Sekulære muslimer må velge side og de vet det.

Sekulære muslimer må velge side og de vet det.

Filmen til islam-kritikeren,forfatteren og den irakisk-fødte intellektuelle Walid al- Kubaisi som hadde premiere på Vika kino i Oslo den 25.november satt lyskasterne på  det muslimske brorskapet, grunnlagt av Hassan al- Banna i 1928 som er en sentral aktør i sunni-islamsk terror og okkupasjons ambisjoner for islam over hele verden. All ære til Walid al-Kubaisi for dette.

En artikkel av SIANs leder Arne Tumyr konkluderte også i SIANs nettavis 29.11. med at Walids film var ” En torpedo mot islam”, men at den også etterlot oss med mange spørsmål som bl.a. fraværet av en kritisk granskning av islamsk ekspansjon, og mangelen på en analyse av islams grunnlegger Muhammad ibn`Abdullah hos sekulære muslimer.Hvor er erkjennelsen av islams forfølgelse av ”de andre”, slavehold og dominans? Alt begrunnet i de islamske tekstene. (ikke i kristne). De sekulære muslimer omfavner,Voltaire,det vestlige demokratiet, opplysningstid, likestilling og ytringsfrihet. Fremfor alt målbærer de retten til å være kritiske stemmer i det landet de har fått opphold i, etter å ha flyktet eller kommet seg unna på andre måter, fra et muslimsk land. De er med andre ord ”en av våre” i en tid der posisjoner polariseres. Svaret på spørsmålet er trolig like enkelt som konsekvensene er dramatiske: Dersom sekulære muslimer (troende) skal vende det islamske okkupasjonsprosjektet ryggen så må de også ta et oppgjør med prosjektet og strategiens grunnlegger: Muhammad ibn`Abdullah. Grunnleggeren av krigsideologien islam, også kalt for profeten Muhammad. Det gjør man som bekjent ikke ustraffet, og det er nettopp dette som er demokratiets prøvestein eller skal vi si med islamistenes ideolog Sayd Qutub, dets milepæl, fra hans bok; Ma`alim fi-l-tariq : ”Milepæler” fra 1964. Ytringsfriheten som Walid al-Kubaisi og andre sekulære muslimer omfavner er ikke noe vi skal ta for gitt.  Den må kjempes for daglig, og det ligger lik i kjølvannet av denne striden også i nyere tid. Det er nok å nevne Theo van Gogh som ble drept av muslimen Muhammad Bouyeri i 2004, og drapsforsøket mot forlagsredaktør William Nygaard i 1993, en sak som nå gjenåpnes og der alle spor peker mot Iran. Altså shia-islam som ikke var på dagsordenen i Walids film, men en problemstilling som er like aktuell. Iran er Israels og dermed vestens hodepine nr. 1. Shia og sunna islam kan sloss seg imellom som vi daglig ser f.eks. i Irak, når de ikke samler kreftene til å drepe kristne i sitt eget land. Vi kan også nevne at den somalisk fødte Ayan Hirsi Ali lever med ”sverdet over hodet”. Det gjør også den amerikanske forfatteren og islamkritikeren Robert Spencer i USA. Har vi glemt Kurt Westergård i Danmark? Han med ”muslimen med bomben i turbanen?” Eller alle drapstrusler mot den svenske kunstneren Lars Vilks som spøkte litt med Muhammad ibn`Abdullah ved å tegne ham som en ”rondellhund” i 2007? En sentral Europeisk intellektuell og politiker; Geert Wilders som laget filmen ”Fitna” står fortsatt tiltalt for å ha ”fornærmet muslimer”. Lederen av ”Stop islamiseringen af Danmark” SIADs Anders Gravers og andre medlemmer ble i Danmark forsøkt drept i 2007 i et garasjeanlegg. SIAD er SIANs broderorganisasjoner. Saken ble aldri ordentlig etterforsket. Så mye for demokrati og yringsfrihet. Sekulære muslimer kan være nølende med å forlate islams strategi og dermed islam, av personlige, politiske og kulturelle grunner men kampen for demokrati og ytringsfrihet er våre milepæler. Med dagens utvikling kan de bli tvunget til å velge side. Å lese Ali Sina,s bok vil trolig gjøre det lettere for de sekulære muslimene å ta steget fullt ut: å forlate islam.

Rolf Eriksen