Forbudt å bygge høyere hus enn muslimenes, forbudt å bygge kirker, klostre og synagoger

I følge det muslimske brorskapets ideolog Mawdudi kjennetegnes den islamske staten av følgende: «En islamsk stat er ideologisk. Folket som har tilhold der er inndelt i muslimer, som tror på statens ideologi, og ikkemuslimene, som ikke tror.

Allah har bestemt
Ansvaret for politikk og administrasjon i en slik stat skal primært hvile på de som tror på den islamske ideologi. Ikkemuslimer skal således ikke gis tillit og ansvar for dette». Den islamske apartheidstaten er forpliktet til å diskriminere ikkemuslimer. Det har Allah bestemt. Sharia garanterer likevel ikkemuslimer enkelte meget begrensede rettigheter, som undermenneske i den muslimske staten. Videre er det slik at dersom ikkemuslimen konverterer til islam er han muslimenes likeverdige og tilkjennes de samme rettigheter som andre muslimer. Sistnevnte forhold er sammen med skyggen av sverdet, årsaken til at islam har blitt dominerende religion også blant de opprinnelig ikkemuslimske befolkninger i islamskokkuperte nasjoner.

Ikkemuslimer er urene
For å visualisere hvordan de muslimske overmenneskene betrakter oss ikkemuslimer kan vi se på hva Ayatollah Khomeini sier i «The Little Green Book» Vol 2 Kap 11; «Det er elleve ting som er urene; urin, ekskrementer, sperma, ben, blod, hunder, griser, ikkemuslimske menn og kvinner, vin, øl og svetten fra en ekskrementspisende kamel». Dette er gjengs muslimsk doktrine som gjenfinnes i flere andre muslimske kilder. Det er ikke noe som gærningen Khomeini har funnet på for egen maskin. Som ikkemuslimer sorterer vi etter alle gode muslimers mening blant jordklodens bunnslagg. Dette er nyttig å huske på når vi daglig møtes med snikksnakk og løgn fra luremuslimer og ikkemuslimske islamfans.

Sekunda mennesker
I forlengelsen av min tidligere artikkel http://sian.no/artikkel/jihad-ryggraden-i-islams-ekspansjon er det interessant å se på hva islam har foreskrevet for ikkemuslimene i Norvegistan etter at de overlevende av oss er redusert til sekunda mennesker. Sett hen til realitetene i den islamske doktrine synes islamkritikk å være en borgerplikt blant frie siviliserte mennesker. En hver som hetser SIAN for å være kritiske til islam baserer hele sitt virke på en løgn eller et urealistisk håp om at islam fra nå av vil være noe helt annet enn det islam alltid har vært. En slik håpefull og ikke faktabasert tilnærming til islam fremstår som et formidabelt risikoprosjekt. Ikke å være islamkritiker er blant de aller mest uansvarlige handlinger et ikkemuslimsk menneske kan begå.

Dø som forrædere
Bakgrunnen for islamkritikk er kunnskap. Jeg synes ikke det er forsvarlig å basere eksistensen av en fremtidig europeisk sivilisasjon på tro eller håp om at ting skal gå seg til. Islam har verdensherredømme som gudegitt målsetting. Muslimene arbeider for dette målet på forskjellige måter, og noen av dem arbeider ikke for det i det hele tatt. Men når sivilisasjonskampen tilspisser seg vil enhver som bekjenner seg til ideologien islam måtte velge enten å støtte islamistene eller å dø som forrædere – frafalne. Den håndfullen med hyggeligmuslimer som står i ring rundt synagogen vil helt åpenbart ikke stå der når det tilspisser seg. Hyggeligmuslimer kan kanskje mislike at ekte muslimer tar rotta på ikkemuslimene, men Allah har sagt klart fra i koranen 2:216 at enhver muslim skal delta i kampen selv om han ikke liker det selv.

