Dagens EU fremmer ufred
Franske og tyske politikere som etter den annen verdenskrig bygget opp forsoning, fred og samarbeid i Europa, konkretisert med den nå historiske Kull- og stålunionen, hadde fortjent Nobels fredspris. Men det er uten tilstrekkelig rimelighet at dagens EU har gjort seg fortjent til den samme prisen. EU fremmer nemlig i vår tid destruktive islamske krefter som på mange vis er av samme merke som Tysklands Konrad Adenauer og hans franske kollega Kurt Schumacher bekjempet. Med rette bannlyser dagens EU hakekorset, men unionens politikere – billedlig talt – blotter sine hoder når det islamske flagget med halvmånen går til topps.
Ved at EU-politikerne har åpnet for en folkevandring fra de politisk-religiøse totalitære islamske stater til Europa – uten noen form for krav i retning av at islamistene må forholde seg til europeisk folkeskikk – har EU lagt grunnlag for en særdeles konfliktfylt fremtidig verdensdel. På bakrommet er det trolig den samme holdning som gjør seg gjeldende hos disse politikerne som tidligere statsminister Kåre Willoch ga uttrykk for i 1986: Vi visste det ville bli konflikter.
Verken norske eller europeiske politikere har altså klart å videreutvikle det grunnlaget som ble lagt i europeisk politikk for 60 år siden.
EU har ambassadører i en rekke islamske stater, men de fungerer nærmest som støttespillere til de islamske diktaturstatene, samtidig som EU offisielt opptrer som sympatisør med det onde islam. Typisk i den forbindelse er den uttalelsen som ble avgitt av EU's utenriksminister, Catherine Ashton, organisasjonen for islamske stater og den arabiske liga: «Vi fordømmer ethvert forsvar for religiøst hat som tilskyndelse til fiendtligheter og vold. Mens vi fullt ut anerkjenner ytringsfriheten, tror vi på viktigheten av å respektere alle profeter.»
Det EU her sier er at vi skal respektere sexovergriperen, raneren, drapsmannen og krigsforbryteren
«profeten» Muhammed.
Skal vi ikke respektere også Hitler, Stalin og Pol Pot?
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
Leder