Dagen: Som kristne er vi kalt til å elske muslimer, men ikke til å elske islam

Det heter videre i artikkelen: «Det er viktig at vi som kristne tenker over hvordan vi formidler standpunktene våre. Dypt engasjement er naturlig i store og viktige verdispørsmål. Når man opplever at det skjer alvorlige og skjebnesvangre endringer i samfunnet, er det så alt for menneskelig å miste besinnelsen. La oss minne om Jesu ord til disiplene en gang de var forarget. I en samaritansk landsby ble de nektet husly, og Jakob og Johannes spurte: «Herre, vil du at vi skal by ild fare ned fra himmelen og fortære dem?» Jesus talte strengt til disiplene: «Dere vet ikke hva slags ånd dere er av», sa han. «For menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse.»

Det ble en livlig kommentarvirksomhet der bl. a. undergegnede deltok. Her gjengis synspunktene:

Arne Tumyr
Er det mulig å være kritisk til økt islamsk innflytelse i vestlige land, uten å være kritisk til muslimer?
Er det mulig å være kritisk til nazismen uten å være kritisk til det nazistene står for?
Måtte vi ikke i årene 1939 til 1945 nedkjempe nazistene før vi kunne forholde oss til dem som medmennesker - og tyskere?
Dersom vi skal gjøre vel mot, elske og velsigne alle som hater og forfølger oss – får vi et samfunn som domineres av banditter, despoter og IS-«krigere».
Burde vi ha velsignet og gjort vel mot Hitler, Stalin – og Pol Pot?
Religiøs etikk holder ikke som ideologiske bærebjelker i et humanistisk sekulært samfunn.

May-Britt F Tjomsås
La oss ikke glemme at de fleste muslimer ikke har hatt noen mulighet til å velge sin tro i systemene de kommer fra. Det er ikke uten grunn at Jesus i disse landene må fremstå i syner og drømmer for å vise dem hvem Han er. Når de kommer til vårt land, har de i hvert fall litt større mulighet til å velge. La de se at vi praktiserer Jesu bud om kjærlighet i sterk motsetning til Islams fryktregime. Det bør være mulig uten at vi underkaster oss sharia eller andre muslimske forsøk på å endre vår kultur og verdier.

Nils-Petter Enstad
Et ærlig forsøk på å skifte sol og vind, og en god analyse.

Liv Strømme
Misjonen må visst for all del ikke rettes mot hedningene, ser det ut til.

Rune Espelid
Der er en side ved Erna Solberg sin uttalelse som lederen ikke tar opp: Hvor sårende og stigmatiserende virker hennes uttalelse overfor kristne generelt? Det kan virke som om kristne er den vanskeligste gruppen å hanskes med i forhold til «det nye Norge» man forsøker å skape, at rasistiske tendenser er noe som man særlig finner i kristne miljøer. Da må jeg få spørre: Hvilke andre grupper i samfunnet er mer opptatt av å få våre nye landsmenn integrert i lokalmiljøene og å etablere relasjoner til muslimer som mennesker, enn våre kristne menigheter?

Terje Johansen
De fleste har vel ingen grunn til å føre seg såret over denne kritikken fra statsminister Erna Solberg. Disse "rasistiske tendensene" gjelder nok dem som har kommet med for ensidig og urettferdig kritikk av muslimer i sin alminnelighet, som å påstå at alle muslimer er islamister, og at islamister er verre enn nazister. Dessverre ser vi ofte lignende synspunkter også her i Dagen.no. Ofte koblet til konflikten mellom Israel og palestinerne, der kristne sionister påstår at dem som kritiserer Israel og støtter palestinerne i Midtøstenkonflikten, er mot Gud og for "ondskapens religion". Det vakte oppsikt da artikler av innsendere her i Dagen.no argumenterte for at terroren som tok livet av mange på AUF sin sommerleir på Utøya 22.juli 2011, var Guds straff mot Arbeiderpartiet for partiets Israelkritikk (og med støtte av uhyggelig mange på kommentarfeltene).