De moderate tåkelegger
Hvem eier islam - profeten eller hyklerne? Hvem eier definisjonsmakten - profeten eller hyklerne? Vi må slutte å la oss forlede av adferden til de fåtallige moderate hyklerne. De er irrelevante, uavhengig av om deres uttalte hensikter er oppriktige eller løgn. De moderate muslimene sin adferd er kun egnet til å tåkelegge realitetene i islams innhold, og på den måten skape en uberettiget illusjon av at islam – i den form Muhammed designet det – kan leve i fredelig og likeverdig sameksistens med siviliserte livssyn.

Forpliktet til krigføring
Statsviter og professor Bassam Tibi skriver om temaet «War and Peace in Islam» i «Ethics of War and Peace» (Princeton University Press 1996) side 128-145; «Muslimer er religiøst forpliktet til å spre den islamske tro over hele verden (…) Dersom ikkemuslimer underkaster seg ved å konvertere til islam eller ved å la seg undertrykke av muslimene, så vil dette kallet (dawa) kunne gjennomføres fredelig. Dersom ikkemuslimene ikke underkaster seg og ikke lar seg undertrykke, er muslimene forpliktet til å føre krig mot ikkemuslimene.» Det fenomenet som denne moderate muslimen her omtaler er den muslimske overtagelsen av verden, som Allah har kommandert blant annet i koranen 8:39 og 9:29. Både moderate muslimer som Tibi så vel som gode muslimer som de vi finner i ISIL og Islam Net er like forpliktet til å delta i islams erobringsprosjekt. Islam er menneskehetens største fiende, uavhengig av om den presenteres som ekte (fundamentalistisk) eller hyklersk (moderat).

Islam er lik mafia
Ordet dhimmi er et konsept som beskriver de sosiale vilkår ikkemuslimer lever under når deres nasjonalstat på denne måten er overtatt av muslimene. Ordet dhimmi betyr «beskyttet» på arabisk. Dhimmien betaler en særskatt (jizya), i realiteten beskyttelsespenger som ikkemuslimene må betale for å bli «beskyttet mot» å bli slaktet av muslimene. En fattig mann er ansvarlig for sin jizya. Fattigdom fritar ikke for betaling. Jizya beskrives slik av E. W. Lane i «An Arabic-English Lexicon» (London, 1865), Bok I Del II, side 422; «Skatten tas fra frie ikkemuslimer utsatt for muslimsk styre hvorved skatten sikrer dem beskyttelse, lik en kompensasjon for ikke å bli slaktet». Dersom denne teksten var blitt skrevet hundre år senere, ville sosialister og venstreliberale krapyler ha sensurert ordet «slaktet». Dette ordet, som beskriver på en presis måte hvordan muslimene behandler ikkemuslimene, ville i dag bli ansett å være rasistisk, uavhengig av de udiskutable historiske beviser for påstandens riktighet.

Jizyaordningen er genial
Jizyaordningen fungerer slik at dersom betalingen uteblir for eksempel på grunn av fattigdom eller feilslåtte avlinger, gjenopptas den muslimske hellige krigføringen umiddelbart. Enhver ikkemuslim som nekter å være dhimmi kan ta en titt i koranen 5:33 for å se hva som da venter. Jizyaordningen er genial. Den utarmer de ikkemuslimske samfunnene og smører den islamske krigsmaskinen. Derfor er det ikke islams primære mål å omvende alle mennesker til å bli muslimer. Ikkemuslimer skal undertrykkes og presses for penger. Koranen gir klar anvisning om å drepe ikkemuslimer som nekter å la seg utsette for denne behandlingen fra de gode muslimer.

