Aftenposten fordømmer de som fronter avisens mening
Brunskjorter var kallenavn på Sturmabteilung (
SA), de paramilitære «stormtroppavdelingene» til det tyske nasjonalsosialistiske parti som med vold og terror brøt ned det tyske demokratiet i 1930-årene, men verken Aftenposten eller andre aviser slo alarm. Alle «de kloke» forsikret oss om som tilhørte «allmuen» – at SA var bare en liten ufarlig avdeling som ikke hadde noe med nasjonalsosialismen å gjøre og som opererte på egen hånd. Aftenposten brukte lørdag 15. desember prisverdig seks sider for å informere om islamske ekstremister - vår tids «brunskjorter». Men på samme måte som avisen i 1930-årene førte sine lesere bak lyset – skjer det samme i vår tid. Redaktør Harald Stanghelle lar oss forstå at de islamske ekstremistene har intet med islam å gjøre. Stakkarslige Aftenposten viker unna. Redaksjonsledelsen vet at de islamske ekstremisters inspirasjonskilde og lærebok er Koranen. Redaktøren vegrer seg og tør åpenbart ikke å ta konsekvensene av sin egen visdom. Han skrev nemlig en gang fritt sitert: «Det finnes epoker i en nasjons liv da konfrontasjon er forutsetning for en ærlig dialog». Aftenposten vil ikke, kan ikke, tør ikke ta denne konfrontasjonen – enda situasjonen er overmoden.
I
Jeg skal ikke strø salt i Aftenpostens historiske og ideologiske sår ved å gå nærmere inn på avisens unasjonale holdning i forhold til nasjonalsosialismens ragnarokk. Men det må være tillatt å påpeke at til tross for at det under Hitlers oppblomstringsperiode var hyllemeter på hyllemeter med bøker – og vitneprov i hopetall – som avdekket nasjonalsosialismens ondskap – valgte avisen å formidle et beroligende budskap til leserne om det som foregikk i Tyskland.
I Aftenpostens magasin nr. 23 2007 hadde avisen en flere siders reportasje der journalisten i positive og underdanige vendinger refererte «som den første avis» fra et møte i Det europeiske fatwarådet. Her ble rådets leder, holocostfornekteren og den islamske terrorist-oppildneren, Yusuf Al-Qaradawi, omtalt som en «sprenglærd mann». Her fortelles, ganske så frastøtende at «Qaradavi er en mektig mann som kan mobilisere millioner av muslimer i Europa i løpet av noen timer.»
På samme måte som avisens medarbeider ikke stilte nærgående spørsmål til bøllene som vise ham rundt i konsentrasjonsleirene på 1930-tallet, spurte ikke Aftenposten i 2007 Qaradawi: Hva med utsletting av Israel? Hvorfor dødsstraff for homofili? Hvorfor drepe de som skifter religion? Dere tillater steining av kvinner der det er mistanke om et utenomekteskapelig forhold? Hvorfor kan ikke muslimske kvinner gifte seg med ikke-muslimske menn?
Nei, ikke noe «kontroversielt». Her var det bare godord å formidle fra det islamske terrorregimet – på samme måte som da godordene fra vokterne i konsentrasjonsleirene gikk i trykken i Aftenposten for 75 år siden.
Nå er det en gang slik at de som formidler et ondt budskap også kan glimte til med noe godt – slik også med Aftenposten. Den 02.06.08 skrev avisen: «Menneskets tro må vi og skal vi ha respekt for, men en religion kan ikke brukes for å undertrykke, forfølge, ja til og med ta livet av andre mennesker»
Hadde redaktøren tatt konsekvensen av dette synspunktet hadde vi fått i avisen en analyse av islams ondskap – og vi hadde fått en fordømmelse av islams volds- og drapstrusler overfor ikke-muslimer. Dessuten ville det ha kommet et forslag om et forbud mot de islamske ekstremisters lærebok: Koranen.
Imidlertid er det NDL og SIOE som med sitt budskap på demonstrasjonen lørdag 15. desember tar avstand fra det som Aftenposten også tok avstand fra for 4 år siden, men så skjer dette: I en lederartikkel mandag 17. desember har avisen en eneste fordømmelse av de som nettopp motarbeider en religion som «brukes for å undertrykke, forfølge, ja til og med ta livet av andre mennesker.»
Kanskje Nobelkomiteen får et forslag fra politisk redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle, sålydende: Islam er fredens religion og bør tildeles Alfred Nobels fredspris neste år.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
Leder