Gjør sine hoser grønne overfor Erna
Hvis Fremskrittspartiet ikke nå bestemmer seg for å erklære forsvarskrig mot islam og islamiseringen – som undergraver våre grunnverdier – har vi ikke bruk for partiet. Som aldri før trenger land og folk FrP som et vernende politisk bolverk mot den islamske totalitære ideologi og praksis. FrP må ta krigen også med de andre politiske partiene – som alle er villige til å imøtekomme islamistenes krav. Det gjelder i særlig grad Høyre – hvis leder er innstilt på å innføre sharialover i vårt land. Først og fremst er det Arbeiderpartiet som legger forholdene til rette for islamisering – blant annet gjennom «kompromissløst forsvar av det multikulturelle Norge». Tar FrP den reelle debatten og kampen fram mot valget i 2013 – vil partiet kunne få flertall – eller så stor oppslutning at det kan bli dannet en sterk mindretallsregjering.
Men dessverre er det lite som tyder på at FrP tar de nødvendige grep i den hensikt å posisjonere seg med front mot «multikulturalismen». Partiet har rivninger internt mellom to hovedgrupper. Den ene vil gjøre «sine hoser grønne» for Erna Solberg og sentrumspartiene – i den hensikt å bli godtatt som regjeringspartner. Dersom denne gruppen vinner fram helt og fullt – blir FrPs flyktning-, asyl- og integreringspolitikk en fotnote i forhold til det program FrP har i dag. Om så skjer, har velgerne ikke bruk for FrP – idet partiet blir et støtteparti for Høyre – på samme måte som SV i dag er et regjeringsstøtteparti for Arbeiderpartiet.
Dersom den andre gruppen innen FrP – motstandsfolket – som helt og fullt vil ta konfrontasjonen med islam – vinner fram – vil det kunne resultere i en politisk rystelse. Det er akkurat denne rystelsen FrP, land og folk trenger.
Feil på feil
Fordi Fremskrittspartiets ledelse etter 22. juli har feilnavigert partifarkosten inn i lukket, grunt farvann, er skuta i dag knapt manøvrerbar. Det var bare trist og tragisk å høre Siv Jensen, Christian Tybring-Gjedde, Morten Andersen og flere andre etter 22. juli – nærmest gråtende på skjermen erklærte at de måtte legge om ordbruken. Den samme islamkritiske retorikken skulle ikke lenger benyttes. Den ene FrPer etter den andre gjorde avbikt; nå skulle de ikke lenger «være slemme» mot muslimene.
Fremskrittspartiets ledelse skulle ha svart journalistene slik: Problemene knyttet til islam og islamsk terrorisme er de samme både før og etter 22. juli. Breivik er det eneste menneske i denne verden som alene, uten noe parti, organisasjon eller religion bak seg, som kunne utføre slike forferdelige handlinger. De tusener islamske terrorister som er aktive over størsteparten av verden, har derimot Koranen som lærebok!
For svak ryggrad
Det var en lykke at høstens valg bare var lokale oppgjør. FrP er likevel sterkt redusert – ribbet for alle ambisjoner om å være det største, borgerlige partiet. Erna har i dagens situasjon overflødiggjort FrP. Partiets nestformann, Per Sandberg, har gått rett ned i kjelleren. Han sier: «Vi kan ikke gi opp nå». Jo, det kan FrP godt gjøre hvis partiets ledelse ikke tar hånd i hanke og nok en gang går «back to basic». I stedet ser vi at det motsatte skjer. Sterke krefter i partiet vil nemlig svare med ytterligere nedgradering av FrPs kjernesaker – som er kontroversielle for potensielle samarbeidspartnere. De mener at nå gjelder det å fremstille politikken spiselig for Høyre – som de frykter vil dominere regjeringsforhandlingene etter valget i 2013.
Hvis dette opplegget får gjennomslagskraft, har FrP lagt til rette for å utradere seg selv som et alternativt parti.
Lær av Danmark
I partiets asyl- og innvandringspolitikk henvises det fire ganger til vellykket politikk på dette området i Danmark. Hva ville da vært mer naturlig enn at FrP søkte kontakt med den politiske gruppering i Danmark, nemlig Dansk Folkeparti, som har fremmet og fått gjennomslag for denne politikken! Dessverre, Siv Jensen ser på Dansk Folkeparti nærmest som et «urent parti» – som hun ikke vil ha noe med å gjøre. Heller ikke Sverigedemokratene finner nåde for FrPs politiske øyne.
Trolig skuffelser
FrP må åpenbart ha sin sti ren for beskyldninger om «rasisme» og det som verre er. Siv Jensen og den politiske ledelse for øvrig vegrer seg for å ta kampen opp mot Islamsk Råd Norge og Antirasistisk Senter. Dermed er det er fare for at Frp fremstår som et konturløst parti. Det ser ut til at partiets hovedoppgave blir å utforme en politikk som er spiselig for Høyre.
Alle som trodde at FrP var og er et alternativ i norsk politikk, må trolig nok en gang forberede seg på skuffelser. Tragedien har en dobbeltsidig bunn – etter som partiet kunne ha plukket klase på klase med vindruer på den politiske arena – dersom partiet hadde sagt til velgerne: FrP setter nå foten ned overfor islam.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
Leder