Jødene ble utrtyddet
En av grunnene til at islam ekspanderte ut i fra den Arabiske halvøy var at det ikke var flere jøder igjen der som muslimene kunne plyndre og utnytte. Jødene var myrdet eller fordrevet alle som en. I tillegg var alle de arabiske hedningene blitt muslimer, så de kunne heller ikke plyndres. Siden muslimer ikke har lov til å plyndre andre muslimer måtte de gode muslimene utvide den islamske røvervirksomheten sin til de omkringliggende ikkemuslimske områdene. Direkte og indirekte islamsk plyndring av ikkemuslimske land har pågått kontinuerlig siden Muhammeds tid.

Ikkemuslimer ydmyket
Beskyttelsespengene som de gode muslimene krever fra ikkemuslimene etter Allahs direkte befaling har trolig inspirert den italienske mafiaen når den implementerte tilsvarende forretningskonsept. I motsetning til mafiaen er ikke de gode muslimene tilfreds med bare å ta ofrenes penger. Dhimmistatusen innebærer nemlig også undertrykkelse samt fysisk og psykisk ydmykelse på alle livets områder. Siste del av koranen vers 9:29 hjemler ydmykelsen av ikkemuslimene når de skal betale beskyttelsespenger til de muslimske okkupantene. De brutale vilkårene som ikkemuslimer lever under på muslimskdominert område, medfører uvergelig at de undertrykte over tid velger å konvertere til islam for å overleve. Ulempen for muslimene er at denne konverteringen medfører at de uproduktive muslimske samfunnene får redusert skatteinngang og redusert levestandard. Man bidrar jo ikke nevneverdig til økt BNP ved å stange panna i moskégulvet fem ganger om dagen, samtidig som 50 % av befolkningen i arbeidsfør alder holdes i løpestreng mellom kjøkkenet og senga.

Underklassen ble utnyttet
Muslimske herskere har tidligere i historien nektet ikkemuslimer å konvertere til islam for å opprettholde en ikkemuslimsk underklasse som kan utnyttes av muslimene. Ett eksempel er den første Umayyad kalifen Mu'awiyah som hadde et desperat ønske om å hindre de egyptiske kopterne i å konvertere til islam fordi dette ville medført et stort inntektstap for Ummaen. Dessverre for muslimene er det islamske systemet designet slik at det uansett tid og sted oppfordrer dhimmiene til å konvertere til islam, i den hensikt å slippe unna skattetrykket og den daglige trakasseringen fra sine muslimske herskere og naboer. Dette innebærer at det blir færre og færre produktive ikkemuslimer til å bære byrden det er å forsørge de uproduktive muslimske massene, som primært sysselsetter seg med krig, ødeleggelse og ymse former for undertrykkelse. Å besette jordkloden med pur ondskap innpakket i religionens sorte kappe er en fulltidsbeskjeftigelse for gode muslimer (dvs de som faktisk følger Muhammeds lære).

Det okkuperte India
Et annet eksempel er Umayyadene som i det okkuperte India innvilget hinduene dhimmistatus, til tross for at dette var i strid med koranen. Da Sultan Iltutmish ble spurt om hvorfor muslimene på denne måten brøt islamsk lov, svarte han slik; «but at the moment in India... the Muslims are so few that they are like salt (in a large dish) ...however after a few years when in the capital and the regions and all the small towns, when the Muslims are well established and the troops are larger....it would be possible to give Hindus the choice of death or Islam» Kilde: K.S Lal, Muslim Slave System in Medieval India, side 538. Saken var ganske enkelt den, at muslimenes begjær etter skatteinntekter fra ikkemuslimene overgikk lysten til å hakke hodet av dem.

