Skamløs lefling med islams ondskap

93% av pakistanske kvinner opplever seksualisert vold.

Trine Skei Grande i håpløs spagat under feiring av islamsk shariastat.

Skamløs lefling med islams ondskap

Minister for kultur tro og livssyn, uten innsikt i verken kultur tro eller livssyn.

Pakistan. Landet der "the bad guy won". Følger Norge etter?

Grande bør være mer kritisk til hvem hun pudler for.

Trine Skei Grande hiver seg på FjErnas pudling for et feilkulturelt totalitært tankesett, og logrer for pakistanere i Lørenskog, kan VG rapportere 26.8.2018.  Hun fremsetter blant annet uriktige påstander om at pakistanere som gruppe har bidratt positivt til det norske samfunnet.

Realiteten er at pakistanere som gruppe ikke har bidratt med noe positivt verken for Norge eller for de sivilisert innrettede borgere av landet. Enkeltindivider kan ha bidratt positivt. I så fall er det ikke deres opphav som er å takke for bidraget. Pakistan er ett av verdens verste islamske drittland. Pakistan i dag er et helvete for ikkemuslimer. Det blir Norge også i morgen, dersom folk som Trine Skei Grande får fortsette sitt destruktive virke.

Ingen muslim bytter hjerne når han krysser en landegrense. Ei heller pakistanere. Derav følger fraværet av vellykket integrering. Det er islam sin skyld. Ikke sosioøkonomiske årsaker. Det er ikke usannsynlig at de pakistanere som den dag i dag føler behov for å klamre seg til pakistansk identitet gjennom feiring av nasjonaldagen, føler tilhørighet til de tilbakestående skikker, normer og lover som praktiseres i dette landet. Mye tyder på det.

Pakistanerne som kom hit som uinviterte arbeidsinnvandrere jobbet kort tid inntil trygderettigheter var sikret. Siden den tid har det bare blitt verre. Pakistansk stammementalitet lever i beste velgående i de islamske enklaver av Norge. Vi ser det i form av hat mot Det Norske, forakt mot oss skitne vantro, parallellsamfunn, selvvalgt segregering, shariapoliti, intoleranse, vold, voldtekt, og annen form for islamsk herrefolkmentalitet. Det mest fascinerende er at pakistanere selv ikke er sjenerte over å si det rett til oss; De vil ikke bli som oss!

Dersom du lurer på hvordan pakistanere ser på dette med integrering, kan vi se tilbake til Rushdiesaken i 1989. Det eneste tema som får dem ut av sofaen er om noen «krenker» islam. De gikk i protesttog på Karl Johans gate, og utøvde muslimvold mot nordmenn som forsvarte ytringsfriheten. Denne unorske islamske adferden er gjentatt ved senere konflikter mellom islam og vestlige frihetsverdier i Europa.

Vi ser også at De Uintegrerbare skylder på vertene, når ting etter deres syn ikke er på stell. Som styrelederen i en pakistansk moské i Åkebergveien selv sa til VG 24.7.1995: «Normoppløsningen i det norske samfunnet skyldes vantro. Å leve her representerer en motpol til det vi selv står for. Derfor er det veldig viktig for oss at våre barn gifter seg med pakistanere. Det er viktig å tilpasse seg det norske samfunnet, men det betyr ikke at vi skal bli som nordmenn. Vi må få lov til å beholde våre verdier, vår kultur. Islam er en politisert religion, et fullstendig system, som omhandler alle aspekter ved livet. Koranen er grunnloven  for oss, og setter rammer for vår utfoldelse».

Høres dette ut som integreringsvilje, Skei Grande? Fyren insisterte på at muslimer ikke skal blande seg med oss skitne vantro.  Og han er overbevist om at alt som er «galt» her i landet, er nordmenns skyld. Han avviser totalt norske verdier. Folk som insisterer på å erstatte norsk lov med Allahs lov må deporteres. Ikke bejubles av stupide politikere.

Carl Schiötz Wibye skriver i «Terrorens Rike» s 182: «De fleste tror at en vellykket integrering handler om å beherske språket og være i arbeid. Men det finnes mange mennesker i dagens Norge, som snakker norsk, og er i arbeid, uten å være i nærheten av å være integrert. En vellykket integrering forutsetter at en innvandrer godtar det nye samfunnets sentrale verdier, og da spesielt verdier knyttet til etikk og menneskesyn».  Som pakistanere flest har dokumentert i alle år, verken kan eller vil de adoptere norsk etikk og norske verdier.  

