Hanne Sophie Greve: Brenne en bok er en handling og har ikke noe med ytringsfrihet å gjøre. Går hun imot gjeldende rett som tillater koran-brenning?
«Bokbrenning er ikke forenlig med det som fremmer ytringsfrihet»
Norges kanskje største internasjonale juridiske ekspert på menneskerettigheter, ytringsfrihet og juss knyttet til konflikter, overgrep og krig, lagdommer Hanne Sophie Greve, kommer med et oppsiktsvekkende utspill i en to siders artikkel i Aftenposten 27. november der hun slår fast: «Bokbrenning er en handling - det er intet som taler for at den skal tre i ytringsfrihetens sted». Hun legger til det som muslimene, som går berserk ved koran-brenning, trolig vil trykke til sitt bryst: «Det står enhver fritt å sette et spørsmålstegn ved, ta stand fra eller forkaste innholdet i enhver bok – det er ytringsfrihet.» Betyr det at hadde Greve vært justisminister vile hun - i motsetning til rådende rett – ha stemplet SIANs koranbrenning som en kriminell handling?
I artikkelen tar hun for seg nazistenes bokbrenning i Berlin i 1933 – hvor 25.000 bøker der forfatterne mer eller mindre opponerte mot Det tredje rike - ble kastet på bålet. Lagdommerens resonnement må være feil når hun indirekte i samme øyeblikk pensler situasjonen over i dagens virkelighet: «Budskapet i en bok renses ikke ut ved bokbrenning. Da må de som representerer budskapet, renses ut. De som har forfattet det, utgitt det, underviser i det og gir sin tilslutning til det.»
Forskjellen mellom nazistenes og SIANs bokbrenning er i sum at mens Joseph Goebbels representerte det onde som nedkjempet det gode - står SIAN for det gode som nedkjemper det onde. Det som ingen, aller minst Greve, bryr seg om å undersøke - om det virkelig er sant det SIAN bærer bud om - at Koranen står i prinsippet for den samme ensrettede ideologien som nazismen. I stedet for velger de den klassiske utvei: Budbringeren som kommer med dårlige nyheter blir slått ned.
Greve nevner ikke islam, ikke SIAN, ikke koran-brenning – det blir åpenbart for farlig for henne å gå inn i dette minefeltet. I stedet for velger hun den bekvemme veien – nemlig en knusende analyse av nazismen, bokbål og alt som hører til. Den analysen har vi sett tusen ganger tidligere og fremkaller ingen innsigelser.
Den ellers så kloke lagdommeren prediker en moral og en filosofi der hovedbudskapet synes å være: Vi skal være snille og gode mot hverandre, vi mennesker! Til tross for inngående kjennskap til blodige internasjonale konfliktområder, et utall overgrep, undertrykking og kriger, beveger hun seg omkring i det gode menneske sin sfære. Hun opphøyer idealisten og naivisten Nordahl Grieg idet hun gjør hans ord til sine «…troen på livet vårt, menneskets verd». I en artikkel i mai i år har hun enda et sitat fra dikteren: «Frihet og liv er ett!» Sannsynligvis vil hun også nikke til et annet utsagn i det samme berømte diktet med tittelen «Til ungdommen»:
Stans granatenes
glidende bånd.
stans deres drift mot død,
stans dem med ånd!
Nordahl Grieg ble tvunget ut av sine drømmer av krigens realiteter. Han deltok i frigjøringskampen av Norge og opplevde undertrykkelsen, tapet av friheten, brutaliteten. Resultatet: Et altomfattende hat mot nazismen. Moderate nazister eksisterte ikke. Hans livssyn ble totalt endret. I 1942 skrev han det diktet som mange stikker under stol - det sier rett ut at det landet nordmenn har tapt skal erobres tilbake, men det nytter ikke å erobre det med «ånd», men: «Drepe er alt vi skal. –»
Det var nødvendig, ifølge Grieg:
«Slik at en annen slekt
åpen og varm og fri
kan, mellom løv og korn,
slippe å bli som vi.»
Budskapet er omtrent det samme som fredsprisvinneren i 1916, presidenten i Bolivia, Juan Manuel Santos, fremmet i sin fredspristale: «Av og til er krig nødvendig for å skape fred.»
For Hanne Sophie Greve fremstår trolig SIANs budskap som avskyelig. Hun skiver nemlig at de som brenner bøker kan trolig overtales til å brenne mennesker. Greve ser åpenbart ikke det som italienske myndigheter ser – at islam ikke kan anerkjennes som religion. Statsstøtten er fratatt denne religionen. Begrunnelsen er: «Vitenskapelige målinger viser at 61 % av Koranen og andre islamske bøker inneholder oppfordringer til politisk fascistisk krig, hat, voldtekter, myrderier, drap, ydmykelser, slaveri, lemlestelser og undertrykking m. m. av ateister, jøder, kristne og alle andre som ikke er muslimer.»
Det hadde vært særlig interessant med en kommentar fra Greve til Europarådets resolusjon nr. 2253 2019 der rådet utvetydig slår fast at islam og de universelle menneskerettigheter er uforenlige.
SIANs koran-brenning handler ikke om «brenning av bøker» og er ingen indikasjon på forløp til brenning av mennesker. Vi tar imot med positiv interesse bøker, artikler og andre meningsytringer der SIAN blir fordømt nord og ned. Det beklagelige er at all denne glorifiseringen av islam er vi avskåret fra å besvare fordi mediekanalene i så stor grad stenger tilgangen for oss. I en sannhetssøkende debatt/samtale der det er anledning til å dissekere islam, står vi på trygg grunn - fordi vi har en del kunnskaper.
Det å brenne Koranen blir et symbolsk nødrop der vi søker å påkalle oppmerksomhet i håp om å kunne formidle presis det samme budskap som italienske myndigheter står for. Handlingen og ytringen er en protest, et varsku og påtenning av en varde - knyttet til det som venter menneskeheten - dersom islam får fritt leide.
Demokratiene klarte ikke å stanse nazistenes krigføring – det klarte de først etter at 82 millioner mennesker hadde mistet livet i frihetskampen. Vi må ikke gjøre den samme feilen enda en gang, men stanse Allahu Akbar-kreftene mens det ennå er tid.
Dessverre – det ligger åpenbart utenfor Hanne Sophie Greves erkjennelsesområde at vi må kjempe den samme frihetskampen mot islamismen som mot nazismen.
Arne Tumyr