FrPs dager som et stort politisk parti kan være talte

Carl I. Hagen smiler på bildet, men ikke i dagens situasjon. Han er trolig fortvilet over at hans gamle parti har gjort innvandringen til nesten en ikke-sak i valgkampen

Partiet profilerer ikke islamiseringen – skal tekkes Høyre

FrPs dager som et stort politisk parti kan være talte

Hadde det vært valg i dag ville FrP's stortingsgruppe blitt halvert. Mens partiet fikk 22,9 prosent av stemmene ved stortingsvalget i 2009, viser Aftenpostens partibarometer for januar i år at partiet har en oppslutning på 10,7 prosent, mens Høyre hadde over 40 prosent! Høyre hadde 17,2 prosent ved stortingsvalget i 2009, altså en klar taper i forhold til FrP. Nå er Fremskrittspartiet på kurs mot farefullt farvann og alarmsirenene bør ule. Hvis ikke Siv Jensen og sentralstyret straks tar kontroll og legger om kursen, kan høstens valg bli en katastrofe for partiet. Etter valget i 2009 – og i forbindelse med hvem som skulle bli statsminister i en borgerlig regjering etter stortingsvalget i 2013 – var Siv Jensen den mest aktuelle kandidaten. Dette har nå forstummet. Partiet har falt for eget grep – idet innvandring og islamiseringsproblematikken er gjort til en ikke-sak. Dermed raser partiet på meningsmålingene. FrP har kommet i samme posisjon overfor Høyre som SV er i overfor Arbeiderpartiet. Dersom FrP ikke foretar seg det minste – og hvis Høyre dreier aldri så lite i retning mot FrP når det gjelder innvandringspolitikken – kan FrP's dager som et stort parti være talte.

Jagland har ikke skjønt at den ukontrollerte innvandringen er til skade for landet.

Stoltenberg har ikke skjønt at den ukontrollerte innvandringen er til skade for landet.

Internt i FrP har innvandringspolitikken  vært et gnagsår bak partiets stengte dører. Det har hele tiden i partiets historie vært en mindre eller en større del av ledelsen som  ville ha bort «hat-politikken mot innvandrere». Frp ble av venstresiden hudflettet for «rasisme» og   «fremmedfiendtlighet». FrP-tilhengere hadde ifølge sosialistene et menneskesyn som var hinsides all humanisme.

Intern strid

Ved mange slike interne  innvandringspolitiske oppgjør i FrP  var det liberalistene i partiet som vant –  slik at innvandringsproblemetikken ble tonet ned. Dette kom tydelig fram ved stortingsvalget i 1993 da FrP oppnådde kun 6,3 pst. av de avgitte stemmer.  Dette skjedde etter gode valg både i 1987 og i 1989 – og ved begge disse valg var innvandringspolitikken i sentrum!

Hagen: Vanvittig

Carl I. Hagen skriver i sin bok «Ærlig talt»:  «Liberalistene ønsket blant annet at FrP ikke skulle vektlegge innvandringsmotstanden, slik Pål Atle Skjervengen hadde fått gjennomslag for i valgkampstrategien. Jeg ble stadig mer betenkt over situasjonen –  at innvandring skulle være en ikke-sak.» Hagen skriver at han angret at han ikke grep inn.

Etter mye diskusjon fram og tilbake godkjente FrP's stortingsgruppe i 1995 forslaget fra Øystein Hedstrøm – der han ba om at Stortinget skulle be regjeringen om en oversikt knyttet til hva innvandringen kostet landet. Kravet om et «innvandringsregnskap» fremstilte de andre partiene og pressen som latterlig - grusomt! Hagen skriver i sin biografi: «Vanvittig synes jeg. Bare de mest ytterliggående sosialister og naive drømmere vil mene at man ikke skal ha oppgave over hva innvandringen koster land og folk.  De ønsker seg et flerkulturelt samfunn hvor de gir blaffen i de tradisjonelle verdiene forfedrene våre gjennom århundrer har  etablert.»

Opposisjonen skrek opp om rasisme, fremmedfrykt og grums.