Skei Grande holder frem kvasimuslimen Noman Mubashir som forbilde. Hans religion er straffbar i henhold til Pakistan penal Code § 298 C. 98% av verdens muslimer mener at Ahmadiyya ikke er muslimer. De får ikke være medlem av Islamsk Råd. Mubashir er derfor ikke representativ for pakistanske muslimer, dersom du spør pakistanske muslimer. Han sa forøvrig i Aftenposten 23.8.2014 at «Islam tar kvantesprang bakover i hele verden, uansett hvor du snur deg. Mye er selvforskyldt, og det må vi ta innover oss».  Skei Grande selv burde ta inn over seg at islam er en destruktiv bakstreversk kraft som med Venstres hjelp, søker å ødelegge Norge.

Når Grande oppfordrer tilhengerne av verdens mest intolerante tankesett til mer toleranse, visualiserer hun egen ignoranse og hjelpesløshet. Hvordan kan en god muslim være tolerant, når Allah hater oss? Islam er kort og godt intolerant overfor ikkemuslimer. Derfor kan ikke en god muslim være tolerant. Men han kan gjerne late som at han er det.

Ikke på noe vis gir koranen og sunnaen direktiver for at muslimer skal opptre oppriktig tolerant overfor oss skitne vantro. Riktignok tillater teologien at muslimene ikke aktivt prøver å drepe oss når de er svakt stillet, men andre former for jihad (verbaljihad, demografisk jihad mm) er obligatioriske også mens muslimene er militært svake.

Når Skei Grande skryter offentlig av hva pakistanske foreldre har gjort, så velsigner hun den negative utviklingen og (fraværet av) barneoppdragelsen som har gitt oss helt uakseptabelt nivå av helt normale islamske tilstander (tidvis omtalt som svenske tilstander), i de islamske enklaver av Norge. Det bør være en gylden regel for politikere å forsøke å begrense omfanget av usannheter, også dersom usannheten er uttalt for å sleike noen oppetter ryggen.

Abid Raja syntes Skei Grandes tale var et tøft budskap. Det sier mye om ærlighetsnivået i norsk toppolitikk, når det å nevne eksistensen av de fundamentalt islamske konseptene «gangsterislam» og «negativ sosial kontroll» omtales som «tøft».  Raja har tidligere markert seg som en ekstrem islamist. I hvilken grad han har endret mening med åra, eller bare benytter demokratiet for å ødelegge demokratiet vet kun han selv. Raja har jo uttrykt støtte til Europas farligste islamist, den anklagede seksualpredatoren Tariq Ramadan, så i min optikk er det ingen grunn til å gamble på at Raja vil Norge og herboende ikkemuslimer vel. At Raja og Grande sier at de er venner, betyr etter mitt syn at ingen av dem kan anses som venner av Norge.

«Dialog endrer ukultur» twittret Raja etter VG artikkelen. Raja vet godt at de kulturelle uttrykk Grande satte fingeren på, er ren og skjær religionsutøvelse. Det er fundamental Muhammed style islam. Den eneste som risikerer noe ved å gå i dialog, er den dialogpartneren som mangler innsikt i tankesettet til motdebattanten. Som kjent ser islam på dialog som tegn på svakhet. Jo mer prat, jo mer gavner det islam. Islamiseringsprosessen går jo på skinner, mens Raja smilende observerer at våre vantro politikertufser jabber tøv i tro på dialogens magiske kraft, slik de har gjort i årtier. Islamproblemet må løses med helt andre tiltak. Det vet Raja. Hvorfor røper han det ikke for Grande?

Kommunisten Lars Gule slo fast i Klassekampen 11.6.2015 at islam ikke kan tillates i Norge idet han uttalte:  «Et moderne samfunn behøver ikke være ”tett” og bør tolerere ulike livssyn, politiske ideologier og sosiale fellesskap – så sant grunnormene respekteres; menneskeverdet, menneskerettighetene og de demokratiske prinsippene for offentlig styring».  Dersom Skei Grande hadde forholdt seg til dette, ville hun selv ha bidratt til å deportere samtlige feilkulturelle som bejubler nasjonaldagen til den onde shariastaten Pakistan. For å redde Norge må vi forby sharia, og deportere de som ønsker å leve etter sharia.