Hvordan bør Norge hjelpe verdens flyktninger?

Verden står overfor enorme flyktningeproblemer.

Hvordan bør Norge hjelpe verdens flyktninger?

Det er millioner av flyktninger som trenger norsk hjelp. Økonom Christen Krogvig hevder at det er bedre å hjelpe flyktninger lokalt enn i Norge.

Sykestue i flyktningeleir

Myndighetene hevder at de tillater muslimsk masseinnvandring til Norge – uten å spørre det norske folk om tillatelse – visstnok for å hjelpe flyktninger.
I disse dager er det 75 år siden Norge ble angrepet. Den gang var det helt andre prinsipper for flyktningehjelp enn i dag. De norske flyktningene i Sverige ble hjulpet i det første sikre landet de kom til. Ikke på den andre siden av kloden. De ble tvunget til å arbeide for maten med blant annet tømmerhugst. Og da krigen var slutt vendte de tilbake til sitt hjemland.

Hvordan fungerer hjelp i nærområder i forhold til permanent migrasjon over store avstander? Finansavisen (7. september 2013) har i samarbeid med Statistisk sentralbyrå anslått kostnadene ved mottak av en ikke-vestlig innvandrer til 4,1 millioner kroner. Denne summen forutsetter at innvandrernes etterkommere er perfekt integrert, og at alle har like stort konsum av offentlige tjenester. (Forutsetninger som SSB kaller diskutable.) Det kan nevnes at innvandrere fra muslimske land trekker dette gjennomsnittet opp, og dyrest av alle er somalierne. De er anslått å koste oss 9 millioner pr. snute.
Alternativet til å hjelpe flyktninger i Norge er å hjelpe flyktninger i nærområdene på samme måte som norske flyktninger under Andre verdenskrig ble hjulpet. I et tiggerbrev fra Norsk folkehjelp datert 15. januar 2015 heter det at en nødhjelpspakke med mat til en familie på seks i Syria koster 530 kroner. Pakken holder for en måned.

Ofte vil det å hjelpe flyktninger også innebære kostnader i tillegg til matvarer. Det kan dreie seg om kostnader til husly og medisinsk behandling. Hvis vestlige land skal hjelpe flyktninger inne i Syria må vi også påta oss kostnader ved å danne sikre soner der flyktningene kan bo.
Ikke desto mindre er disse tallene interessante. Kostnaden ved mottak av en flyktning fra et ikke-vestlig land er som nevnt anslått til 4,1 millioner kroner. Dette beløpet tilsvarer kostnaden til å skaffe mat til 1000 syriske flyktninger i 3 år og 10 måneder! Når man tar i betraktning at 9 millioner mennesker skal være drevet på flukt i Syria alene, og verdens befolkning vokser med 80 millioner pr. år, bør det være betimelig å spørre om hva som er best for verdens flyktninger? Å hjelpe mange mennesker lokalt til et litt bedre liv. Eller hjelpe et lita antall i Norge til et langt bedre liv?

Når man tar i betraktning de farene som er knyttet til muslimsk masseinnvandring er min oppfatning at hjelp lokalt er rene kinderegget. Langt flere kan hjelpes for de samme pengene, og Norge blir skånet for de farene som muslimsk masseinnvandring representerer.