Arne Tumyr
Du peker på, Terje Johansen, at kritikken fra statsministeren nok gjelder «dem som kommer med for ensidig og urettferdig kritikk av muslimer i sin alminnelighet». La oss høre hva du kan legge fram av positive sider ved den lære muslimer bekjenner seg til – Koranen, sharia og profetens liv og gjerninger. Er det noe verdifullt som vestlige land kan lære av fra den islamske samfunnsmodellen som praktiseres på ulike måter i de 57 muhammedanske statene?
Det forhold at islamister ikke utrydder mennesker ved hjelp av gass og krematorieovner, fritar dem ikke for det faktum at islam bygger på en i...Vis mer

Terje Johansen
Arne Tumyr - noen synspunkter på det du skrev:
1. Påstanden om at alle muslimer er islamister faller på sin egen urimelighet. I Norge er de fleste muslimer sekulære (verdslige) og ønsker ikke en islamsk stat. Det er ikke noe islamsk politisk parti i Norge. Isteden er muslimske politikere med i demokratiske partier her, flere av dem i sentrale posisjoner der de blant annet kommer med islamkritikk. Det finnes noen få islamister i Norge. De overvåkes av PST så snart de oppdages.
2. Påstanden om at islamister er verre enn nazister (blant annet hevdet av FrPs leder Siv Jensen på partiets siste landsmøte) er for det første en skjønnmaling av nazistene, som gjennomførte et industrielt massedrap av en folkegruppe (ca 6 millioner jøder), som overgår alt verden kjenner til av folkemord hittil. For det andre er selv de verste islamistene (IS) ikke i nærheten av et folkemord med slike dimensjoner.

3. Jeg er kristen og ikke tiltrukket av islam. Men jeg har satt meg såpass inn i islam at jeg vet det er mange trosretninger og ulik praktisering av islam blant muslimer. Jeg viser til en artikkel i Aftenposten Innsikt februar 2016, som tar opp islam i verdens største muslimske land, Indonesia. På s. 32 i artikkelen står følgende (som bør være et tankekors også for deg):

I november pekte avisen New York Times på et forhold som kan forklare den dempede entusiasmen for IS i Indonesia: Nahdlatul Ulama (NU), en islamsk organisasjon som påberoper seg en medlemsmasse på 50 millioner mennesker. NU forkynner et islam som omhandler barmhjertighet, inkludering og toleranse overfor andre trosretninger, i motsetning til IS` fundamentalistiske, wahhabi-inspirerte teologi.

Arne Tumyr
Terje Johansen - alle muslimer er islamister – eller muhammedanere – i den betydning at de har tilhørighet til islam. Den indiske teologen Abul Ala Maududi og den islamske ideologen Sayyid Qutb har samme oppfordring til islamister verden over: «Hvis dere tror på islams sannhet, har dere ikke noe annet valg enn å sette alle krefter inn på å få den til å herske over jorden. Enten klarer dere det eller så ofrer dere livet i kampen og da belønnes dere med det evige paradiset.» (Hamed Abdel-Samad:«Den islamske fascismen.)

Du skriver, Terje Johansen, at i Norge er de fleste muslimer sekulære. Hva vil det si? Hvor er de «sekulære» muslimer som tar avstand fra de 206 passasjene i Koranen som forherliger krig og vold for islams sak? Hvor er de «sekulære» muslimer som tar avstand fra Muhammeds grufulle handlinger og Allahs titalls drapsordrer mot de «vantro» som «drep dem» eller «hugg hodet av dem»?
Har vi registrert «Norske sekulære muslimers forening»?

Mange har gjort den erfaring at ved overfladisk kjennskap og vennskap med muslimer gir de inntrykk av at de er ikke religiøse, de går ikke i moskeen, men ved nærmere spørsmål blir det ofte klart at ingen som kaller seg muslim tar avstand fra noe av det islam og Koranen står for – og hvis de gjør det – da er de ikke lenger muslimer. Koranen er inspirasjonskilden også for islamistene i IS.

