partiet. Siv må nå bruke pisken på sine dvaske høytlønnede partifeller – jage dem ut av varmestuene og inn på valplassen – hvor der er «våpengny og våpenlarm».

Hadde Christian Tybring-Gjedde fått fritt spillerom under valgkampen innenfor rammen av partiets program, ville velgerne ha forstått islamsk ideologi og politiske praksis.

FrP's Anders Anundsen vil neppe føle seg særlig komfortabel dersom partiet angriper islam. Han har nemlig gått god for som leder i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité at islam med sin lære og sitt arbeid opererer innenfor «lov og rett».

Et lyspunkt er registrert. Partiets nestformann, Per Sandberg, har tatt til orde for at FrP må bli tydeligere og kalle en spade for en spade. Siv Jensen og Carl I. Hagen har sluttet seg til: Partiet skal nå få fram noe av det «det gamle FrP». Det de sier i klartekst er at de ikke bare må bli tydeligere i innvandrings- asylpolitikken, men at de også  må fronte islamiseringspolitikken.

 De gamle er eldst og derfor må Hagen –  som gikk av minst ti år for tidlig som partiformann –   settes inn i valgkampen som partiets folkeopplyser.  Med Siv Jensen og Carl I. Hagen som Fremskrittspartiets hovedaktører på TV kan en formidabel valgseier være i boks.

Det gamle FrP? Da må vi tilbake til da Øystein Hedstrøm og Vidar Kleppe som med sine klare innvandrings-, asyl- og  islam-skeptiske utspill – gjorde det klart for velgerne at islam er en kreftsvulst for Norge og Europa. Kleppe var og er en folketaler av rang. På TV  frontet han den ene gode FrP-saken etter den andre. Men stortingskolleger ble avindsyke og påsto at Kleppe «stjal saker fra deres saksområde som han løpte til TV med». Han ble erklært uønsket i partiet, men ingen andre i FrP's stortingsgruppe har kunnet ta opp arven etter Kleppe og Hedstrøm.

Strid om asylbarn

En åpenbart oppadgående stjerne innen FrP, Ketil Solvik-Olsen, presterte å si på TV at FrP ikke er fremmed for å gi amnesti til de over 500 såkalte asylbarna. Dette er foreldre som har skjøvet barna foran seg etter at de har fått avslag på asyl. Hans partifelle, Per-Willy Amundsen,  tar avstand fra utspillet - det samme gjør FrP's nye, men heller smålåtne innvandringspolitiske talsmann, Morten Ørsal  Johansen. Dermed har Solvik-Olsen skapt strid innad som kan få bare negative følger for partiet.

Blått lys for FrP

Slik som FrP's ledelse har styrt de siste årene, så brenner det et blått lys for partiet foran høstens valg. I 2009 da partiet på enkelte meningsmålinger var oppe i hele 25 prosent, var det mange kommentatorer som anså Siv Jensen som landets kommende statsminister. Valgresultatet havnet på skuffende 22 prosent, men det katastrofale er at dagens målinger viser at partiet ligger på mellom 10 –15 prosent. Riktig nok var der en måling på 19 prosent, slik at det kan være håp fremdeles. I denne situasjon er det uforståelig at ikke partiets folk brenner etter å fremme partiets saker i det offentlige rom. I partiets program er der mange godsaker sett med SIAN's øyne.

Det som må gjøres

Det er innlysende at når FrP  mener at vi står overfor en situasjon som «vil føre til alvorlige motsetninger mellom folkegrupper i Norge» – må partiets folk kunne fortelle velgerne hva disse konfliktene dreier seg om. Her viker FrP-politikerne unna – de vil ikke – de tør ikke ta en konfrontasjon med islam som i teori og praksis uten tvil er konfliktskapende – og det på en måte som vi aldri før har sett i Norge og Europa. Islam er samfunnets kreftsvulst – som må behandles med store og vedvarende doser cellegift. Her burde partiets folk stå fram og opplyse om konfliktens bakgrunn, dagens situasjon  og hva som skal til for å forebygge at samfunnet brytes ned.  Det er positivt at det ikke bare er vi i SIAN som – hvis det ikke tas nødvendige grep – ser konturene av et fremtidig splittet samfunn med voldsutøvelse og religionskrig. Mens vi i SIAN snakker og skriver om problemene er FrP-folkene tause – i realiteten er det et tabu-emne de helst ikke vil snakke om. Denne holdningen må endres skal partiet vinne folket ved høstens valg.