Plyndre og utnytte
Slik kunne muslimene selv slippe å arbeide for føden, men i stedet utelukkende fokusere på sin hellige plikt til å plyndre og utnytte ikkemuslimer. Døde ikkemuslimer genererer ikke beskyttelsespenger (jizya). Derfor ble hinduene spart av sultanen. En avgjørelse basert på forretningsmessige og praktiske forhold. Medmenneskelighet var aldri med i vurderingen. Det er et beviselig faktum at islam ikke har noen medmenneskelighet overfor ikkemuslimer. For nordmenn i vår tid er det viktig å merke seg hva muslimsjefen (Sultan Iltutmish nevnt ovenfor) har å si om utsiktene til ikkemuslimene, når omstendighetene etter muslimenes syn ligger til rette for å implementere koranens befalinger om utryddelse av ikkemuslimer, i de områdene som er under islamsk angrep. Vi vet hva koranen foreskriver. Vi vet hva muslimsjefene sier om saken (når de ikke lyver til vestlige medier). Islam er nøyaktig det samme i dag, som det var den gang muslimene myrdet 80 -100 millioner (!) hinduer i sin ekspansjon østover på det indiske subkontinent. Vi gruer oss til islamismen viser sitt historisk dokumenterte sanne ansikt her i Vesten på ny, etter at vi forrige gang kastet de muslimske okkupantene ut for 500 år siden.

Undertrykking bevist
I en rapport fra MEMRI i 2014 redegjøres det blant annet for praktiseringen av jizya i vår samtid. Rapporten beviser at muslimsk økonomisk utnytting og undertrykking slett ikke bare er et historisk faktum, men et pågående fenomen. Rapporten bør leses av enhver som fremdeles lever i den villfarelse at praktisering av ekte islam er forenlig med de fundamentale frihetsverdier som alle siviliserte nasjoner er basert på. http://www.memri.org/report/en/0/0/0/0/0/0/8119.htm.

Den gode muslimen Anjem Choudary beskriver konseptet med islam sin parasittaktige økonomiske utnytting av ikkemuslimske samfunn slik; «We take the Jizya, which is ours anyway. The normal situation is to take money from the kuffar [ikkemuslimer]. They give us the money. You work, give us the money, Allahu Akhbar. We take the money».

Muslimsk logikk hjemler drap
Koranen lærer muslimer at de ikke skal initiere krig. Tilsynelatende. Problemet er at islam har en fiffig måte å se dette på. Muslimer skal tilby ikkemuslimer en mulighet til å omfavne islam, det vil si å konvertere til islam. En ting som er verdt å merke seg er hvor nært knyttet dawa og jihad er. Luremuslimer går gatelangs i hele den vestlige verden på den årlige dawadagen og lurer avvikere fra vårt folk til å bli muslimer. Dersom ikkemuslimene derimot nekter å la seg omvende, er dette i muslimsk logikk å anse som aggresjon mot Allah og islam. I henhold til muslimsk logikk er ikke muslimenes dreping å anse som aggresjon, fordi vi forut for aggresjonen har blitt tilbudt – men nektet å ta i mot – islams glade budskap. Etter den muslimske logikk betraktes vi derfor som ansvarlige for den krigen islam fører mot oss.
Muslimene har en ubetinget rett og plikt til å slakte disse «aggressorene» inntil de er tvangskonvertert, underkuet som dhimmi eller drept. Dette kan være vanskelig å forstå for folk med vestlig kulturbakgrunn og med et fungerende etisk kompass, men muslimsk logikk og etikk er på veldig mange viktige områder fundamentalt forskjellig fra normal og anstendig logikk og etikk. Fred på jord i islamsk forstand oppnås når vi alle er konvertert, drept eller undertrykket. Så lyder Allahs ord.

Fred når opposisjonen er drept
Alle koranens befalinger gjelder for evig tid. Derfor skal jihad også pågå til evig tid. Teoretisk kan jihad opphøre når alle ikkemuslimer er drept, tvangskonvertert eller slavebundet, men det vil alltid være et (bittelite) dryss av frafalne muslimer, som må drepes i Allahs navn. Slik kan jihad anses som et evig fenomen. Det er et slit å være en pliktoppfyllende god muslim. Det er alltid noen å slå i hjel. Når muslimenes krigføring - enten det er demografisk eller med våpen - er fullført, eksisterer det fred i landet fordi alle andre trosretninger er drept eller underkastet islams styre. Vi befinner oss i Dar al Islam. Da vil vi få oppleve den tilstanden som muslimene sammen med våre egne svikefulle politikere har jobbet for å fremme siden 1970-tallet.