Du viser til, Johansen, at det er ikke noe politisk islamsk parti i Norge. Nei, men det er jo også unødvendig etter som muslimer på tvers av partigrensene er samstemte i politiske fora når islamske interesser står på spill. Dessuten – med 5 prosent av folkningen som muslimer utgjør de en avgjørende maktfaktor i samfunnet. Det er ikke slik at mens islamistene i Norge er snille er de andre steder i verden slemme og krigerske. Her er antallet muslimer og mulighetene avgjørende, viser all erfaring. (Kosovo og Libanon).
Johansen måtte til Indonesia der 87 pst. av innbyggerne er muslimer, før han kunne finne en gruppe muslimer som fronter «barmhjertighet, inkluderring og toleranse overfor andre trosretninger». Men hvorfor ikke dra til moskeen på Furuset til Ahmadiyya-bevegelsen som også promoterer en «mildere» utgave av islam.
Det er ca. 70 ulike islamske trossamfunn – som imidlertid alle har det til felles at de bygger på Koranen, «Profeten» og den islamske lære.
I den store sammenheng har disse sektene ingen betydning, like lite som «Hvite rose» var en politisk kraft i Det tredje riket. Det er de som har makten i religionen eller samfunnet som bestemmer. I islam er det de toneangivende lovskoler, ayatollahene, «vokterrådet» og imamene som bestemmer. De ulike retninger, først og fremst sunni- og shiamuslimene kriger seg imellom eller mot de «vantro».
I februar 1989 marsjerte 3000 muslimer oppover Karl Johan med krav om at Salman Rushdie måtte drepes. Var dette «sekulære» muslimer, Johansen?
Jeg skulle ønske at du som kristen – med kristne og humanistiske idealer hadde vært med oss i kampen mot det onde – mot islam – i stedet velger du å fremstå som nøytral.
George W. Bush sa det klart: Den som ikke er med oss er mot oss.
Arne Tumyr

Terje Johansen
Arne Tumyr. Dette bør vi ta avstand fra fordi det fører til alvorlige konflikter: Den som ikke er med oss er mot oss. George W. Bush bør ikke være et forbilde i sin krig mot islamsk terror. Denne krigen har bare ført til mer terror. I forkant av USAs invasjon av Irak under den samme president Bush, hadde en rekke CIA-veteraner advart offentlig mot denne invasjonen fordi den kom til å forverre terroren. De illustrerte dette ved å sammenligne med utryddelse av mygg: Du utrydder ikke myggen ved å slå på den, men ved å ødelegge myggens livsbetingelser. Men isteden ble det mye bedre livsbetingelser for islamsk terror i Irak. Vi ser det i dag i form av IS, som vokste fram ledet av Saddam Husseins tidligere elitesoldater når tiden var moden for det i kaoset etter Saddams fall.

Det er mye oppfordring til vold både i Bibelen og Koranen. Det betyr ikke at alle muslimer og kristne følger denne oppfordringen. De mest bokstavtro gjør det. Men heldigvis er disse i ferd med å miste mye innflytelse. Spesielt blant de kristne, men også blant muslimene (for eksempel mister IS oppslutning også i sitt kjerneområde - araberstatene).

Noe annet er at det er vanskeligere å få både muslimer og kristne til å ta offentlig avstand fra noe som står i sine hellige skrifter. Du har kommet inn på oppfordring til vold i Koranen. Jeg kan vise til lignende oppfordringer i Bibelen. Jeg nøyer meg her med 5. Mosebok, kap. 20, som i min Bibel har overskriften: Lover om krig. Der oppfordres det til folkemord. Jeg har tatt dette opp tidligere her i Dagen.no. Uten å få den responsen at dette skal kristne ta avstand fra. Grunnen er nok at mange kristne fortsatt tror at alt som står i Bibelen er inspirert av Gud og dermed sannhet. Slik er det nok med mange muslimers forhold til Koranen også.

Arne Tumyr

Du skriver Terje Johansen: «Det er mye oppfordring til vold både i Bibelen og Koranen. Det betyr ikke at alle muslimer og kristne følger denne oppfordringen. De mest bokstavtro gjør det. Men heldigvis er disse i ferd med å miste mye innflytelse. Spesielt blant de kristne, men også blant muslimene (for eksempel mister IS oppslutning også i sitt kjerneområde - araberstatene).»
Dette resonnementet vil islamske ledere trykke til sitt bryst. Trolig har du fått en stjerne ved ditt navn i det muslimske miljøet. Tankegangen her er at Koranen og Bibelen, kristne og muslimer er hipp som happ. De er omtrent like gode eller like dårlige – der den ene ikke har så mye å la den andre høre.
Tenkemåten er et ekko fra diskusjonen under den kalde krigen. Kommunistenes medløpere sa: Du kan selvsagt finne noe å kritisere i Sovjet-Samveldet, men hva med det kapitalistiske Amerika med millioner av fattige?
Terje Johansen har valgt ikke å gå inn på mine spørsmål, men kaster inn nye elementer.
Skal man få en fruktbar meningsutveksling om disse spørsmål, må spørsmålet stilles: Er islam en trussel mot norske og vestlige verdier? I vår tid blir det meningsløst å trekke kristendommen inn i en slik kontekst.

Det var visstnok iste ord i denne meningsutvekslingen.
Arne Tumyr