I kjølvannet av Anders Behring Breivik
Flertallet av det norske folk sier nei til islam
Det var en ufattelig stor tragedie som utspilte seg i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011. Dette skulle også vise seg å bli de hendelsene hvor flest mennesker ble drept etter andre verdenskrig.
Men når dette er sagt, så har media og andre gjort en gedigen feil i å fordømme også alt det som går ut over den rent kriminelle siden ved dette, deriblant Anders Behring Breivik (ABB) sitt manifest.
Nå er det flere ting ved Breiviks holdninger som er nedfelt i dette 1500 siders lange manifestet som jeg tar sterkt avstand fra.
Likevel må vi ikke glemme hovedbudskapet til ABB som var krystallklart. Han var nemlig imot islamiseringen av Norge, som gikk å bekostning av vår 1000-årige lange kristne kulturarv. Han mente også at Arbeiderpartiet trykket muslimene til sitt bryst, og sto for en uansvarlig masseinnvandring av dem til Norge
Og hvor mange mennesker i Norge er det ikke som nettopp deler disse synspunktene?
Så selv om det var en logikk i å ta avstand fra alle disse AUF-ungdommene, hvis moderparti sto for en uansvarlig masseinnvandring av muslimer til Norge, med alle dens negative konsekvenser, så vil ethvert normalt menneske fordømme Anders Behrings handlinger.
I spørsmål om for eksempel innvandring av muslimer til Norge, så må vi bruke verbale ytringer, og en ytring skal alltid møtes med en annen ytring, uansett hvor brennbare emnene som diskuteres måtte være.
Ulike meningsmålinger har vist at flesteparten av de spurte ønsker å redusere innvandringen fra ikke-vestlige land til Norge. Det er et flertall i folket som er imot nettopp muslimsk innvandring. Men blir disse menneskene som gang på gang uttrykker det samme noen gang hørt? Nei, dessverre.
De som diskuterer og ytrer seg på tv skal alltid være så politisk korrekte – hva innvandring angår – mens det tilnærmet legges lokk på de politiske ukorrekte ytringene. Som om disse ytringene ikke fortjener å bli hørt!
Arbeiderpartiet fremmer også muslimenes interesser på bekostning av etniske norske. Innvandrerkritiske stigmatiseres og støtes ut av det gode lag. Voldelig muslimsk innvandrerungdom terrorisere lokalmiljøer og den offentlige debatt. Vil du ta fatt i dette, statsminister Jens Stoltenberg?
På tekst-tv 18.08 2011 kunne vi lese at ”innvandringsfiendtlige (det skulle heller stått muslimfiendtlige eller islamfiendtlige) partier på ytterste høyre fløy opplever medlemsøkning etter terrormassakren på Utøya 22. juli, skriver Ny Tid. Dette tror jeg også kan gjelde for bortimot alle islamkritiske organisasjoner. Dette gjelder i alle fall for Stopp islamiseringen av Norge (SIAN). Så dette er meget gledelige nyheter. Folk merker jo selv hvor mange negative ting økt muslimsk innvandring og islamisering fører med seg.
Dette til tross for at NRK og TV2 har sendt nesten uttallige innslag av det som skjedde på Utøya – og det ned til minste detalj. Ja, for mange av oss har det vært som om vi har sett alt i reprise et uendelig antall ganger. Og da blir dessverre vår sympati for det hele ganske fort vendt til antipati. Det kan virke som om de som sender disse ”reprise”-sendingene, tror at det er vanskelig for folk å forstå hvor ufattelig grusomt det må ha vært å bli skutt på, og for deres pårørende.
Det er heller ingen tvil om at Arbeiderpartiet har slått politisk mynt på dette og bruker det for det det er verdt, så de kan sanke noen ekstra stemmer. Noe jeg har dårlig sans for.
Når det virkelig var tid for å sørge over denne tragedien som hadde rystet en hel nasjon, så talte Jens Stoltenberg så varmt om at mer demokrati og åpenhet, var veien å gå. Noe som i ettertid skulle vise seg å bli helt motsatt. Tillitvekkende? Nei!
De ulike politiske partiene skulle fremstå som nærmest samstemte i alle ting. De ulike ordene som politikerne brukte måtte overveies nøye. Kritikk av islam var nærmest bannlyst! Det skulle jo vært helt motsatt, men enda en gang skulle lokket legges over de som ikke var politisk riktige.