Sukket oppgitt

Om denne saken  skriver Hagen: «Da kritikken var på det verste sukket jeg en kveld oppgitt til Eli: «At de aldri lærer. Er det virkelig mulig at oppegående og voksne folk som Gro Harlem Brundtland, Johan J. Jacobsen, Kjell Magne Bondevik, Anne Enger Lahnstein, Thorbjørn Jagland, Gunnar Berge og Sigbjørn Johnsen ikke forstår den voksende motstanden mot  den delvis ukontrollerte innvandringen? Er de helt blinde for at folk er urolige?  Den kyniske venstresiden tror de kan skremme oss til taushet med moraliserende beskyldninger og regelrett mobbing.»

Eli hadde et greit svar: «Mot dumheten og feigheten kjemper selv de modigste forgjeves!»

Gråter for landet

Hangen fortsetter i boken: «Ærlig talt»: «Jeg gråter nesten for mitt fedreland når jeg fortsatt observerer hvor rett hun har. Det hjelper ikke at mange i ettertid har endret oppfatning og sier til oss at: «Tenk om vi hadde lyttet til dere.» Det nytter heller ikke å si at jeg gjorde mitt beste for å kjempe imot. I stedet for å innrømme at innvandringen til Norge medførte utfordringer for det norske samfunnet,  og så fokusere på hvordan vi skulle takle dette, ble vi i FrP nok en gang skjelt ut og innvandringen glorifisert.  Den ble opphøyd og fremstilt som en berikelse for det norske samfunn. Igjen ble problemene feid under teppet og bagatellisert. På sikt tror jeg det er en feilvurdering – både våre politiske motstandere og det norske folk kommer til å angre. Vi prøvde å si ifra, vi prøvde å advare, vi prøvde å opplyse, men de andre nektet å høre på oss. De opptrådte som noen feige opportunister som bare var interessert i å vinne valg.»

Hagen kom for øvrig med enda en bok «Klar tale» (2010). Her legger han til grunn at Høyre og FrP er omtrent jevnstore  - han kunne nok ikke da i sin villeste fantasi forestille seg at Høyre i 2013 ville ha en oppslutning blant velgerne som er fire ganger så stor som FrP.  

Fravær av holdning

Vår tids FrP-politikere  har åpenbart  vedtatt på kammerset at de ikke skal gå på den veien Hagen her anviser. De har ingen klar holdning i forhold til innvandrings- og asylpolitikken, herunder i særlig grad islam og islamiseringen. Siv Jensen glimter sporadisk til når anledningen byr seg, men FrP's stortingsgruppe har åpenbart vedtatt å legge seg på en meget forsiktig linje i innvandringsspørsmål. Partiets innvandringspolitiske talsmann er tilnærmet fraværende i debatten.

Denne holdningen i FrP har åpenbart oppnådd flertall – åpenbart  ene og alene for å tekkes Høyre og de andre borgerlige partiene – for at FrP skal få plass i regjeringen etter stortingsvalget i 2013. Paradoksalt nok – ved denne smålåtne forsiktige FrP-røsten i innvandrings- og islam-politikken  – som de trodde skulle løfte partiet – er tvert imot i ferd med å  male partiet  ned til et miniparti.

Det ser dystert ut

Hvis intet skjer blir Siv Jensen verken statsminister eller finansminister. Vi får Erna Solberg som kanskje enda en gang fremmer forslag om at sharialover skal innføres i Norge. Med Kristin Clemet som  innvandringsminister kan det bli tilnærmet fri innvandring.

Ikke en gang i Fremskrittspartiets egen avis «Fremskritt»  er redaksjonen særlig opptatt av innvandring og islam. Heller ikke i denne sammenheng skal FrP tirre sine samarbeidspartnere.

Får ikke fram et ord

Hadde partiet satset på en valgkampstrategi i tråd med det Hagen skriver, hadde partiet trolig fosset fram på meningsmålingene.  Alle undersøkelser viser nemlig stort flertall i folket for de grunnleggende norske verdier . Samtidig vet alle at islam er en trussel mot disse verdiene.

Hva sier Carl I. Hagen til sin Eli i dag? Han er trolig så fortvilet over situasjonen at han får knapt nok fram et ord. Han er ikke alene om det.

Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)

Arne Tumyr

Leder