Angrepet på Libya handler om olje!
Etter opprøret mot diktatoren ”Afrikas gale hund” Muhamar al Gadafi har Libyas oljeproduksjon blitt redusert med omlag 2/3 fra produksjonen av 1,6 mill. Fat olje pr. dag til omlag 0,5 millioner. Koalisjonsstyrkene ledet av bl.a USA og Frankrike der Norge også lydig har funnet sin plass i folden er ikke i Libya for å forsvare menneskerettigheter. De er der for å få ytterligere kontroll over oljeproduksjonen.
Tjener angrepet på Libya Norges interesser? Svaret mitt er nei. Fremmer det islamisering? Svaret er ja. 6 av Norges 57 F-16 fly sendes på mandag til Middelhavet sammen med militære støttepersonell med erfaring fra Afghanistan. Hva skal de kjempe for?
Demokrati i et land som ikke har noen demokratisk bevegelse eller tradisjon? Et land der all demokratisk virksomhet med bl.a. rett til å etablere partier har vært forbudt siden beduin-terroristen al-Gadafi tok makten i 1969? Vi snakker om et land styrt av klaner og ikke av demokratiske bevegelser. Konsekvensene av et regimefall i Egypt betyr problemer. I Libya blir det enda større problemer.
Ingen liker al-Gadafi som bl.a. stod bak terroangrepet på Lockerbie i 1988 der totalt 270 mennesker ble drept, men mye tyder på at resultatet av koalisjonsangrepet på Libya kan bli stygt. Uansett utfallet vil vi se økt anarki og et vakum som islamistene kommer til å utnytte.
Dette handler som i Irak om olje, ikke menneskerettigheter. Det er i Norges nasjonale interesser og holde seg utenfor denne krigen. La muslimene gjøre opp seg i mellom. Tilby humanitær hjelp om nødvendig, men hands off – militært. Etter al-Gadafi hva får vi da? Trolig en langvarig borgerkrig enda verre enn den som ble resultatet etter forrige gang USA gjorde noe dumt. Som å fjerne despoten Sadam Hussein i Irak med angrepet i 2003. Han var utvilsomt en diktator med mye blod på hendene men han klarte å holde landet nogenlunde samlet, og kristne hadde faktisk relativ stor frihet. Hva som kom etter vet vi, uttallige terroraksjoner både fra sunni og shia siden. Samt en flyktningestrøm av muslimer ( de er nemlig prioritert, ikke kristne) til Europa som på sikt bidrar til destabilisering av Europa.
Når det gjelder angrepet på Libya så skal vi ikke undervurdere al-Gadafis evne til å mobilisere tilhengere brukt bl.a. som levende skjold på vitale og symbolske områder for den Libyske nasjonen. Det som nå har startet som et forsøk på å innføre flyforbudssone over Libya kommer etter all sannsynlighet til å utvikle seg i retning av kaos og styrking av de islamistiske kreftene når de arabiske folkemassene snur og vender seg mot det vantro vesten som angriper et muslimsk land når libysk blod kommer på vestlige hender. Dette vil bli brukt for alt det som det er verdt i propagandakrigen og i Jihad mot vesten. Allerede nå ser vi tegn til splittelse i den arabiske liga som i bunn og grunn aldri har klart å bli enig om noe som helst annet enn å ødelegge Libanon på 70 tallet gjennom Kairo avtalen som gjorde det mulig for palestinsk milits å okkupere Libanon, drepe kristne og bane veien for Hizbollah. Libya har en annen historie men vesten burde ha lært etter at USA finansierte og trente Taliban som kjempet mot det Sovjet-støttede regime med kommunisten Mohammad Najibulla og vant i 1992. Winston Churchill uttalte engang i løpet av den 2. verdenskrig at: ” Du kan alltid stole på at amerikanerne gjør det riktige. Etter at de har prøvd alt mulig annet.” Mon det.
Rolf Eriksen