Gule hater Israel, USA SIAN og «islamofobe»?

Lars Gule har kommet med voldsomme utfall mot USA og Israel. Som eks-terrorist fpår han neppe visum til disse statene.

Skaper Lars Gule et usant bilde av islam?

Gule hater Israel, USA SIAN og «islamofobe»?

Det går særdeles heftig for seg på SIAN's nettavis i disse dager - med nærmere 250 kommentarer etter siste artikkel - der førsteamanuensis Lars Gule har hatt en rekke hardtslående innlegg som enkelte ganger nærmer seg grensen for det tillatelige. Han er innom mange interessante temaer med saklig substans, der flere sianister går i rette med ham. Gule hevder blant annet at det finnes ikke no-go-soner verken i Frankrike eller i Europa ellers, noe Stig Andersen fra SIAN tilbakeviser. Han inviterer Lars Gule til Paris der han selv kan se at han tar feil. Hittil har Gule vært taus - han tør kanskje ikke se de faktiske forhold slik de er?

Stig Andersen skriver: «Personlig synes jeg at du har en stygg måte å debattere på, Lars Gule. Din nedlatende holdning med bruk av ord og uttrykk for å prøve og vinne en debatt. Du bommer stort Lars og grunnen er enkel. Du kaster rundt deg med fine og vanskelige ord, men retorikken din tilsier at du er på samme nivå som en blitzer. Ideologi er vanskelig å skjule Lars og den tar alltid prioritet.
PS. Du er mannen som sier at det ikke finnes "no go zones". Har du noen gang vært i disse områdene? Vi tar en tur til Frankrike. Jeg bestemmer hvor du skal gå fra/til på natta. Avtale ?»
Lars Gule svarte ikke på invitasjonen, men slo fast i et nytt innlegg at det finnes ikke no-go-soner i Europa. Han hadde selv vært i et av disse områdene som angivelig skulle være styrt av muslimer, Gare du Nord, men der hadde han ved selvsyn sett at her var det ingen muslimer som skapte uorden.
Stig Andersen har dette svaret: «At du har doktorgrad og har offentlig støtte til å drive med denne diskusjonsformen der du kaller folk du diskuterer med for stupide og ikke engang gidder å sjekke fakta er for meg skremmende. At du som person er tatt inn i den politiske varmen i Norge er så absurd at jeg nesten ikke kan tro det.
Som jeg har sagt tidligere så kan du bare spørre om de er muslimer før du blir "grise" banka. Du vil få svar . Tilbudet mitt står fortsatt oppe. Når skal vi reise? Gleder meg til å se Gule så redd som jeg har vært. Da forsvinner ideologien fort. TRO DU MEG.»

Ikke bare fine ord
Selv om Gule er førsteamanuensis, kanskje snart professor - altså en mann som representerer det mest høyverdige akademiske nivå, klasker han til sine meningsmotstandere med et heller primitivt ordbruk. Han ble da også utestengt på VG-nett og på verdidebatten til Vårt land.
Vi sianister og andre islam-motstandere er, ifølge Gule: Rørete, tåpelige, fusentaster, uvitende, dumme, idioter, løgnere, stupide, fjollete, svinske, lavpannede tullebukker, sjofle og vi er «de simpleste rasshøla». Eks-terroristen Gule har oppnevnt seg selv som kloakkstaker. Han har ingen forståelse for at det kan være behov for å rense eget avløp.

