Statsmakten går full dhimmi

PST sin åpne trusselvurdering gir et interessant bilde inn i den tankeverden politiet befinner seg. Politiet er statsmaktens lakeier. Det er en god ting, når den politiske ledelse er god og vil Norge vel. Situasjonen er med andre ord bekymringsverdig.

I juni 2020 sa PST at  

«Når det gjelder ekstrem islamisme, vurderer vi bevisste forsøk på å krenke religionen islam som den viktigste faktoren i trusselbildet mot Norge i tiden fremover. Det er sannsynlig at slike krenkelser vil medføre radikalisering til ekstrem islamisme (...) Dersom bevisste forsøk på å krenke islam i det offentlige rom uteblir, er det sannsynlig at oppslutningen om ekstrem islamisme i Norge vil være like lav som den har vært de siste årene».

I dag sier PST at

«På slutten av fjoråret ble terror-trusselen fra ekstreme islamister skjerpet. Bakgrunnen for dette er den økte spenningen mellom ytringsfrihet og det mange muslimer opplever som krenkelser av islam. Hvorvidt den skjerpede situasjonen vil vedvare, tilspisse seg eller avta gjennom 2021 avhenger av flere forhold. Blant annet om islam- og innvandringsfiendtlige grupper vil fortsette med handlinger som kan oppfattes som krenkende av muslimer, og hvorledes ekstreme islamister vil respondere».

PST fortsetter med andre ord å underkaste seg islam. PST fortsetter å messe om at norske patrioter sin praktisering av vestlige frihetsverdier er så utålelig for våre muslimske gjester, at disse får lyst til å oppføre seg islamsk.

Spørsmålet blir da; er det rimelig at gode nordmenn skal innskrenke sin politiske virksomhet, avstå fra forsøk på å redde Norge fra Islamdyret, bare fordi vår innsats irriterer muslimer? 

Er det ikke egentlig tvert imot; Når gjestene ikke tåler krenkelser må de krenkes mer, ikke mindre. Bare slik kan de lære å innordne seg, eller helst reise hjem der deres tankegods er akseptert.

Både SIAN og PST vet at muslimer har svært lav krenkelsesterskel og svært høy voldstilbøyelighet. Tyske forskere hevder som kjent at muslimer blir mer voldelige jo mer religiøse de blir. Når vi vet at 2. og 3. generasjon er mer religiøse enn førstegenerasjon, har vi forklaringen, både på den massive muslimvolden i norske gater, og på PST sin bekymring for økt grad av islamsk adferd som resultat av opplevd krenkelse.

Konkret angående PST sitt fokus på om vi vil fortsette å brenne koraner kan jeg slå fast følgende: PST signaliserer i dag at de underkaster seg den krenkedes tyranni, voldsmannens diktatur; islam. Derfor tvinges SIAN til å brenne koraner mye hyppigere enn før, for å motvirke den negative signaleffekt statsmaktens valgte strategi innebærer. Ytringsrommet må brytes opp. Her skal norske frihetsverdier gjelde, til tross for PST sitt signal om kapitulasjon.

Vi har brent et tosifret antall koraner etter koranbrenningen i Kristiansand. I fremtiden vil vi primært - men ikke bare - bruke koranbrenning som represalie på politiets lovbrudd ved våre stands. Vi har orientert politidirektoratet om de lovbrudd og tjenestefeil som vi ikke vil akseptere at politiet begår mot oss. Det vil bli tydelig kommunisert til politi og tilhørere ved fremtidige stands, at dersom det her brennes en koran da er det politiets lovbrudd som har utløst brenningen, og eventuell muslimsk aggresjon bes derfor rettet direkte mot politiet.

Slik håper vi å spare store summer i egenandeler på legevakten.   

Både forsvarssjefen og etterretningssjefen (underlagt forsvarssjefen) understreket i dag viktigheten av en opplyst og informert debatt om samfunnsspørsmål på pressekonferansen (Dette er jo floskler det er enkelt for dem å lire av seg, som har fokusområde utaskjærs).

PST sjefen derimot, ga ikke uttrykk for at politietaten anerkjenner at demokratiet er tuftet på fri meningsbrytning og sannhetssøken. Opplyst samfunnsdebatt er noe justissektoren ikke ser på med blide øyne. Det blir dermed lettere å forstå politietatens subversive innsats mot SIAN og andre menneskerettsaktivister og politiske dissidenter.

Er PST like demokratisk analfabete som sine svenske kolleger?

