Leksjon nr. 1: Islam – en politisk doktrine og en religion
Fra Muhammeds skapelse av islam og opp til 11. september har islam har vært studert av islamske lærde og ved universiteter, med vekt på arabiske språk, historie, religion og Midt-Østen-studier med hvert sitt smale syn på islam. Det har blitt sagt at islam er komplisert, de lærde ønsket ikke, som de gamle prestene å miste sin dominans og gjøre religion tilgjengelig for alle. Det betyr tapt makt. Derfor har det alltid vært hevdet at islam var komplisert.
Etter islams inntog med terror som metode i nyere tid (islam har alltid benyttet dette som metode) har islam vekket interesse hos nye lærde. De har benyttet naturvitenskapelige redskaper som systemanalyse og matematisk logikk for å avdekke hva islam egentlig er. Funnene har avslørt at islam er både en religion og en politisk doktrine. Hva er så forskjellen?
Islam som religion er et forhold mellom en troende og hans gud, mellom de som ønsker å underkaste seg guds vilje og beskrivelsen av guds vilje i hans bøker. Islam som politikk er all aktivitet som søker å tvinge andre til å tro det samme som muslimer og å tvinge dem til å underkaste seg det samme som de underkaster seg. Et godt eksempel kan være Muhammedtegningene: Muslimer respekterer Muhammed og ønsker ikke å avbilde ham, det er religionsdelen. Når ikke-muslimer avbilder Muhammed og muslimer truer, skader og dreper de som ikke respekterer Muhammed, det er politisk islam. Begge deler pålagt i Koranen. Når aviser og andre velger å underkaste seg muslimenes ønsker, er det et politisk svar, ikke et religiøst. Det kan ikke være et religiøst svar, for de respekterer ikke Muhammed. De kaller det likevel respekt. Respekt for islam som religion. Har de lest noe om denne religionen som de respekterer? Har de bladd litt i Koranen eller lest om Muhammeds barbariske handlinger?
Mer enn 60 % av Koranen handler om hvordan islam skal behandle de vantro, 40 % handler om hvordan en muslim skal leve livet sitt. 60 % av Koranen er således politisk, ikke religiøs. Religion er et tosidig forhold mellom deg og gud, politikk er hvordan du skal behandle alle andre mennesker. Når man studerer Muhammeds liv, handler majoriteten av Sira og Hadith(liv og tradisjon) om politikk, ikke religion. På grunn av vektingen vil det være mer naturlig å se islam som en politisk doktrine, da majoriteten av den omhandler politikk.
Media forklarer all islamsk terrorisme med at det er en reaksjon på våre handlinger. Dette er helt feil. Islam trenger ikke vesten for å vite hva de skal gjøre. De har sin egen klare agenda. Om den ikke er formulert og fulgt av et tenkt islamsk verdensråd og alle muslimer, så er det likevel såpass tydelig at svært mange muslimer vet hva som skal gjøres, enten de er ”moderate” eller fundamentalister. Islam er en politisk doktrine som man enten må bekjempe eller underkaste seg. Det finnes ingen tredje utvei. En politisk doktrine, spesielt en som er undertegnet av guden til 1,3 milliarder troende, forsvinner ikke av seg selv. Den er en maktfaktor, like virkelig som Sovjetunionen var før sitt fall. Politisk islam ønsker å vinne verden for sitt syn og det eneste som kan få den til å gi opp er kraftig mannefall. Islam øker hver dag sitt nærvær i hele verden, så et slikt mannefall er ikke sannsynlig. Da står vi igjen med de to andre alternativene. Kamp eller underkastelse. Hvert menneske i den vestlige verden avgjør utfallet av denne striden. Jo lenger vi venter med å innhente kunnskap, ta stilling og sette grenser, dess sterkere vokser islam seg.
Det er lett å svare på hvorfor Muhammed vektla politikk så sterkt på bekostning av religion. I løpet av 13 år hadde Muhammed som religiøs leder samlet 150 mann til sin nye tro. I løpet av de 10 neste årene som krigsherre og politiker ble han enehersker over hele Arabia. Når han døde hadde Muhammed ingen fiender i hele Arabia. De var effektivt tvunget under islams åk. Frem til i dag har islam drept 270 millioner mennesker. Hvor mange flere skal dø før islam har tatt over verden? Islam er en suksess som politisk doktrine, ikke som en religion.
Sindre Rudshaug