«Les og lær»
Les og lær, skriver Lars Gule i en av sine kommentarer, samtidig som han fremhever sine egne skrifter om islam. Den som vil lære om islams sanne ansiktet, bør imidlertid lese Lars Gule med en klype realisme.
I doktoravhandlingen om politisk tenkning innen islam, heter det på side 80: «Gjennom pakten med umma'en er dhimmi'en sikret liv, frihet og til en viss grad eiendom. Som motytelse for denne beskyttelse var de forpliktet til å betale en større skatt enn muslimene. »
Å påstå at dhimmiene var sikret frihet er direkte galt.
Da de islamske erobringshordene begynte på 600-tallet og underla seg «nytt land», bl. a. Jerusalem, dikterte kaliffen Omar til patriarken av Jerusalem, Sofronios, betingelsene for jødenes liv. Jødene ble annen klasses mennesker i forhold til muslimene.
Jødene skulle betale en ekstra skatt som ble fastsatt vilkårlig av kaliffen til enhver tid. Koranen fastsatte spesielt at jødene skulle «ydmykes» når de betalte denne skatten. I praksis ble det gjerne ordnet slik at jøden fikk et slag i hodet som «kvittering» når han betalte.
Jøder fikk ikke ri på hest. De måtte ri på esel, men måtte stige av dyret når de møtte en muslim.
Jøder fikk ikke bygge nye synagoger, og heller ikke reparere gamle.
Jødenes religiøse aktivitet måtte ikke sees eller høres av muslimer.
Jødene måtte ha klær som klart skilte dem ut fra muslimene.
En jøde måtte aldri slå en muslim, heller ikke i selvforsvar.
En jøde måtte ikke heve stemmen mot en muslim.
Jødene måtte ikke ha høyere hus enn muslimene.
Jøder kunne ikke ha offentlige stillinger.
Omars pakt omfattet «Bokens folk» - jøder og kristne.
Les og lær om Omars pakt, Lars Gule!

Uholdbart om islam
Lars Gule har en grunnleggende feilaktig oppfatning om islam, som han tar på med silkehansker. Dermed får man ikke det sanne bildet av islam - som er en politisk-religiøs ensrettet ideologi og en samfunnsmodell som har elementer i seg av kommunisme og nazisme. Hva sier Gule til dette? Vi får et slags svar i en kronikk han skrev i Klassekampen 11/10 - 2008. Tittelen på kronikken var «Islams elendighet». Gule skriver: «Islam er grunnleggende sett et selvmotsigende teologisk-filosofisk system.» Han karakteriserer islam som en «stor og mangfoldig religion».
I 1997 skrev Gule: «Islam framstår, med sitt budskap om solidaritet mellom muslimer, både som et verdi- og velferdsmessig alternativ til den vestlige orienterte - og ofte vestlige dikterte - økonomiske og sosiale politikk som de arabiske elitene fører.» Til Østlands-Posten uttalte han i 2006 at han ikke er enig i at «islam er en voldelig og aggressiv religion og kultur».
Gule er åpenbart ikke enig i at islam må nedkjempes - og kan ikke ses på og vurderes som andre religioner. Når islam-kritikk reises er Gule snar til å henvise til kristendommen eller jødedommen (takk Gud for at jeg ikke er født som kvinne). Han ignorerer at kristne har tatt til vettet - etter at opplysningsfilosofer, humanister og vitenskapsmennhar presset dem i omkring 300 år.
Gule fikk en forespørsel på kommentarfeltet om islam er forenlig med demokrati. Gule svarte omtrent som mannen med økseskaftet: Kristendommen har de siste 100 år hadde gått mot demokratiet i Norge.
Det store spørsmålet er om Lars Gule en gang i fremtiden vil si det samme om sin holdninger og vurderinger av islam - som han i dag sier om holdningen til den revolusjonære marxist og terrorist: Det var en feil politisk analyse.
Angrer terroristen Lars Gule? Selv sier han: Jeg har ikke så mye å angre på. Jeg utførte jo ingen terrorhandling. At min politiske analyse var gal kan jeg ikke angre på.
Som kommentar på SIANs nettside skriver han: «Det er bedre å være Eks-terrorist enn rasist»

