Islamisering og segregering av døde
Ingen særlover for muslimer, sa Siv Jensen med høy røst i en av sine taler. Ikke desto mindre er det nettopp det som er i ferd med å skje: Norske myndigheter arbeider med en lovendring som pålegger kommunene å opparbeide spesielle islamske gravfelt ved kirkegårdene – som er tilnærmet forholdene i Pakistan og i andre muslimske stater. Store ekstrakostnader blir det når kommunene må anlegge nye gravfelt som er i overensstemmelse med muslimenes krav. Derved får man her i landet en fullstendig islamisering og segregering av muslimer også ved gravlegging. Antallet muslimske begravelser i Oslo økte med 40 % fra 2008 til 2009. Nå har ikke byen flere spesielt tilrettelagte muslimske gravplasser igjen. Kommunen har måttet si stopp til utenbys muslimske henvendelser.
-Bare på Høybråten man har Oslo kommune ledige muslimske gravplasser. Nå må man ta fatt på opparbeidelse av nye felt – noe som blir meget kostbart – bl. a. fordi de døde skal vendes mot Mekka.
Det er vanskelig å forestille seg en kristen begravelse i islamske stater med fullt religiøst seremoniell, med kristne symboler og grav i vigslet jord. Samtlige i begravelsesfølget ville ha vært i livsfare. Mens myndighetene i islamske land bruker lovverket for å utestenge kristne ordninger, bruker norske myndigheter lovverket for å innføre islamske skikker.
Bakgrunnen for den nye situasjonen hva gravferd angår, er at Human-Etisk Forbund og Islamsk Råd Norge, har sammen med andre trossamfunns representanter i det såkalte ”Samarbeidsrådet for tros-og livssynssamfunn”, funnet at norske myndigheter i religions- og livssynsfrihetens navn må ivareta islamske ordninger ved begravelser. Det statlige Gjønnesutvalget bygget dette videre ut. Fornyings-, administrasjons- og administrasjonsutvalget har på denne bakgrunn foreslått endringer i gravferdsloven. Hovedinnholdet i endringene er:
*En faneparagraf som tydeliggjør at gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn.
*Muligheten for gravlegging i særskilt tilrettelagt grav styrkes.
*Tros- og livssynssamfunn likestilles når det gjelder å innføre seremonier ved åpning av ny gravlund/gravfelt.
*Gravferdslovens navn og begrepsbruk gjøres livssynsnøytral.
*Det etableres et kontaktforum vedrørende gravferd for de ulike tros- og livssynssamfunn i den enkelte kommune.
Det nye opplegget er som skreddersydd for Human-Etisk Forbund og for Islamsk Råd Norge, to livssyn som står i motstrid til hverandre, men som likevel har omfavnet hverandre i en felles kamp mot Kirken i denne saken.
De eneste i landet som har satt foten ned for nyordningen er sognerådet i Balestand. Sognerådet her mener at det nye forslaget er en nedvurdering av den kristne kulturarv i møte med andre tankesystemer og grupper som tilhører andre religioner og livssyn. Høringsuttalelsene til departementet tyder på at praktisk talt hele kirke-Norge gir sin tilslutning til islamiseringen av norske kirkegårder. Typisk for denne holdningen finnes i uttalelsen fra byråden for kultur og utdanning i Oslo, Torger Ødegaard, som skriver:
”Oslo er en by preget av stort etisk og kulturelt mangfold og Oslo kommune støtter departementets hovedgrep som gjenspeiles i de foreslåtte endringene av gravferdsloven. Siktemålet med endringene er at gravferdsloven får en mer allmenn karakter og avspeiler en multireligiøs og flerkulturell virkelighet.”
Byråd Ødegaard har nok ikke sans for at det han og mange andre karakteriserer som ”en multireligiøs og flerkulturell virkelighet” – i realiteten er en lovlig tilrettelagt islamsk undergraving av norsk virkelighet.
Det er ikke det norske folk som skal tilpasse seg regler og lover slik at de tilfredsstiller islamske krav – tvert imot er det muslimene som må tilpasse seg vårt regleverk.
Gang på gang viser det seg at dersom myndighetene manner seg opp og setter foten ned for muslimske særkrav ved å vise til gjeldene lov og forskrifter, aksepterer muslimene det. Den samme situasjonen har vi i denne saken. Muslimene satte fram krav om at de døde skulle begraves uten kiste, men der viste kirkegårdsbestyrerne til gjeldende gravferdsforskrift som krever at de døde skal legges i kiste – noe som muslimene har måttet akseptere.
Muslimer må kunne gravlegges på norske kirkegårder/gravlunder på lik linje med norske borgere, samtidig som de står helt fritt til å instituere egne seremonier ved gravferd. Slik må det være for kristne, human-etikere og muslimer – kort sagt: En lovordning bør gjelde også her for alle norske borgere, uten særlover for muslimer. Her må vi gi vår tilslutning til Kristiansand kirkelige fellesråd som skriver: ”En vil understreke betydningen av fortsatt å ha gravlegging på samme gravlund for alle innbyggere, uavhengig av tro og livssyn.”
En naturlig konsekvens av særordninger for muslimer ved gravferd, er at man får inn i lovverket også særbestemmelser for muslimer innenfor helse- og omsorgstjenesten, kulturlivet og en rekke andre områder i samfunnet der det tas hensyn til muslimenes religiøst begrunnete krav.
SIAN mener:
Religionsfriheten gir enhver rett til å tro på det man ønsker, som en privatsak, men gir ikke rett til å utføre ritualer eller handlinger som strider mot landets etablerte lover eller verdier. Herunder vises det også til Grunnloven og FNs menneskerettighetserklæring. Vårt åpne demokrati er meget sårbart for den pågående trinnvise snikislamisering.
Forsøk på å integrere det norske samfunnet, eller deler av det, under islamske tradisjoner betraktes som uvennlig handling, og skal avvises. Krav om særrettigheter under henvisning til religiøs tro ansees som uberettiget.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
Leder