Både rasister og SIAN har samme rettigheter som Rødt

Sofia Rana sin iherdige innsats for å frata mennesker sine menneskerettigheter har gitt henne mye spalteplass i anledning SIAN sin rett til å benytte biblioteker som møteplass. Sist i Vårt Oslo 6.7.20.

Et usjarmerende trekk ved Rødt er tilbøyeligheten til å praktisere de totalitære sidene ved sitt tankesett, og kreve dem implementert i det norske liberale demokrati. Men man kan ikke få både og.

Fordi Rødt ikke unner andre den frihet de selv krever å nyte, ser vi stadig at partiets kadrer utøver politisk påvirkningsvirksomhet med virkemidler som ikke er politikere verdig.

Sofia Rana har vært aktiv i kampanjen for å nekte SIAN adgang til bibliotekene, noe som gjorde at biblioteksjefen avlyste av sikkerhetsgrunner.

Det var ikke SIAN som truet sikkerheten.

Rana omtaler seg selv som pressekontakt for Antifa, en voldelig venstreekstrem sammenslutning som bedriver regulær terrorvirksomhet.  Hun bedriver personsjikane mot folk hun ikke kan overvinne med argumenter.

Rødt har ofte postulert at sårbare grupper må skånes for følelser og inntrykk som er en naturlig del av det å leve i et demokrati. Realiteten er at krenkelse er en forutsetning for at vår samfunnsform skal fungere. Når den krenkede skal ha vetorett, er vi i realiteten blitt en shariastat. Dersom Rana virkelig er hva hun utgir seg for, bør hun vegre seg for at Norge kommer dit, jamfør Khomeinis håndtering av kommunistene som hjalp ham til makten, og folkemordet på kommunistene i Indonesia. 

Debatten om hvem av innbyggerne som skal omfattes av menneskerettigheter og grunnlovsvern har vært omfattende de siste måneder. Hverken Rødt, jeg, ansatte eller brukere på bibliotekene har rett til å kreve særbehandling, eller å kreve at politiske meningsmotstandere ekskluderes fra offentlige arenaer.

At jeg er dømt for å ha skrevet noe jeg beviselig ikke har skrevet, i en dom som statsmakten nekter meg å få ankebehandlet, er et dårlig argument for å frata meg mine lovgitte rettigheter. 

Rødt blander inn Hells Angels og Motstandsbevegelsen, som naturligvis må få nyte de samme menneskerettigheter som kommunister og SIAN medlemmer.  Rødt blander inn pornofilmvisning. Dette har vi et fungerende lovverk som regulerer, så det er ikke en aktuell problemstilling. I det hele tatt preges Rødt sine mange utspill av at de ikke har hverken faktum eller lovverket på sin side. 

Rødt lever i George Orwells «Animal Farm», der noen er likere enn andre. Rødt anser det som uproblematisk at de selv med dette forslaget (og øvrig adferd) krenker menneskerettighetene og bryter grunnloven.

Deres argument er at muslimer føler seg utrygge av å risikere å se en politisk meningsmotstander. Denne logikken går bare én vei. Folk som meg, som blir utrygge av å omgås med og bli fysisk angrepet gjentatte ganger av politiske meningsmotstandere med kommunistisk og islamistisk verdigrunnlag - hvis tankesett har påført hundrevis av millioner mennesker en for tidlig død - begunstiges ikke med omsorg fra Rødt. 

Denne gangen er det bibliotekene Rødt vil nekte oss. Tidligere har en sentral antirasistisk organisasjon tatt til orde for at vi ikke skal få oppholde oss i gatene.  Rødt har iverksatt en rekke lokale tiltak for å vedta direkte lovstridige politivedtekter og retningslinjer i norske kommuner.

Rødt sitt politiske prosjekt vil ikke stoppe med demonteringen av plattformene for demokratiutøvelse. De kreftene Rødt representerer vil rive i filler samfunnet og bygge en utopi på ruinene. Den totalitære adferden som venstreradikale grupperinger fremviser utgjør en uhyre farlig splittelse og polarisering av grupper i samfunnet vårt. Rødt sin ordbruk vitner om skadelige holdninger og disse vil kunne oppfattes å legitimere aktive straffbare handlinger.

 Fun fact:

Det debattinnlegget som Sofia Rana her fikk publisert på Vårt Oslo er så usaklig og preget av fravær av kvalitet at sosialistavisen Dagsavisen valgte å ikke publisere det (etter at de først hadde bedt meg om å sende inn et tilsvar forut for planlagt publisering). Kommunistene har skrevet mange titalls artikler om biblioteksaken i år, alle like maniske og preget av forakt for lov og rett.