Dette til tross for at ABB nå en gang for alle, har satt de negative sidene ved islam på dagsorden.
Hva hadde skjedd? Hvem hadde klart å målbinde våre folkevalgte politikere?
Det rare, var at ulike politikere fra ulike politiske partier sto frem og angret på ting de hadde sagt, eller på ord som de hadde brukt. Noen kom også med den forklaringen at de hadde ment det annerledes enn det som de hadde sagt.
Dette gjaldt forresten ikke bare norske politikere, men også utenlandske politikere ble også med på dette som for oss utenforstående, ikke ble oppfattet som et eneste rot.
Det som jeg synes var riktig så ille var at Frp sine representanter, uten store betenkeligheter, også lot seg rive med.
Først ut kom vel Siv Jensen og sa at hun angret på noe hun hadde sagt, og så videre. Så kom Tybring Gjedde og angret på noen ord han hadde brukt i en artikkel han hadde skrevet, men ikke på selve innholdet. Ja, til og med vår godeste nestor og eldregeneral i Frp, Carl I. Hagen, lot seg også rive med. Han angret etter fire dagers betenkningstid på et utspill han hadde kommet med. Han sa at siden morderen, altså gjerningsmannen, var pågrepet, så burde ikke politiet bruke så store ressurser på rekonstruksjonen av hendelsesforløpet på Utøya. Men dette var jo ikke noe å angre på, for det var jo helt riktig.
Så forresten Carl I. Hagen på tv, hvor han sa til noen palestinere som oppholdt seg ulovlig i Norge at ”dere har ikke rett til å være her”. Når han så skulle fortsette å snakke så rotet han det litt til, og det sikkert i frykt for at hvis han fortsatte å si det han egentlig mente, så ble han redd for å måtte trekke det tilbake, noe han ikke ønsket.
Så hva var dette for noe? Valgkampen har tross alt begynt og sørgetiden for de etterlatte og sårede er offisielt over!
Den aller beste av alle var Per Sandberg (Frp), som sa så tindrende klart at han ikke ville være med på denne sjelegranskningen. Han kunne knapt sagt det bedre.
Det stod forresten på tekst-tv 18.08.2011 at ”politiet måtte nedprioritere en rekke viktige saker (som sikkert omfatter en rekke muslimske voldtektsforbrytere) på grunn av all den politibemanningen som Utøya-saken ville kreve.
ABB trodde at det skulle gå mange år før folk forstod hvorfor han gjorde som han gjorde. Men dette er ikke vanskelig å forstå, sett bort fra den rent kriminelle siden.
I inn- og utland er det mange som støtter noen av ABB’s resonnementer, men alle tar selvsagt avstand fra den grusomme udåden han sto bak. I utlandet har det vært en del statsledere som også ser den store trussel som islam representerer for enkeltmennesket og storsamfunnet.
Aller best var støtten som ABB og oss andre antiislamister fikk fra den israelske kommentatoren Barry Rubin. Han sa at når Norge med Ap i spissen, godt hjulpet av SV støtter terrorisme, altså Hamas, som er en terroristorganisasjon, og som dreper uskyldige israelere, så er det ”ironisk” at det nettopp er en høyreekstremist som dreper AUF-ungdommer.
Jerusalem Post som annonserte dette har selvfølgelig beklaget noe av ordlyden i teksten.
Vi må heller ikke glemme at vår nåværende regjering var først ute med å støtte terroristorganisasjonen Hamas. Til den terroristorganisasjonen har den norske regjering gitt betydelige beløp, som bl. a. har resultert i at flere israelere er blitt drept.
Noe til ettertanke? Ja, så absolutt! Men, å støtte eller anerkjenne terroristorganisasjoner som kjemper mot Israel, og som heller ikke godtar Israels rett til å eksistere, er som å kjempe mot Bibelens Gud! Hørte du det Jonas Gahr Støre? Du som så naivt tror på dialog med terroristorganisasjonen Hamas?
Det skulle i alle fall ikke gå 60 år eller så før folk forsto noe av hvorfor ABB gjorde som han gjorde. For kampen mot islam er det stadig flere som deltar i.
Bjørg Irene Ljones [email protected]