Legger dagens politikere grunnlaget for en fremtidig borgerkrig i Europa mot islam?

Legger dagens politikere grunnlaget for en fremtidig borgerkrig mot islam – der kampen står om demokrati eller barbari?

Alle islamske angrep som rammer Vesten blir hilst med jubel, åpent eller skjult, av ”de gode muslimene”. Det skjedde den 11. september 2001, da 3.000 amerikanere ble terrordrept. Siden har islam kunnet notere seg for 14.000 terrorangrep rundt om i verden. Tre tusen muslimer var i ekstase og marsjerte på Karl Johan i februar 1989 med krav om at Salman Rushdie måtte drepes. Begeistringen innen al-Shabaab og blant muslimer ellers i verden var morderisk til stede da det nesten lyktes å drepe Kurt Westergaard, som tegnet karikaturen av Muhammed, en tegning som angivelig krenket muslimene.

Dansk djevel

”Vi ønsker dette angrepet velkommen, der en ung, bevæpnet somalisk muslim forsøkte å angripe djevelen som hånet profeten Mohammed”, sier talsmannen for al-Shabaab, Sheikh Ali Mohamed Raghe, ifølge nyhetsbyrået AFP. Han legger til: ”Det er en plikt for alle muslimer å forsvare deres religion og profet. Vi oppfordrer alle muslimer i hele verden til å angripe alle representanter for denne danske djevelen, og djevler som den britiske forfatteren, Salman Rushdie, som sverter vår religion og vår profet Mohammed.”

Forutsigbart

Abdel Sattar Kasem, som er professor i statsvitenskap på al-Quds-universitetet, mener at angrepet er en forutsigelig reaksjon på vestlig aggresjon mot arabiske land.

I fjor ble to muslimer arrestert i Chicago i USA – de hadde planer om et omfattende terrorangrep mot Jyllandsposten og Westergaard. Dette angrepet, så vel som enhver annen muslimsk terroraksjon, er uomtvistelig forutsigbar – ikke som følge av vestlig aggresjon, men som følge av Koranens påbud om den evige, hellige jihadkrigen mot alle ikke-muslimer.

Islamister – overgripere og forbrytere

De over 30 millioner muslimer i Europa, hvorav ca. 200.000 i Norge, erklærer seg som tilhengere av et system som fremmer terror, diktatur, steining av kvinner, smerte og død for alle ikke-muslimer. Dette systemet vil utelukke kristendom og humanisme i Europa.

Carl I. Hagen, Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre, Siv Jensen, Erna Solberg, men først og fremst Lars Sponheim, vil historisk stå politisk ansvarlig for at denne generasjon overfører et istykkerrevet land til kommende slekter. Vi var feige og satte ikke foten ned da det ennå var tid. Hertil må tilføyes at Hagen og Siv Jensen, som har skjønt litt av islams ondskap, og som forsøkte å fortelle dette til det norske folk, fikk ikke tilstrekkelig støtte fra folket i valg. Stoltenberg-regimet fikk derimot velgerne til å tro at islam representerer ingen fare. Det er dette budskapet Ola og Kari har forholdt seg til – fordi Hagen og Siv Jensen la ikke fram i sterke nok ordelag den skremmende trusselen islam representerer for land og folk. FrP feiget unna og måtte for all del unngå å bli slått i hartkorn med ”kontroversielle organisasjoner og personer”. Lederne i FrP fryktet at gikk de for langt i retning av det som kunne oppfattes som ”rasisme”, ville venstresosialistene kunne skåre politiske poeng. Derfor valgte Siv Jensen og Carl I. Hagen under valgkampen ”mumle, mumle” – som dessverre var en forfeilet strategi i forhold til islam – noe det utilfredsstillende valgresultatet tydelig viste.

Hvordan er det mulig?

Man kan spørre: Hvordan kan islam med sin terrorisme, sitt diktatur og sin menneskefiendtlige agenda hilses velkommen til Europa og Norge – en verdensdel som er gjennomsyret av humanisme? Ikke bare sosialistene bukker islamistene inn i ”det fargerike fellesskap”, men også de fleste politiske partier, biskoper, prester og vanlige kristne, i tillegg til professorer og andre opinionsdannere. Det er bare noen ganske få nordmenn som stiller spørsmålet: Hvordan kan Jens Stoltenberg applaudere og solidarisere seg med et ”fellesskap”, som inkluderer steining av kvinner, nei til religionsfrihet, nei til ytringsfrihet og bare ja til menneskerettigheter som er underlagt sharia! Muslimer begår voldtekter i hopetall, de står bak overfall og ran – og ikke minst lovstridig utnyttelse av velferdssamfunnet. Disse forhold skyves under teppet eller bortforklares. Man kan ikke generalisere og må ikke stigmatisere en hel gruppe, får vi blant annet vite. Hva er bakgrunnen for at disse destruktive og inhumane elementene får fritt spillerom i vårt samfunn – endog understøttet med statsmidler!

