Dette skjer i innvandrermiljøet!

 

November 2010, akkurat fremme fra Lillehammer til Oslo, druknet i mine egne tanker og går mot T-bane-stasjonen. Plutselig blir jeg stoppet av en ung jente: Hun var ca 18 -19 år gammel. Hun spør meg om jeg kan gi henne 50 kr siden hun ikke har penger eller sted å bo.

Som alltid har nysgjerrigheten en plass i mitt hjerte. Jeg vil spørre henne: ”Hvorfor er hun i en slik situasjon?” Men siden jeg ikke kjenner henne, klarer jeg ikke å få fram et eneste ord. Likevel, og mens jeg tar ut penger fra lommeboka, gir jeg meg selv sjansen til å stille henne vanlige spørsmål som ”hvem hun er,” og ”hvor hun er fra” og til slutt det som gjør meg mest nysgjerrig å vite: ”Hva gjør hun her?”

Hun svarer meg ikke ærlig først, men ettersom hun får pengene, snur hun seg mot meg og forteller at hun har blitt lurt. Så spør jeg henne:

“Lurt av hva da?“

Tankene gikk i alle retninger. Ble hun lurt av kjærligheten som gjør henne blind? Dette kan få henne til å rømme fra familien og bli forlatt alene i denne verden. Jeg kjenner lusa på gangen. Vi er så harde mot hverandre. Hun er sikkert forelsket, ofret sin sjel og kropp, sin kjærlighet og tro for en gutt som hun ikke kunne puste uten. Han fikk henne til å tro på kjærligheten og forlate familien, og så har han forlatt henne. Ingen spor av ham siden hun kom til Oslo, ingen telefon siden hun gikk av toget og ingen anelse om hvor han befinner seg.

Under vår samtale kom noe veldig interessant ut av hennes munn, noe jeg har alltid lurt på og aldri fått svar på.

“Sona, jeg er ikke jomfru, derfor har jeg ikke noe annet valg enn å ta livet av meg selv. Ingen gutt vil gifte seg med meg lenger. Ingen familie vil akseptere meg lenger, og min familie vil i hvert fall drepe meg.”

Mens tårene hennes triller, prøver jeg å finne på et svar. Det eneste jeg kom frem til, er hva jeg har blitt fortalt av de fleste muslimer, “ En jente som mister møydommen sin, er ikke lenger en ærbar jente, men er blitt en hore som fører varig skam over familie og stamme om æren ikke blir vasket ren igjen: Hun blir drept! ”

Men hvorfor i all verden blir hun sett som en hore? Hun trodde på kjærlighet og trodde på gutten. Er det ikke gutten som har sviktet? Hvorfor vil ingen dømme han som har gjort denne galskapen og forlatt henne?

Jeg tenkte spontant: Hun må ha et valg og komme seg ut av denne situasjonen, drap eller selvmord kan ikke være utveien. Tittelen som en “Hore” vil ikke la henne leve, den vil ta knekken på henne.

Likevel lurte jeg på hva om dette skulle gjelde for gutter: Hvor mange av dem hadde klart å overleve? Når de har makten og misbruker den i høyeste grad, kalles dette rettferdig og akseptabelt i religionen? Har de ære om de svikter en kulturelt sårbar og religiøst svak kvinne?

Dersom gutter kan bruke en jente seksuelt og det ikke får noen konsekvenser, må det finns en regel for jenter også.

Tankene går igjen til jenta foran meg: Hva skal den stakkars jenta gjøre med seg selv? Skal hun leve alene resten av livet uten å bli akseptert for sin feil mens gutten nyter livet? Eller skal hun få en ny sjanse til å se livet ut fra et nytt perspektiv?

Tusenvis av jenter rundt iislams verden og Norge er også inkludert, blir i dag voldtatt og misbrukt uten at vi legger merke til dem, enten tar de livet sitt eller blir de drept. Hvorfor blir ikke norske jenter sett på som horer dersom de gjøre samme feil? Hvorfor blir gutten ikke forlatt alene og mister respekt når en muslimsk jente blir sett som en hore på grunn av ham?

Er det noe feil med vår tradisjon eller kultur?

Om jeg spør en muslimsk venn om dette, så ville han eller hun har svart: ”Norske jenter er vantro (kafir) og de har ikke moral.” Men disse nordmennene vi kaller for ” kafir,” elsker livet sitt, de lever fritt og har sine grenser og regler. De har kjærlighet for sine døtre. Dette er den største ære.

Om jeg i dag stiller dette spørsmålet igjen: Hvorfor er norske jenter mer frie enn oss muslimske jenter?

Jeg vil få svar av nordmenn som har vunnet denne verden, mens vi muslimer skal vinne den neste verden, – den hinsidige.

Religionen min har pr. i dag blitt krenket på grunn av lite kunnskap og tolkning. For min fornuft sier at muslimer ikke burde bli straffet i dette liv for å komme til paradiset i neste liv. Det er han som er oppe (Allah), som skal ta avgjørelse for neste liv. Er det ikke vi selv som skal svare for godt og vondt?

Så du eller han/hun skal ikke være mitt vitne eller min advokat. Ikke ødelegg min religion, la den leve slik at jeg får leve med den.

 Sona Bashash