Lars Gules forsettlige begrepsforvirring

Lars Gules forsettlige begrepsforvirring

 Lars Gule definerer i Klassekampen 15.6.23 SIAN som hatere. Han skriver: «SIAN presenterer sine rasistiske ytringer mot muslimer og islam som kritikk. Men man skal ikke ha lest mye av deres propaganda før man gjenkjenner hatet – både mot islam og muslimer, og mot innvandrere».

I kronikken kan man observere at Gule manipulerer leseren ved å innledningsvis tilby rasjonelle betraktninger om begrepene kritikk og hat. Løgnen sklir inn i godtroende leseres sinn fordi han pakker den inn på denne måten. Gules angrep på SIAN er ikke konkret, ikke eksemplifisert, ikke dokumentert. Ganske enkelt fordi hans påstander er i strid med det beviselige faktum.

Vår informasjon om islamproblemet er basert på fakta; islams teologi, historie og statistikk. Hat er en følelse. SIAN sysler ikke med føleri. Vi er alltid åpne for forsøk på å falsifisere vår informasjon. Dessverre er dette en vei Gule aldri går.

Når Gule mot bedre vitende fremsetter slike grove karakteristikker, er det nærliggende å anta at han erkjenner at han er sjanseløs i en fri meningsbrytning mot SIAN. Gule vet at SIAN vet, og i møte med Sannheten er han hjelpeløs.

Slik Gule innledningsvis beskriver konseptet kritikk, er det udiskutabelt at hans fordommer og  intoleranse mot SIAN er følelsesbasert, ikke faktabasert.

På samme måte som Gule i boken «ekstremismens kjennetegn» trolig ubevisst stempler seg selv som ekstremist, ser vi at han i denne teksten stempler seg selv som hatefull.

Avslutningsvis hevder Gule at det er viktig å ikke blande kritikk og hat. Jeg er uenig. Også den som hater må ha anledning til å kritisere. Den som hater noe er ikke nødvendigvis av den grunn ute av stand til å tilby saklig kritikk. Det Gule her avslører er at han selv benytter haterstempler for å avskjære andres argumenter uten å engasjere seg i fri meningsbrytning.

Gules motvilje mot faktabasert debatt om islamproblemet har utvilsomt villedet nordmenn i deres sannhetssøken gjennom årtier. Hans kyniske rabulisme er derfor en trussel mot demokratiet.

En modifisert versjon av artikkelen slapp omsider inn som tilsvar i Klassekampen 29.6.23.