Muhammeds eneste mirakel – en bløff

Et annet mirakel var at han forut for slaget ved gravene (der også matmirakelet fant sted), slo mot en stein slik at det slo tre gnister. Hvis det å slå gnister på en stein er et mirakel, fantes det i sannhet mang en profet i blant 1800-tallets anleggsslusker; rallarne blant de svarte fjellene i det høye nord.

Det eneste Muhammed gjorde som kan ha smak av mirakel ved seg, skjedde i ly av natten, og det eneste vitnet var et esel. Mirakelet er kjent som den nattlige reisen.

Fra Mekka red Muhammed på et halvt muldyr, halvt esel, med vinger på sidene, sammen med engelen Gabriel. Biografene forteller at de dro til tempelet i Jerusalem. I tempelet møtte Muhammed flere tidligere profeter; Abraham, Moses og Jesus, og de ba sammen. Deretter steg Muhammed og Gabriel opp i himmelen. I den første himmel møtte ham Adam, som hadde jobben med å sortere muslimer til himmels og vantro til helvete. Muhammed fikk også lov å kikke ned i helvete. Det var nok her han konstaterte at helvete hovedsaklig var fylt av kvinner, noe som passet veldig fint med måten Muhammed selv foreskrev at kvinner skulle behandles. I den syvende himmel møtte han Abraham igjen, og i den andre himmel hadde han også vært borti Jesus igjen. Begge disse hadde altså tatt heisen etter bønnestunden på tempelhøyden for å rekke opp i himmelen i tide før Muhammeds himmelfart.

En av Koranens mange åpenbare utilstrekkeligheter som guddommelig dreiebok er at den ikke angir retningslinjer for bønn. Det var under Muhammeds tur til himmels at han fikk ordre om at muslimer skulle be fem ganger om dagen. Aisha sa at Muhammed aldri forlot sin seng den natten men at hans sjel svevde. Mange muslimer mener likevel at Muhammeds kropp og sjel foretok reisen, selv om dette spørsmålet neppe er avgjørende for om en skal tro på historien.

Et større problem er de historiske fakta.  Muhammed benyttet som nevnt ofte jødiske og kristne fortellinger og myter inn i sin oppbygging av islam. Historier han kan ha snappet opp under karavanefart til det kristne Syria, av kristne slaver, eller av jødiske nabostammer som han ennå ikke hadde rukket å kverke. Tempelet i Jerusalem som Muhammed hadde hørt om, og som han hevder at han reiste til eksisterte nemlig ikke på Muhammeds tid. Dette setter Muhammeds påståtte flytur i et flaut lys.

Det jødiske tempelet på tempelhøyden i Jerusalem ble reist på 900-tallet før Kristus, av Kong Salomo. Nebukadnesar II ødela det da babylonerne erobret Jerusalem i 586 før Kristus. Det ble senere gjenreist, og kraftig ombygget av Kong Herodes ca 19 før Kristus. Romerne ødela tempelet i 70 etter Kristus. Bare en del av muren rundt tempelet sto igjen. Da Muhammed foretok sin mirakuløse reise ca år 620, eksisterte det med andre ord intet tempel. Omar, den andre Kalif etter Muhammeds død startet byggingen av det vi i dag kjenner som Klippemoskeen i perioden 638 – 691. Steinen midt i Klippemoskeen er stedet der Muhammed og Gabriel dro til himmels.

Den nattlige reisen er blant annet omtalt av Ibn Ishaq og al-Tabari. Den er også omtalt i Koranen 17:1. Dersom historien til Muhammed er sann må den følgelig ha vært en tidsreise i tillegg til en nattlig flytur med esel med innlagt himmelfart. Alternativet er at dette er nok en røverhistorie fra den sagnomsuste røveren Muhammed.

Historien er en god grunn til at kritisk tenkning er bannlyst i islam. Når historien så tydelig bryter med hva som er mulig i tid og rom, er det en forutsetning at muslimen ikke hengir seg til logiske resonnementer. Da avsløres Muhammed, og islam rakner.