Falsk identitet

Det er oppløftende når FrP slår fast: Å oppgi falsk identitet overfor norske myndigheter er en kriminell handling som kvalifiserer til utvisning. Det heter: Flyselskaper som bringer asylsøkere til Norge uten identitetspapirer, bøtelegges og pålegges å returnere asylsøkerne.

Det er uforståelig at ikke FrP's folkevalgte som har lett adgang til alle opplysningskilder og som problemfritt kan sanke inn relevante fakta, ikke gjør det i nevneverdig grad. De kunne lett fått sannheten ut til folket - bl. a. via  TV og radio. Det virker som om mange av de folkevalgte ikke en gang gidder å skrive et leserbrev til lokalavisen sin!

En helt ny politikk

FrP vil ha en ny innvandrings- asyl- og integreringspolitikk. Partiet krever gjennomført at man ikke aksepterer særregler for enkeltgrupper. Da må FrP-politikerne fortelle folket hva det innebærer – velgerne må få vite konkret hvordan islamister presser på alle våre samfunnsinstitusjoner - det være seg skoler, svømmehaller, sykehus, sykehjem, slakterier – eller konflikter knyttet til bønnerom, burka, niqab og hijab – der muslimer nettopp krever at det tas hensyn til deres religion. Gjennom religionen skal det norske samfunn islamiseres.

Også her går Fremskrittspartiets politikere på gummisåler. De er simpelt hen ikke flinke nok til å fronte egen politikk - eller kanskje de vegrer seg – blir det for kontroversielt og ukomfortabelt for blant andre Arne Olsen, Ketil Solvik-Osen og Åse Michaelsen?

Verdiene ligger fast

I partiprogrammet slås det også fast at integreringspolitikken skal bygge på de reglene, normene og verdiene som skal være felles for hele befolkningen, og som må gå foran hensynet til enkeltgrupper. Fremskrittspartiet vil avskaffe alle lovregler og forvaltningsmessig praksis som innebærer forskjellsbehandling basert på religion, kultur eller etnisk bakgrunn, heter det.

Her må FrP's talspersoner gå ut i TV-debatten med dette budskapet: Rituell slakting forbys, muslimske sykepleiere kan ikke lenger nekte å pleie menn, ingen særordninger for muslimer ved legebesøk, ingen spesielle ordninger for muslimske kvinner i svømmehaller, ingen særordninger med kjønns-segregerte klasser i undervisningsinstitusjoner, ingen spesielle regler for matlaging i offentlige institusjoner for muslimer, drosjene må kjøre også under fredagsbønnen – med eller uten hunder og alkohol.

I debatten må FrP også våge å si: Islam er politikk forkledd som religion.

På en rekke områder i samfunnslivet foregår ikke bare snikislamiseringen, men reell og omfattende islamisering – med fare for oppbygging av et segregert parallelt islamsk samfunn – knyttet til  religion, islamsk ukultur og islamsk-preget rasisme.

Det er slike spørsmål velgerne er opptatt av og som de krever tiltak mot. Dessverre tør ikke FrP-politikerne stå opp mot Koranen, Hadith og Muhammeds lære – er det på grunn av frykt for at de ved å kritisere islam utsetter seg for farefull forfølgelse fra islamistenes side? Har angsten for at «gode muslimer» kan slå til fått feste også i politiske miljøer?

Kirkeasylanter pågripes  

Det er befriende når det går fram av partiprogrammet at FrP vil pågripe kirkeasylanter og sende dem ut av landet. Partiet vil også ha en egen forvaltningsdomstol som hindrer at asylanter som får avslag kan anke sin sak nesten i det uendelige. Det settes også strengere grenser for familiegjenforening. Dette er gode tiltak som FrP fortjener honnør for.

Vil ikke FrP ta debatten?

Skal man under valgkampen få fram hovedforskjellen mellom Høyre og de andre partiene på den ene –  og FrP på den andre siden – må det bli på området som er omtalt i denne artikkelen. Man må naturligvis også trekke fram skattepolitikken – som imidlertid faller utenfor det som drøftes i denne sammenheng.

Dessverre virker det som om FrP ikke er særlig interessert i å ta debatten på det absolutt viktigste politiske området som angår land og folk – nemlig muhammedanismens fremmarsj i Norge. Hvis FrP'erne bare tier om problemene, eller går rundt grøten og mumler – da må det bli en mislykket valgkamp. Dersom FrP tar debatten og legger til grunn synspunktene til Christian Tybring-Gjedde og Einar Gelius og «det gamle FrP»  –  da kan partiet se for seg en velgeroppslutning på både 20 og 30 prosent.

Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)

Arne Tumyr

Leder