Bibliotekets avvisende holdning til SIAN går til sivilombudsmannen?

Sorthe med
SIAN i den
sorte gryte

Kulturdirektøren i Kristiansand, Stein Tore Sorthe, har vunnet fram i kommunens kulturstyre - der han fikk et vedtak - som på den ene siden hyller ytringsfrihet, åpenhet, debatt og fri flyt av informasjon på folkebiblioteket - men som på den andre siden setter kroken for SIAN på bibliotekets dør - for å hindre at nettopp disse verdiene kommer til uttrykk. Kulturdirektør Sorthe innbød kulturstyret til å vedta et for ytringsfriheten helsvart vedtak - han puttet ingrediensene i den sorte gryte - og Sorthe fikk sin sorte vilje. Her blir det kanskje velsmakende mat for Sivilombudsmannens stab.

Møtet startet på en spesiell måte. En av møtedeltakerne, en godt voksen mann - som med kroppsspråk og væremåte utstrålte ekstrem selvsikkerhet - ga seg til å pakke ut et helt «middagsmåltid» - for deretter i ensom majestet å gafle i seg svære mengder med «fast food»!! Mannen ga seg god tid under mimikken: Nå spiser jeg - det er min måte å markere meg på i dette forum!
Det er åpenbart at dersom folkevalgt skiftarbeider Armand Hansen alene hadde satt seg ned i en bystyresal og slurpet i seg en diger porsjon fiskesuppe - da ville møteledelsen ha funnet det upasssende.
Hvem var så denne mannen som så suverent kunne sette seg utover vanlig møte-folke-skikk? Normalt er det ingen representanter i et kulturstyre som setter seg til å spise en «personlig middag». Det merkelige var at ingen reagerte - møteleder, Harald Sødal fra Krf, gjorde som om han ikke så noe til mannen som gaflet i seg.
Etter hvert viste det seg for uinnvidde, at det var en stooooooor mann som satt og spiste - en stjernetopp fra akademia! Vi hadde nemlig foran oss tidligere rektor ved Universitetet i Agder, den profilerte Ernst Håkon Jahr!! Selvfølgelig måtte denne store mann få markere seg som det passet ham. Kongen hadde, må vite, utnevnt 25. november 2008 Jahr til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats som forsker og institusjonsbygger.»
Jahr er nå i Kulturstyret i Kristiansand som Arbeiderpartiets medlem - der han var blant dem som vendte tommelen ned for ytringsfriheten - stikk i strid med alle frihetsverdier akademia står for. Jahr var blant dem som stemte mot at SIAN skulle få avholde sitt møte.
Den tidligere universitetsprofessor Ernst Håkon Jahr, nå kultur-Arbeiderparti-politiker light, la imidlertid for dagen betydelig åndsfrihet i sitt innlegg i kulturstyret. Han var mot biblioteksjefens avgjørelse, men han ville stemme for på det formelle grunnlag - at det var bibliotekets ledelse som hadde avgjørelseskraften. Han forholdt seg altså som «anbefalt» av Henrik Ibsen: «Jeg faar vel følge dem på ferden,-/ men protesterer for Alverden.»
Tragisk for akademia - tragisk for Ernst Håkon Jahr - som sviktet en grunnleggende frihetsverdi til fordel for et formelt politisk parti-anliggende.

Forskjellsbehandling
Biblioteksjefen i Kristiansand, Anne Kristin Undlien, nekter SIAN å ha noe møte på biblioteket - med denne begrunnelsen: «Formålet til organisasjonen SIAN og opplegget for deres planlagte opplysningsmøte 27. februar, er etter biblioteksjefens syn ikke i samsvar med de verdier som Kristiansand kommune og Kristiansand folkebibliotek skal legge til grunn for sitt virke...»
Tør vi be om en nærmere begrunnelse - ikke forblommende fraser - men en konkret grunngiving slik forvaltningsloven krever.
En islamsk organisasjon har tre ganger hatt utstilling på biblioteket og har én gang hatt opplysningsmøte - nøyaktig over samme lest som det påtenkte SIAN-møtet. Denne grenen av islam (Ahmadiyya Muslim Jamat) bygger på islams religiøse-politiske læresystemer - (Koranen og sharia) - som står i motstrid til menneskerettighetene og norsk lov. Biblioteksjefen mener åpenbart at dette, i motsetning til det SIAN står for, er verdier biblioteket kan akseptere.