Alt er tilrettelagt
For at allmennheten skal få anledning til en liten forhåndsvisning av sin egen sorti og sine eventuelle etterkommere sitt slaveri, kan vi se litt på hvordan det er foreskrevet at samfunnet skal være skrudd sammen under kalifatets styre. Informasjon har vi rikelig av; islamsk terror og undertrykkelse har foregått i århundrer. Som alt annet i islam av evig gyldig natur, er det heller ikke grunn til å hevde at undertrykkelsesregimet for dhimmier vil være annerledes i fremtiden enn hvordan det var i fortiden. Dette er jo det fantastiske med islam; mennesket behøver ikke lure på noen ting, alt er timet og tilrettelagt en gang for alle av den stormanngale profet Muhammed med oppfølging fra hans trofaste kalifer.

Capo Umars pakt
Umar ble kalif (mafiaboss) da Abu Bakr ble forfremmet til Paradis i 634. Umar selv kreperte i 644. Umars pakt er betegnelsen på de betingelsene som gjelder for ikkemuslimene som har vært så heldige å få leve etter at de gode muslimene har okkupert landet deres. Denne pakten er ikke en historisk kuriositet. Muslimer har hundset ikkemuslimer etter modell av denne pakten i all tid etter Umar; i Europa, Afrika og andre okkuperte områder. ISIL bruker prinsippene i Umars pakt i dag. Dine etterkommere vil også føle dette på kroppen dersom du ikke får ræva opp av godstolen og gjør noe for landet ditt. Standardbetingelsene i Umars pakt er klart i overensstemmelse med koranen og sunnaen. Derfor er Umars pakt gyldig til oppstandelsens dag, i følge Hanafijuristen Abu Yusuf. Etter at araberne okkuperte det historiske Syria ble denne avtalen signert mellom Umar og den kristne syriske lederen, etter Umars instruksjon. Pakten forutsetter fullstendig og ydmykende underkastelse av ikkemuslimer under muslimsk styre basert på sharia. Ikkemuslimene betaler den diskriminerende mafiaskatten som er så viktig for å finansiere den islamske staten. Jizya er et symbol på ikkemuslimenes lave status, og de må også finne seg i en mengde andre nedverdigende, krenkende og dehumaniserende sosiopolitiske tiltak fra muslimene. Dersom ikkemuslimene følger betingelsene i pakten blir de lovet beskyttelse mot muslimene selv. De fremtredende punkter i denne apartheidpolitikken er;

Underdanige Ikkemuslimer
Ikkemuslimer får ikke lov å ansette eller på annet vis styre over muslimer. Det er forbudt for ikkemuslimer å bygge høyere hus enn muslimenes hus. Det er forbudt å bygge kirker, klostre, synagoger og lignende. Vedlikehold av eksisterende religiøse ikkemuslimske bygg er forbudt, slik at de med tiden faller sammen og forsvinner. Det er forbudt å ringe med kirkeklokker. Det er forbudt å ha kors på bygningene eller å høyne stemmen ved gudstjenesten i nærheten av muslimer. Kors og kristne bøker må ikke forekomme på markedene der muslimer kan eksponeres for det. Det er forbudt å misjonere eller agitere for andre religioner enn islam. Det er forbudt å hindre eventuelle forvirrede slektninger som ønsker å konvertere til islam. Ikkemuslimer kan ikke begraves ved siden av muslimer. Ikkemuslimer har absolutt forbud mot å eie våpen. Det er forbudt å etterligne muslimers klesdrakt og hårfrisyre. Ikkemuslimer må barbere framside av hodet, et arabisk tegn på skam, en slagen mann. Det er påbudt å bære synlig merke på klærne. Ideen med nazistenes jødestjerne er altså ikke nazistisk, men islamsk. Ikkemuslimer må ære muslimene, vise dem veien, vike vei når de møtes (dersom de møtes på fortau skal ikkemuslimen gå ut i gaten). Ikkemuslimen skal reise seg fra setet dersom muslimen vil sitte. Vi plikter videre å gi landeveisfarende muslimer vederlagsfritt kost og losji i tre dager. Det er viktig at muslimene enkelt kan skille ikkemuslimer fra «rettroende» slik at en muslim ikke risikerer uforvarende å hilse til en møtende ikkemuslim.

