Dette er Muhammed slik han var

 

 

Hvis det er slik at sannhetens budskap fortsatt skal råde grunnen i norsk barne- og ungdomsskole, må lærebøkene som i dag brukes og som omtaler Muhammeds påståtte og usannferdige menneskelige kvaliteter,  kasseres. Her er bildet som norsk skole formidler til elevene: ”Man  kunne  stole på Muhammed. Han er rettferdig, flink og snill. Han var svært dyktig og ærlig.”

 

Folkemordet mot jødene

Kontrasten, sannheten fremkommer i Tjønns bok – ikke minst der han med referanse til historiske kilder , forteller om folkemordet på den jødiske Banu Qurayzah-stammen  – utryddelsen av den siste jødiske stammen i Medina våren 627. Tjønn refererer samtidens islam-vennlige – og senere historikere – som omtaler det som skjedde: ”Nedslaktingen begynte tidlig om morgenen, varte hele dagen og fortsatte i lyset fra fakler helt til kvelden.”

 Mellom 700 – 800 jøder var Muhammed vitne til ble halshugget.  Etter  å ha gitt ordre om at jorden skulle jevnes over likene, trakk Muhammed seg tilbake. Han tok med seg i teltet den vakre 17 år gamle Safiyyah – hvis ektemann ble drept under massakren. Muhammed var da 58 år.

 

Profetens harem

Koranen tillater som hovedregel at muslimer kan ha inntil fire koner. Muhammed hadde ni i tillegg til slavinner. Størst forargelse ble det da han også tok til ekte sin stesønns kone.”Profeten” ordnet problemet ved å få en ny åpenbaring fra Allah, som ga spesiell  dispensasjon – riktig nok bare for ”Allahs sendebud . Han kunne beholde alle sine kvinner. Tjønn refererer her den danske historikeren,  Frants Buhl,  som skriver: ”Mest frastøtende viser Muhammed seg for oss når hans åpenbaringer tjente hans egen sanselighet. Å forsøke å vaske ham ren på dette punkt er et håpløst foretak.”

For egen regning kan her legges til – som også indirekte fremgår av boken: Det er ikke mulig i noen sammenheng å renvaske Muhammed og hans primitive råskap – heller ikke hans politiske despoti – forkledd som religion.  

Muslimer – ikke-muslimer

Tjønn refererer fra den muslimske forfatter,  Adil Salahi, en av Muhammeds moderne biografer: ”Islam har en veldig jordnær holdning når det gjelder forbindelser mellom muslimer og ikke-muslimer. Man etterlater ikke noe rom for naivitet og selvtilfredshet. Når fiendskap mot islam henleder en gruppe til å gå mot det muslimske fellesskap, må en slik gruppe håndteres med lovens midler i det øyeblikk muslimene overvinner dem og forpurrer deres fiendtlige planer.”

Dette er islam – ikke på godt og vondt – islam representerer bare ondskap: Drep alle som ikke vil underkaste seg.

 

Verk på 500 sider

”Muhammed – slik samtiden så ham” er et verk på 500 sider. Forfatteren bruker samtidige historiske kilder, samtidig som han også refererer nyere tids historikeres vurderinger. Det er lagt inn i boken på egne markerte sider – der forfatteren forklarer og utdyper det vanskelige tilgjengelige stoffet fra de tidligste arabiske kilder – noe som øker bokens populærvitenskapelige karakter. Tjønn skriver : ”Det er mitt håp at denne boken vil gi slik kunnskap ved å formidle de eldste historiske beretningene om Muhammeds liv. Dermed kan vi kanskje også i Norge få en mer opplyst debatt om Muhammeds lære og islams rolle i Vesten de neste tiår.”

 

Tjønn faller i unåde?

Det er grunn til å frykte at Halvor Tjønn kan falle i unåde hos muslimene.  Det er nemlig slik at for ”gode muslimer” er enhver negativ og kritikkverdig omtale av Muhammed en fornærmelse mot ”Profeten”. Det er blasfemi som i muslimske stater kvalifiserer til dødsstraff.  Forfattere og andre folkeopplysere som formidler islams og Muhammeds sanne historie – bl. a. dødskulten, kampen mot de vantro og det islamske barbari –  de er fiender av islam og skal utryddes.  Muslimene vil ikke vite av at de ”vantro” påviser noe i Koranen, sharia og hadithene – som setter islam i et dårlig lys i et vestlig samfunn. De som likevel skriver ”hetser muslimenes tro”, de ”krenker og sårer muslimene”. Et lyspunkt er det at islamistene i FN’s menneskerettighetsråd omsider har måttet gi opp å kriminalisere kritikk av islam.

 

En skuffelse

Det er en formidabel skuffelse med boken at Tjønn ikke har tatt for seg vurderinger fra Muhammed-kritiske historikere. Det er et utall av skrifter opp gjennom hundreårene som har analysert og tolket ut fra et humanistisk menneskesyn – og som har forklart Muhammeds guddommelige åpenbaringer knyttet til epileptiske anfall . Mange har påpekt at hans  Ummah bygges opp som et forrykt politisk /religiøst system, fullstendig esrettet.

Dette kommer ikke fram i Tjønns bok. Islam-kritikk har vært fjernt fra forfatterens agenda. Han har tvert imot forholdt seg til samtidshistorikere, som var tilhengere av islam og Muhammed, og som så det som sin oppgave å fremstille begivenhetene slik at de promoterte islam. Derfor skriver da også forfatteren om kildene han har brukt: ”Verkene til Ibn Ishaq, al-Waqidi og al-Tabari er med andre ord ikke forsøk på å overlevere en historie om det som faktisk skjedde. Nei, verkene er skrifter som skulle bære vitnesbyrd om islams sannhet og om religionsstifteren Muhammeds kall, som etter deres oppfatning kom fra den høyeste guddom. Det er med andre ord religiøse – ikke historievitenskapelige – kilder vi har med å gjøre, og det er disse kildene som blir gjengitt her.”

Det spesielle her

Det paradoksale  her er at Muhammeds  og islams ideologi og praksis  –  i boken avdekkes som komplett uspiselig – selv når islamske misjonærer tildekker det uspiselige og  forsøker å fremvise et uplettet glansbilde.

Selv om leseren får samtidens velvillige historikeres vurderinger i  rikelig monn i Tjønns bok, så er den samtidig så nyansert og mangfoldig på faktiske opplysninger, at man likevel får inntrykk av at dette på sett og vis er en islam-kritisk bok – som fremstår slik – bare ved at Tjønn forteller sine lesere hva som er skrevet. Boka er etter undertegnedes mening et helt unikt – og spennende verk – den gir innsikt og kunnskap.

Arne Tumyr