Moderate muslimers unnlatelse
En muslimsk kapellan ved New York University, Khalid Latif, publiserte et tekststykke for CNN mandag, som en merknad til en nylig debatt på universitetet om hvorvidt «islam er en fredens religion». Hans svar var at «islam er en fredens religion, eller ikke». Latif forklarer at «det finnes ikke ett enkelt svar» fordi «det muslimske samfunnet er på ingen måte monolittisk, og å se oss under ett er problematisk. Vi er forskjellige». Hans eget standpunkt mot islamske jihadister avslører likevel den ynkelige unnlatelsen fra selvutnevnte moderate muslimer generelt av å håndtere den globale krisen i den islamske verden på tilfredsstillende vis.
Latif klager over at muslimer «befinner seg i et øyeblikk der vi er svært snevert forstått. Den normative forståelsen likestilles med noe radikalt – til tross for det faktum at 93 prosent av muslimer er funnet å være langt fra radikale i følge nylige Gallup-undersøkelser». Det som forverrer denne vanskeligheten, sier han, er at «når én av oss fra de 93 prosent står frem for å tale, så blir vi i voldsomme ordlag fortalt at vi enten ikke representerer islam eller – enda mer absurd – at vi i virkeligheten ikke praktiserer islams lære».
Dette skjedde til og med under NYU-debatten – så hevdet i hvert fall Latif. Når en fredelig muslim, Zeba Khan, talte sin mening, sa Latif, «ble hennes stemme, hennes tolkning og all hennes innsats kollektivt avvist fordi hun ikke passet inn i hva Hirsi Ali mente at islam var». Eksmuslim Ayaan Hirsi Ali satt i panelet og argumenterte mot ideen om at islam er en fredens religion.
Latif hevdet på vegne av muslimen som argumenterte for at islam var fredelig, Maajid Nawaz, at «de som var i mot forestillingen fortalte ham at det var hans fredelige forståelse av islam som var forankret i misforståelse, siden den ikke samsvarte med tolkningen fremsatt av den radikale minoriteten, og dermed liksom det grunnleggende i islam, siden de gruppene liksom er det ultimate av hva islam faktisk innebærer».
Fremfor alt hevdet Latif at «karakteristisk for enhver tekst – enten den er religiøs eller ikke – en dens evne til å bli tolket gjennom leserens øyne. Tolkninger av Koranen som antar ideer om toleranse, medfølelse og barmhjertighet har eksistert – og fortsetter å eksistere – i de fleste muslimske samfunn siden islams ankomst for 1 400 år siden». Og derfor, «like mye som muslimer må erkjenne eksistensen av en minoritetsstemme som er radikalisert, så må også et bredere samfunn erkjenne eksistensen av en majoritetsstemme som ikke er radikalisert, og enda viktigere fordømmer radikal tanke. Det finnes de som gjør islam til å noe restriktivt og radikalt, men det er mange, mange flere som ikke gjør det».
Det er utmerket, og jeg er glad for å erkjenne at Khalid Latif ikke er interessert i islam som «restriktiv» og «radikal». Det er imidlertid også verdt å bemerke at for noen få år siden, da NYU-studenter planla å vise de danske karikaturene av Muhammed på et campusarrangement, skrev Latif et brev til NYU-president John Sexton, og ba ham om «ikke å tillate at disse karikaturene blir vist i noen form eller skikkelse». Hvorfor ikke? Fordi «potensialet for hva som kan skje etter at de er vist er noe annet som bør vurderes og ikke tas lett på». For «de konsekvenser som ville finne sted utenfor universitetetsmiljøet er potensielt enorme. Over hele verden har muslimer kommet sammen på grunn av denne saken, og i New York ville de ikke nøle med å gjøre det samme».
Dette har blitt viden tolket som en tilslørt trussel, men la tvilen komme Latif til gode: La oss bare si at han simpelthen bemerket muligheten for vold, ikke truet med vold, hvis karikaturene ble vist på NYU. Selv om det var tilfelle gjenstår et annet problem: Han spurte Saxton om å sørge for at ikke-muslimer endret sin adferd for å imøtekomme voldelige muslimer, heller enn å rette sin innsats mot voldsinnstilte muslimer og forsøke å få dem til å stoppe volden.
Og det har alt å gjøre med hva han sa mandag på CNN. Fordi her igjen sa han at det var opp til ikke-muslimer å legge rimelig merke til fredelige muslimer. Men hvor effektive eller hjelpsomme er disse fredelige muslimene når en av deres fremste eksponenter nekter å reise seg mot sine voldelige medtroende, og i stedet krever at ikke-muslimer innskrenker sin virksomhet for å imøtekomme dem? Hvis Latif virkelig er bekymret for at ikke-muslimer ikke tror på hans forsikringer om fred og moderasjon, så er dette grunnen: Hans manglende vilje eller evne til å reise seg mot «de radikale» kaster enten tvil over hans oppriktighet eller demonstrerer hans avmakt – og unnlatelsen fra moderate muslimer generelt av å gjøre noe effektivt for å imøtegå «de radikale».
Av Robert Spencer, styremedlem i Stop Islamization of America (SIOA), Frontpage Magazine 12.10.10. Oversettelse til norsk ved SIANs nettredaksjon.