Valgfritt å drepe
Ved brudd på vilkårene ovenfor kan muslimene fritt velge hvorvidt de har lyst til å drepe, plyndre, voldta og slavebinde ikkemuslimene, slik som gode muslimer normalt gjør med ikkemuslimske folk som ikke har inngått noen avtale om å underkaste seg muslimenes nåde. Mawdudi konstaterer i «The Meaning of the Quran» 1993 vol 2 side 183 at «De skal tvinges til å betale beskyttelsespenger i den hensikt å gjøre slutt på deres uavhengighet og overlegenhet slik at de ikke skal forbli herskere i sitt eget land ». Enklere kan det ikke sies. Stopp opp ett øyeblikk og reflekter over hvordan muslimenes adferd overfor ikkemuslimer står i kontrast til hvordan den siviliserte Vesten tar i mot muslimer. Det er ikke noe rart at muslimene ler av oss.

Islam dikterer spillereglene
I Hanafi lovskolen sin shariamanual Al-Hedaya Vol. II fremgår det at «the jizya must be exacted in a mortifying and humiliating manner (…) a substitute for destruction». Setningens første del er i samsvar med koranen 9:29. Siste del av setningen underbygger at unnlatelse av å betale beskyttelsespenger til muslimmafiaen medfører represalier i form av ødeleggelse (av liv og eiendom). Som vi ser er islam en tolerant religion så lenge den selv får diktere spillereglene, og selv får hele gevinsten fra spillet. Som Koranen 9:29 foreskriver er det ikke tilstrekkelig at ikkemuslimen betaler mafiaskatten, han skal også ydmykes av muslimene når han betaler. De praktiske retningslinjerer beskrevet av al-Zamakhshari slik; Ikkemuslimen skal komme personlig. Han skal gå, ikke ri. Skatteoppkreveren skal riste ham og befale «betal jizyaen».

Slå over nakken
Etter betaling skal muslimen slå ikkemuslimen over nakken, og jage vekk ikkemuslimen. Det muslimske publikum skal tillates å bivåne showet. Ydmykelsen er en kommando fra Allah. Det fremgår av Tabari vol.12 side 167 at; «Nonbelievers must pay the jizyah out of humiliation and lowliness. (…) If they refuse to pay the jizyah, let it be the sword without leniency». En av grunnene til at vi vet mye om den sanne naturen til muslimene er Maimonides skrifter. Han skriver blant annet; «Aldri har noen nasjon mishandlet, fornedret og hatet oss så mye som dem [muslimene]. Vi blir vanæret hinsides hva mennesker kan holde ut». Dette er en tilstand som våre vestlige politikere og mediefolk aktivt arbeider for at skal bli din hverdag.

Foretrekker sharia
I følge Pew ønsker om lag 80 % av verdens muslimer å leve under sharialov. Sharialoven Reliance of the Traveller § o11 foreskriver muslimenes mishandling og fornedring av ikkemuslimer som er så ulykkelig stilt at de oppholder seg på et område der det er muslimsk flertall (dvs Norge om et par generasjoner). Folk som sier at de er muslimer og samtidig smilende påstår at de er tilhengere av flerkultur og demokrati er med andre ord løgnere. Den enkulturelle ideologien islam tolererer verken andre kulturer eller andre styringssett enn Allahs.