Godtroende nordmenn

Islam defineres av storsamfunnet som en religion – i prinsippet på linje med kristendommen. Dermed har muslimene i kraft av demokratiets regler om religionsfrihet og økonomisk støtte til trossamfunn, adgang til en rekke privilegier og samfunnsgoder. Kristne må leve som annenrangs mennesker i islamske stater – til og med i Tyrkia! Her i landet krever muslimene særordninger med begrunnelse i deres religion – alt mens de fra det offentlige tildeles mange millioner kroner hvert år.

De som styrer Norge er dannete mennesker – godtroende og velmenende – de forestiller seg helt feilaktig at muslimer har samme grunnholdning.

Våre folkevalgte bryr seg ikke om at muslimbarna etter undervisningsmishandlingen i koranskolene er fullstendig hjernevasket. De vokser til som slaver under et religiøs-politisk, totalitært system. Den psykiske terroren mot barna i koranskolene er omtrent av samme kaliber i Norge som i Pakistan. Norske politikere bryr seg ikke om den overgrepspregede indoktrinering i koranskolene, som er i strid med norsk lov og FNs barnevernskonvensjon. Våre politikere tier om dette og snakker heller i store bokstaver om hvor viktig det er med ”religionsfrihet”. De imøtekommer til overmål ”minoritetenes” ønsker, som i praksis betyr muslimske lederes krav om særordninger for islamsk religionsutøvelse.

En politisk bevegelse

Europas og Norges ulykke er at islam anses for å være en religion, mens vi i realiteten har å gjøre med en skremmende politisk bevegelse som, når den har fått tilstrekkelig makt, krever underkastelse eller død. Hvis Europas politikere, herunder Stortingets medlemmer, og andre oppegående mennesker, hadde behandlet islam og islamister som politiske aktører, ville vår verden vært annerledes. I en slik situasjon ville muslimene måtte ha stått til ansvar for det inhumane og barbariske program denne politiske bevegelsen følger dogmatisk. Det er ikke å undres over at også Islamsk Råd Norge og alle imamer, tviholder på at islam er en ”religion”. Når muslimene også krever at islamkritikk skal forbys, som både FN og Europarådet ser ut til å ville akseptere, er den totalitære, politiske ringen sluttet.

Islams sanne ansikt

Ingen av dagens politikere kan si om noen år: ”Vi visste ikke, vi trodde ikke”. I muslimenes ”Mein Kampf” – ”Milepæler” av Sayyid Qutb heter det blant annet:

Demokratiet har spilt fallitt. Det vestlige systemet med sitt vitenskapelige fremskritt har utspilt sin rolle. I det islamske levesettet frigjøres mennesket fra å tjene andre mennesker ved i stedet å tjene, adlyde og bøye seg bare for Allah. Islam inngår ikke fredsavtaler med mindre fienden underlegger seg islams autoritet. Samfunnssystemer som ikke aksepterer Allahs lov må islam fjerne med makt.

Muammar al-Gaddafi fulgte opp:

Vi skal bygge moskeer i Europa. Koranen skal legges til grunn for alle lover. Vi bekjemper menneskeskapte filosofier og lover.

Borgerkrig i Europa?

Det er på blant annet denne bakgrunn, med antatt muslimsk flertall fram mot århundreskiftet, at stadig flere spør om nåtidens ledere med sin imøtekommende politikk overfor islam, egentlig legger grunnlaget for en fremtidig borgerkrig i Europa – en krig der etniske europeere må verne demokratiet mot barbariet – og med eget liv som innsats.

Etter som politikerne verken tar til motmæle – eller ser noen som helst betenkeligheter med ”det fargerike fellesskap” – er spørsmålet om folket selv etter hvert tar grep ved blant annet å danne borgervern når muslimer kaster seg ut i voldsorgier og brannstiftelser. Våre politisk korrekte ledere nekter fortsatt å snakke om disse problemene på en skikkelig måte. De stempler resultatet av folkeavstemningens i Sveits som ulovlig og i strid med menneskerettighetene. Dagsavisen kommenterte folkeflertallet i Sveits med et hakekors. Dagsavisen og mange andre svikere, vil stå på islams side den dag konflikten eventuelt bryter løs.

Ingen islamsk leder vil delta i en debatt på SIANs prinsipper. Forklaringen er enkel: Det politiske programmet islam står for er umulig å forsvare i en demokratisk forsamling. I stedet velger islamister terror og mord med øks eller kniv mot alle som ”sverter islam”.

Hva gjør vi nå?

Det er bare en vei å gå hvis også kommende generasjoner skal beholde Norge som et demokratisk land med frihet og fred. Vi i SIAN hevder at en massiv, åpen og demokratisk opplysningskampanje må settes inn for å få fram at islam må defineres som en politisk bevegelse og behandles deretter. Ved kontinuerlig og sannferdig opplysning vil det kanskje lykkes å få muslimer til å ta avstand fra Koranen og sharia – for deretter å la seg ”innrulle” i humanismens fellesskap. Dette forutsetter imidlertid myndighetenes medvirkning. Situasjonen i dag er den at nettopp myndighetene verner islam mot kritikk. Dermed sprekker heller ikke trollet. Islamiseringen fortsetter for fullt.

Ditt land trenger deg – støtt SIAN.

Arne Tumyr
Stopp islamiseringen av Norge
leder