De mener det så vel, men de ser dessverre ikke det islamske barbariet
Nå står «moderate muslimer» fram på rekke og rad med krav om at de må «bli sett». De er ikke voldelige og trakasserende muslimer. De er angivelig alle snille, velintegrerte - og de bærer sin muslimske tro i fred og ro. Det påstås at «normale muslimer sjelden får oppmerksomhet». Aisha Naz Bhatti, Mansal Mansour og Mirjeta Emini - alle 34 år og opprinnelig fra Pakistan, Libanon og Makedonia - er avbildet i Aftenposten - der de gir uttrykk for at de er «lei seg for erfaringene eksmuslimene fortalte avisen om i helgen». Angivelig har «ytterpunktene kuppet islam». Selv er de, ifølge dem selv, «godt integrerte muslimer». De medgir imidlertid at de er opptatt av «budskapet i Koranen». Ja, nettopp, og i «den hellige bok» finner de 109 vers med oppfordring til vold og drap mot ikke-muslimer, 527 vers oser av intoleranse mot de «vantro» og 500 vers handler om hvordan muslimer politisk skal organisere den islamske samfunnsmodellen. De ser ikke det islamske barbariet.
Disse tre veletablerte sekulære muslimer tar avstand fra dødsstraff for homofili, frafall, sex før ekteskapet og blasfemi. Ingen tar imidlertid avstand fra lovboken (Koranen) med tilhørende straffelov (sharia) som fundamentene for deres tro. De sier at det provoserende hvor lett det ser ut til å være - å påstå at det er bare én tolkning av islam, men ikke et ord ytres om hvordan Koranen skal tolkes. Med andre ord - det tåkelagte forklares ved enda mer tåke.
Avisen har en lederartikkel der redaktøren i runde og selvfølgelige vendinger hyller religionsfriheten. Her trekkes fram at Islamsk Råd Norge, Den norske kirke ved mellomkirkelig råd skrev under en erklæring om trosfrihet. Med andre ord: Farvel til dødsstraff ved frafall.
De bør ta erklæringen med til de «islamske lærde», eller til myndighetspersoner i den arabiske verden som vokter over lovene som krever fengselsstraff, pisking og endog dødsstraff for ikke-islamsk religionsutøvelse. De vil etter alt å dømme ta avstand fra erklæringen - og hevde at den er «uislamsk».
Avisen lukker øynene for det faktum at 57 islamske stater har undertegnet en erklæring om (Kairo-avtalen) at trosfriheten og menneskerettighetene er underordnet sharialovgivningen.
Ingen av de tre norske «moderate muslimene» tar avstand fra Kairo-erklæringen - de vet vel knapt nok at den eksisterer.
Da Stalin under den kalde krigen truet med å sette verden i brann var det noen velmenende fredselskede sjeler her i landet som ville reise til Moskva - de ville fremlegge for diktatoren dette budskapet: Vi må være snille mot hverandre, vi mennesker!
Det er uforståelig at Aftenpostens redaktører- sammen med landets øvrige avisledere og andre ytringsfrihets-makt-utøverne i samfunnet - snur ryggen til redaktør Gerhard Biard i satiremagasinet Charlie Hebdo - som sa under Arendalsuken: «Når det blir bestemt at Koranen skal brukes som fundament for en stat, når den blir et instrument for å regulere samfunnet, må den behandles på samme måte som andre politiske programmer - som bør kunne diskuteres, kritiseres og gjøres narr av.»
Om så hadde skjedd ville pressen ha diskutert, kritisert - og slaktet Koranen! Intet ville ha vært tilbake av høyverdig politisk eller etisk substans.
«Den hellige bok» burde hatt sin naturlige plass i bibliotekenes kjellermagasiner - sammen med «Mein kampf».
Arne Tumyr