Påtvinger andre sharia
Samtidig sier om lag 45 % av muslimene i verden at de ønsker å påtvinge de barbariske muslimske sharialovene også på ikkemuslimer. Sharialoven selv er helt klar på at den faktisk gjelder også for ikkemuslimer på muslimsk område jf nevnte hjemmel. Muslimsk undertrykking av ikkemuslimer er helt i tråd med koranens befaling om at islam er det eneste godkjente konseptet for utøvelse av religion og samfunnsstyring.

Vår sivilisasjon veltes
Når muslimene er blitt mange nok til å velte den vestlige sivilisasjon over ende via stemmeseddelen er det derfor ingen tvil om hvilken fremtid som venter våre etterkommere. I det lange løp er det av underordnet betydning hvorvidt vår sivilisasjon opphører som følge av væpnet jihad (ISIL-metoden), eller som følge av hijra – jihad ved immigrasjon (Arbeiderpartimetoden). Vi ser hvor langt islamiseringsprosessen har kommet her til lands. Det er åpenbart at de som hevder at de vil reformere islam og slik avlyse det voldsomme blodbadet som islam foreskriver i den hensikt å fullbyrde Allahs onde plan, har veldig dårlig tid dersom vi skal overleve i eget land. Korreksjon av innholdet i islam må nemlig gjøres nå, før det demografiske styrkeforholdet går i islams favør.

Med islam er alle fortapt
Ingen må innbille seg at noen muslim vil omgjøre islam til å bli en menneskevennlig ideologi på et senere tidspunkt når islam allerede har herredømme. Da er vi alle fortapt, muslim like mye som ikkemuslim. Dette er virkeligheten der ikkemuslimer enten frivillig eller ved tvang har latt muslimene overta landet sitt. Dette er den samfunnsordenen som våre hjemlige godhetsapostler i årtier har kjempet hardt for å innføre i Vesten. Vi som ikke har lyst til å leve under slike kår som beskrevet ovenfor har lov til å protestere. Vi har faktisk en plikt til å protestere, samt å gjøre det som er nødvendig for å hindre katastrofen fra å inntreffe.
Forekomsten av islam i et område er en indeks på barbari og bakstreverskhet. Jo mer et land er influert av islam, jo mer usivilisert og ukultivert blir landet.

Unngår nærkontakt med islam
Det er derfor fordelaktig for en hver sivilisasjon å unngå nærkontakt med fenomenet islam. Den eneste nasjonen i verden som har tatt denne virkeligheten inn over seg, er Japan. Der tillater de praktisk talt ikke muslimer innreise. Japan ga i 2014 asyl til 11 muslimer (!). Islam må endres eller landsforvises. Nå. Det er ingen fred i islam. Det er ingen toleranse i islam. Det er intet kompromiss og ingen forhandling i islam. Det er utelukkende underkastelse i islam. Underkastelsen for islams sverd. Det eneste alternativet islam tilbyr er død og fordervelse.

Blodig erobring av India
Den amerikanske historikeren Will Durant konstaterte «Den islamske erobringen av India er trolig den blodigste begivenheten i historien. Det er en nedslående fortelling, for den åpenbare moralen er at sivilisasjonen er et dyrebart gode, hvis skjøre samspill av orden og frihet, kultur og fred på et hvilket som helst tidspunkt kan styrtes av barbarer som invadere utenfra eller som yngler innenfra».

Forstår ikke faren
I vår tid opplever Vesten det som India ble utsatt for; både invasjon utenfra og yngling innenfra. Islam er i krig med Vesten, men Vesten står fremdeles med hendene på ryggen. Lars Akerhaug sier det slik; «Kristne i Midtøsten vet hva slags fare radikal islamisme utgjør. Kanskje forstår de noe som ennå ikke har gått opp for oss i Norge».

Lars Thorsen