Formålsparagrafen parkeres
På Kristiansand folkebibliotek har man de siste årene sluppet til foruten muslimer en rekke kristne organisasjoner med bl. a. Domkirkens barnekor, Det Norske Bibelselskap og mormonske misjonærer. Mens Undlien parkerer folkebibliotekenes formålsparagraf, fremmer hun åpenlyst bibliotekets møte- og arrangementsvirksomhet inn i irrasjonalitetens sfære.
Det kan neppe herske tvil om, ut fra den nye formålsparagrafen for folkebibliotekene, at et opplysnings- og debattmøte som omsøkt av SIAN ville ha passet på biblioteket som hånd til hanske. Dette går klart fram av den nye loven for folkebiblioteker.

Departementets forslag
«Departementet slutter seg til at bibliotekenes uavhengighet er viktig for å fylle funksjonen som en demokratisk arena, som skal være tilgjengelig for alle. Dette aspektet ved folkebibliotekenes funksjon bidrar til å oppfylle retten til ytringsfrihet, blant annet nedfelt i Grunnloven § 100, som pålegger staten å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Det bør være klart at ingen skal kunne legge føringer på aktiviteter ved et folkebibliotek, eller innholdet i et folkebiblioteks programmering. Et folkebibliotek skal være et sted for alle kommunens innbyggere, uavhengig av politisk ståsted, religion og sosial bakgrunn. Det presiseres at folkebibliotekene skal være uavhengige arenaer for offentlig samtale og debatt.»
Det er disse holdningene biblioteksjefen, kulturdirektøren og kulturstyret har satt til side.

Ikke så lurt likevel?
Biblioteksjef Undlien kom muligens til at begrunnelsen for avslaget til SIAN var kanskje ikke så bra likevel, for i en samtale med avisen Fædrelandsvennen var det ikke snakk om at SIAN er på kollisjonskurs med bibliotekets verdier. Det heter i artikkelen den 27. februar: «Biblioteksjef Anne Kristin Undlien fastholder at det var ensidigheten i arrangementet som gjorde at hun nektet SIAN å holde møte, ikke andre forhold.»
Biblioteksjefen har imidlertid ingen problemer med «ensidigheten» når muslimer agiterer for islam. Kan man kalle det likebehandling?

«Plaster på SIAN's sår!»
Etter planen skal SIAN nå få «plaster på såret» idet Kristiansand folkebibliotek arbeider med et debattmøte der undertegnede skal få sitte i panelet - (tenk det, Hedda!) Det blir imidlertid ikke lett for Undlien å få en imam til å stille opp. Akmal Ali i Muslimsk Union Agder vil over hodet ikke ha noe med SIAN å gjøre. Han gikk til angrep på oss ved en anledning der han beklaget seg over at vi ikke viste respekt overfor hans religion. Hvortil han fikk dette svaret: Skal vi respektere steining av kvinner?
Muslimer så vel som muslim-sympatisører vet at skal de stille opp mot SIAN og forsvare islam må de nærmest argumentere for at jorden er flat.
Biblioteket må nok slite for å finne noen som vil sitte sammen med undertegnede i et panel!