Nytt av året er ordet høyreradikal. Det er en stor forbedring. I trusselvurderingen for 2018 side 19 ble vi omtalt som høyreekstremister. Dette var tidspunktet da de fleste Norgesvenner sluttet å ha tillit til det gjennompolitiserte PST.  

Trusselvurderingen 2020 slår fast at

«Høyreradikalt tankegods vurderes å ha et større potensiale for å tiltrekke seg sympatisører enn høyreekstrem ideologi. Erfaring viser at for flere kan til-stedeværelse på høyreradikale digitale fora fungere som en inngangsport til høyreekstremisme».

Man kan lure på hvorfor PST ikke samtidig skriver at eksponering for islam er en risiko for at noen vil velge å oppføre seg islamsk. Det er jo faktisk slik, at det er islam selv – ikke våre fyrstikker – som har potensiale til å ødelegge hjernen til muslimene.

Det PST her kaller høyreradikalt er ikkevoldelig Norgesvennlig politisk tilbøyelighet. SIAN inngår i denne gruppen. Det har jeg ingen problemer med. Realiteten er at nettopp radikale bevegelser har presset på for sunne samfunnsendringer. Slik SIAN gjør. Vår politiske agitasjon mot islamproblemet er i 2020 blitt supplert med en ren ytringsfrihetskamp som vi for så vidt ikke har bedt om, der fienden er islam og den norske statsmakt som på hver sin måte angriper demokrati og frihet.  

Politiets påstand om at Norgesvennlighet kan være en inngangsport til voldsvillige miljøer er en grunnløs spekulasjon som må tilskrives PST ledelsens kulturmarxistiske tilbøyeligheter.

Trusselvurderingen fastslår at «Økt polarisering vil kunne føre til voldelige sammenstøt også i 2021». Men det er ikke SIAN som «støter sammen» med noen. Det er «noen» som begår en ensidig aggressiv krigshandling – jihad – mot SIAN.  Det er heller ikke SIAN som polariserer. Vi står ikke på noen ytterkant eller flanke. SIAN står for normaliteten.

Erna Solberg derimot, er ekstrem etter en alminnelig vestlig begrepsbruk fordi hun vil ødelegge noe som var en svært velfungerende sivilisasjon. Muslimterrorister er også ekstreme etter samme rammeverk, men muslimterroristene er helt normale etter en islamsk definisjonsmatrise, fordi normalen – Muhammed – var en terrorist. Man må med andre ord være både tydelig og ærlig dersom en ordveksling om sikkerhetstruslene skal ha noen mening. PST er hverken tydelige eller ærlige.

Vi kan ikke akseptere PST sitt premiss om at nordmenn må ofre frihetsverdier og menneskerettigheter i et fåfengt håp om at muslimene skal begrense sin islamske adferd her og nå. At denne tankegangen er dødfødt er Sverige et godt bevis på. Svenskene har mistet landet sitt fordi de oppførte seg slik den norske statsmakt ønsker at du og jeg skal opptre. Ikke på vår vakt.

Et velfungerende samfunn er avhengig av at majoriteten av borgerne er voksne mennesker som evner å bli både kritisert og krenket. Voksne mennesker som setter ned foten når den umodne delen av befolkningen ikke forstår sitt eget beste.

Den konsekvent kontraproduktive innsats fra representanter for den norske statsmakt vekkes nysgjerrigheten; Hva er det som rører seg (om noe) oppi hodet på dem? Hanna Arendt reflekterte ifm rettsaken mot Adolph Eichmann og antok at det var ikke stupiditet men manglende vilje til å tenke som var problemet. Eichmann har jeg ikke hilst på, men teorien til Arendt synes å være egnet til å forklare adferden til dagens apparatsjiker, byråkrati, politi og domstoler. De av tjenestemennene som ikke er moralske og demokratiske analfabeter er hyklere og kynikere som ser seg selv best tjent med å være en lydig kjedehund for elitene. De ofrer villig frihet og demokrati for egen kortsiktig vinning; både monetær og karrieremessig samt følelsen ved å være i det gode selskap, å slippe kritisk omtale fra egohumanister. Noen av disse tjenestemennene har en stabel marshmallows der ryggraden normalt befinner seg. Andre er bare onde, enten fundamentalt eller konsekvensbasert. 

Hvis vi lar dette menneskematerialet styre skuta vinner muslimene på walkover. Derfor blir det en ny sesong med SIAN stands etter påske.