Jan Bøhler: Det handler om ulik kulturell bakgrunn. (Foto: Politiforum)
Angrep på muslimene i Groruddalen er angrep på meg og det norske folk!
I Groruddalen er norske etniske borgere fordrevet, tusenvis av muslimer har flyttet inn og styrer det meste i dalen. Islamiseringen har kommet lengst i dette området av landet vårt. Ungdomsaktivitetene preges av kriminelle gjenger – politiet kvier seg for å gripe inn. Den velmenende idealisten og sosialisten, Arbeiderpartiets stortingsrepresentant, Jan Bøhler, har i alle år forsvart miljøet i Groruddalen. Han har bortforklart at det er invasjonen av muslimer og deres måte å leve på som er årsaken til det norske forfallet i området. Sant skal sies - Bøhler har hatt noen kritiske bemerkninger til «Fargerikt fellesskap» - såpass kritiske at han er blitt kalt rasist. Fra den annen side er han karakterisert som innvandrervennlig. Nå har Bøhler skrevet bok. Den forsmaken han gir til beste i et intervju med Aftenposten, tyder på at politikeren Jan Bøhler har det vondt - han er i ferd med å forskreve seg. Han er tydeligvis rystet over at foreldre henter barna fra fotballtrening og andre aktiviteter, fordi de anser det for utrygt at de skal gå hjem alene. Bøhler nekter å erkjenne at det er islam og muslimene som gjør livet ulevelig for norske borgere i Groruddalen.
På Arbeiderpartiets landsmøte i april 2011 sa daværende partisekretær Raymond Johansen : «Islam er Norges nest største religion og angriper man muslimer, er det også et angrep på meg og alle nordmenn» . Landsmøtedelegatene reiste seg og klappet taktfast. Trolig var Jan Bøhler deltaker i denne politiske farsen. Selv om utviklingen de ni årene som har gått siden den gang viser at SIAN har hatt rett, fronter Bøhler ingen islam-kritikk.
I Aftenpostens intervju fikk Bøhler dette spørsmålet:
Mener du fremdeles at problemene i Groruddalen kan knyttes til innvandring?
Han svarer: «Jeg vil ikke si det sånn. Det handler om ulik kulturell bakgrunn. Men jeg mener at når vi bor så tett så er vi avhengig av disse verdiene om plikt og rett, foreldreansvar og respekt for politi, vaktmestre, lærere. De må være felles for alle.»
Bøhler tier om hvem og hva i forhold til ulik kulturell bakgrunn. Han kan ikke si som sant er at det er islam og muslimer som ødelegger. Hadde han vært på jakt etter den ekte islamske holdning til parolen «plikt og rett» kunne han ha lyttet til islam-lærde Nora Sunniva Eggen som sier: «Men at jeg skulle forplikte meg moralsk overfor Norges Lover fremfor Koranen eller føle en ideologisk lojalitet til Norge (eller et hvilket som helst annet lands) fremfor islam, det vil aldri skje. Jeg finner meg ikke i å bli presset til å anta FNs erklæring om menneskerettighetene som en slags kvasi-religiøs overbevisning, eller til å sette Norges Lover over det som er min dypeste tro.»
Det har åpenbart null verdi for Bøhler at Europarådet etter fem års utredninger i ulike komiteer konkluderte med at islam er i strid med demokratiet og menneskerettighetene. Dermed står islam også i motstrid til norsk lov og rett. Hvor står Bøhleri denne sammenheng? Han vet åpenbart ikke hvor han hører hjemme.
En annen godtroende sosialist og tilhenger av «Fargerikt fellesskap», Rune Gerhardsen, skrev: «Jeg tror vi kan hente mye ut fra et flerkulturelt samfunn. Men forutsetningen for å få dette til er jo at de som kommer hit respekterer lov og rett i Norge. At de respekterer det som er normer og verdier i vårt land.»
Ja, nettopp, men når vil disse to politikerne, sammen med sine kolleger i det politiske miljø, erkjenne at de grunnleggende forutsetningene for «Fargerikt fellesskap» ikke er til stede? En dag vil de si som AngelaMerkel og en rekke andre samfunnsbevisste mennesker: Det multikulturelle samfunnet har spilt fallitt!
Arne Tumyr
r