Islam skal seire over hele verden. De vestlige demokratier har spilt fallitt - det er bare «Profeten», Koranen og Alla som viiser den rette vei.
Antirasistene er som hirden!
Den 16. januar 1979 var de samlet til demonstrasjon på Universitetsplassen i Oslo – de var der «alle de kloke»: Tidligere justisminister Odd Einar Dørum, journalist i VG Erling Bø, odelstingspresident Jacob Aano, AKP (m-l)-leder Finn Sjue og mange flere fra den politiske venstreside. De krevde at Vietnams frigjøringshær skulle trekkes ut av Kampuchea, slik at Pol Pot kunne fortsette folkemordet. Med bl. a. kjøttøkser ble 1,7 mill. mennesker bokstavelig talt hakket ihjel. Titusener nordmenn støttet Stalin-regimet som drepte 30 millioner mennesker. Einar Gerhardsens sa i sin Kråkerøy-tale 29. februar 1948 at kommunismen er en fiende av «det norske folkets frihet og demokrati». Hundretusen nordmenn gikk i tyskernes tjeneste. Etter krigen ble 50.000 straffet for landssvik. De hadde støttet nasjonalsosialismen og Hitlers krigsvanvidd som tok livet av 25 millioner mennesker (militære tap - totalt 72 mill.) Regjeringen, Stortingetirken, Ola og Kari støtter i vår tid et regime som i løpet av snart 1400 år har overfalt, myrdet og drept anslagsvis 270 millioner mennesker. Grusomhetene bare fortsetter. Over tre kontinenter har «de troende» som fronter «fredens religion» begått folkemord og massakrer med overfall, halshugging, vold og plyndring. Islam er skyldig i 90 prosent av verdens blodige kriger. I vårt land var der mange medløpere som støttet Adolf Hitler, Josef Stalin og Pol Pot, men det blir paranteser i forhold til at det norske folk lar seg forlede til å støtte et islamsk diktatur – som uten sammenligning med kommunismen og nazismen – er den største katastrofe og tragedie for menneskeheten. Er de som forsvarer islam av samme støpning som de som forsvarte nasjonalsosialismen, kommunismen og Pol Pot? Gjør våre politikere seg skyldige i Norgeshistoriens største og verste politiske feilvurdering?
Hirden – landssvikernes militante fylking under okkupasjonen – gikk i sine svarte uniformer til angrep på alle som kjempet for demokrati, frihet, konge og fedreland. Er det den samme hirden – i vår tid forkledd som «antirasister» – som angriper SIAN? Enten vi er på gateplan, på diskusjonsmøter blant studenter, politikere eller i kristne organisasjoner – så blir vi karakterisert som «høyreekstremister», «rasister» eller det som verre er: Ifølge Antirasistisk Senter oppfordrer SIAN til vold og folkemord og må derfor forbys.
På overflaten er det meste på plass i «Det nye Norge» – men under ligger en tikkende bombe som er islam-nazisme, islam-kommunisme og islam-Pol Potisme – der muhammedanere etter Profetens anvisninger skjærer strupen over på alle som ikke underkaster seg barbariet.
«Vi er alle sosialdemokrater», lyder en fanfare-frase, eller som Jan Egeland formulerer seg: «Vi er alle Abrahams barn». Felles for disse «barna» er imidlertid at de ideologisk, politisk og etisk ikke bare støtter det islamske despoti – de medvirker aktivt til utbredelsen og dermed en mulig borgerkrig.
Redaktør Amir Taheri skriver i boken «Hellig krig»: «Hvis den rettroende muslim ikke har tilstrekkelig makt til å gjennomføre islam her og nå, må han bruke flere utviklingstrinn. Han må fremme islam gjennom propaganda. Midlene kan omfatte alt fra løgn til taktiske tilbaketog for å forberede nye angrep, etablering av koranskoler, ja til og med snikmord...»
«Verden trenger islam som nytt lederskap. Det vestlige system har utspilt sin rolle. Islam inngår ikke fredsavtaler med mindre fienden underlegger seg islams autoritet (Sayyid Qutb i boken «Milepæler»)
Basim Ghozlan, imam og forstander for Det islamske forbundet, skriver i Aftenposten: «....vi har bare en ting i vente, krig».
Imam Akmal Ali gjør som alle andre «gode muslimer», stopper enhver islamkritikk.
Det er disse kreftene politikerne krever at folket skal støtte. Vi skal tilpasse oss «våre nye landsmenn».
Etter over 30 år er det ikke bare en liten flokk «kloke» kvinner og menn fra den politiske venstreside som står på Universitetsplassen med krav om frihet for Pol Pots ondskap – hele plassen er overfylt av «flerkulturelle borgere» som krever fritt leide for det islamske tyranni. De går til angrep på SIAN som vil bekjempe barbariet.
På samme måte som frihetskjemperne under krigen hadde bred støtte fra en underkuet folkeopinion, har SIAN åndsfellesskap med en stor del av det norske folk som også i vår tid må tie med sin frustrasjon. Dette til tross – stadig flere innser at de er ført bak lyset av et «politisk korrekt» flertall.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
Leder