Kulturdirektøren aktør
Enda kulturdirektør Stein Tore Sorthe skriver at det er formålsparagrafen i bibliotekloven som styrer bibliotekets arrangementsprofil, en lov som jo nettopp åpner for foredrag og debatt - får direktøren seg til å kreve sensur. Sorthe vil åpenbart ikke ha noe av at muslimer i byen kan føle seg «krenket».
Kulturdirektøren skriver: «Folkebiblioteket skal speile det flerkulturelle samfunnet for hele befolkningen i Kristiansand, og få fram et nyansert og flerfrasettert bilde. Det er dette flerfrasetterte bildet biblioteksjefen har liten tro på at Stopp islamiseringen av Norge kan ivareta med sitt møte om «Islam - en trussel?»
På møtet er det avsatt tre kvarter til foredrag og like lang tid til fri debatt. Her kunne både biblioteksjefen og kulturdirektøren vært til stede og kanskje bidratt til en «flerfrasettert debatt».
Muligens hadde Stein Tore Sorthe på SIAN's møte fått utvidet sin horisont – etter som han i sin innstilling blir en tvilsom politisk aktør: Kulturdirektøren skriver nemlig: «Islam blir håndhevet og praktisert på ulik vis, slik også kristendommen blir.» Ja, nettopp, i en rekke kristne land drepes de som faller fra sin kristne tro og homofile henges. Kulturdirektøren mener åpenbart at kristendom og islam er hipp som happ.

Lovbrudd på lovbrudd
Ikke minst betenkelig er det at biblioteksjefen og kulturdirektøren - med kulturstyret som overordnet organ - i denne saken har begått lovbrudd på lovbrudd.
Forvaltningsloven stiller nemlig visse krav til saksbehandlingen. Som klager har SIAN ifølge loven rett til å få vite:
-Hvordan vil Kristiansand kommune forklare bruddet på prinsippet om likebehandling?
-Hvordan vil Kristiansand kommune - v/biblioteksjef og kulturdirektør forklare at de - stikk i strid med biblioteklovens formålsparagraf - blokkerer ytringsfriheten?
- Hva er det ved SIAN som er uakseptabelt - og på hvilket grunnlag?
- Hvilke lover og forskrifter er det man henviser til når søknaden til SIAN avslås?
I forvaltningslovens kapittel 5 er det forbud mot forskjellsbehandling. SIAN er blitt utsatt for forskjellsbehandling idet muslimer fikk holde et pro-islamsk møte - SIAN fikk nei til å holde et anti-islamsk møte.
Det kommunale organet (i dette tilfellet biblioteksjefen) har plikt til å gi en skriftlig redegjørelse for de vurderinger og hensyn som ligger til grunn for vedtaket. Professor Anders Frihagen skriver: «For forvaltningsorganet vil grunngivningsplikten medføre at de i større grad tvinges til å tenke gjennom alle sider ved saken. Det sikrer at avgjørelsen skjer etter en allsidig vurdering av forholdet.»
Etter § 25 skal begrunnelsen kort nevne de omstendigheter som har vært avgjørende for vedtaket. Her gjelder både faktiske forhold og rettslige vurderinger. Dersom forvaltningsorganet forholder seg til forskrifter, kan organet ikke vise til programmessige, uapproberte velmenende kommunale viljeserklæringer. Det heter i lovkommentarene at er «en sak særlig viktig, kan det også være på sin plass å grunngi vedtaklet særlig grundig».
I denne saken var ikke grunngivningen bare særdeles overfladisk - den var også motstridende idet biblioteksjefen i sitt avslagsbrev oppga «verdikollisjon» som grunn til avslaget, mens hun til avisen sier at avslaget skyldes «utelukkende møtets ensidighet».

Det dobbelt triste i denne saken er at byens folkevalgte i kulturstyret, bortsett fra FrP og Pensjonistpartiet, frontet en unnfallende prinsippløshet i et spørsmål som handler om grunnpilarene i vårt samfunn. Ved å formalisere problematikken og knytte ansvaret til biblioteksjefen - stenger de folkevalgte for de viktige spørsmål SIAN har reist.
Tredobbelt trist er det at heller ikke tidligere rektor ved Agder Universitet, Ernst Håkon Jahr, sa ja til ytringsfrihet og likebehandling. Han talte for, men stemte mot. «Vi kan ikke se at det er noen god grunn for å nekte SIAN å avholde sitt møte som omsøkt.» Slik lød forslaget som ble nedstemt. Dermed trampet kulturstyret i Sørlandets hovedstad ytringsfriheten under fot.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
Leder