Hater Israel og USA
Gule hater Israel og USA. I 2006 fremstilte han Israels statsminister som en sadistisk kommandant og lystmorder i en nazistisk konsentrasjonsleir. Hatet i de islamske områder som er rettet mot USA, understøttes av Lars Gule. I 1991 skrev han: «Norge har lagt seg på en krypende holdning overfor USA, og USA er ingen moralsk uklanderlig og høyverdig stormakt. Amerikanerne bør ikke snakke så høyt om demokrati og små staters ukrenkelighet.»
Er det noen som tror på at eks-terroristen får visum til USA og Israel? Selv om han er en utbrent terrorist, er amerikanere og israelere redd denne mannen - det er undertegnede også. Han blander sammen sin politiske ekstremisme med sin vitenskapelige habitus. Joseph Goebbels hadde studier bak seg i filosofi og historie - han hadde også en doktorgrad i litteraturvitenskap. Verden har vært full av vitenskapsmenn som er blitt fanget inn av ekstreme ideologier - som nazisme og kommunisme - og som folkeopplysere har de ført land og folk galt avsted. Lars Gule føyer seg inn i denne rekken.
Som revolusjonær marxsist mente han at kampen mot imperialismen (først og fremst USA og England) var en uløselig del av kampen mot det kapitalistiske system - som var knyttet til den internasjonale klassekampen - en kamp som skulle bane vei for det sosialistiske og kommunistiske samfunnet.
Da dette mønsteret hadde festnet seg hos Gule, var han - i likhet med mange andre idealister - «frelst». I 1930-årene dro noen av disse idealistene som kjempet for sosialisme, fred og rettferdighet til Spania - i kampen mot Francos diktatur. De slåss i militære avdelinger - det samme gjorde de som dro til Finland. Gule derimot dro til terroristene i Midtøsten som har som mål å stryke Israel av kartet. Gule tar avstand fra Israel - som «ble opprettet blant annet ved hjelp av terror og etnisk rensning». Staten Israel var basert på «et kolonialistisk innvandringsprosjekt som innebar at palestinernes land ble frarøvet dem.»
Gule har ikke sans for at Israel ble opprettet av FN. En egen delingsplan for området ble godtatt av israelerne men avvist av muslimene. Araberne gikk øyeblikkelig til krig mot den nye staten - seks ganger har israelerne måttet forsvare seg fra arabernes angrepskriger. Muslimer har utarbeidet kart over området der Israel er fjernet - israelerne skal jages på havet.

Gule som terrorist
I 1977 dro Lars Gule til Midtøsten - nærmere bestemt til terrorgruppen DFLP (Democratic Front for the Liberation of Palestina). Denne gruppen hadde tre år tidligere drept 22 skolebarn under et terrorangrep i Israel. Gule visste om denne grufulle terroren. Under dette oppholdet var Gule læregutt hos DFLP-terroristene. Han lærte hvordan man skulle behandle våpen, hvordan man skulle skyte i den hensikt å drepe - og han lærte hvordan han skulle opptre under terroraksjoner. Han fikk også trening og instruksjoner knyttet til tidsinnstilte bomber.

Snedig plan
I mai 1977 var Gule klarert som terrorist. Han fikk 800 gram sprengstoff gjemt i to bokpermer, denatorer og fenghetter var også på plass i ryggsekken. DFLP hadde blinket ut tre alternative mål for den unge norske terroristen - han kunne plassere bomben på et hotell i Jerusalem, i et finere villastrøk i byen eller han kunne sprenge bomben i en tett befolket fotgjengerundergang under torget i Tel Aviv.
For at aksjonen skulle være «idiotsikker» pønsket de ut følgende plan: Gule skulle reise fra Beirut til Norge, der skulle han gå til politiet og si at han hadde mistet passet sitt - og etter at han hadde fått et nytt skulle han dra til Jerusalem. Det egentlige passet hans var nemlig fylt med arabiske stempler - som kunne påkalle mistanke hos israelske sikkerhetsvakter. DFLP hadde utstyrt ham med reisepenger.
Den 5. mai 1977 tikket nyheten verden over: En ung nordmann var arrestert i Beirut, anklaget for å begå en terrorhandling i Israel.

Fengsel i 15 år?
Det ble spekulert i avisene om Gule ville få kanskje 15 års fengsel, men Gule senior og Utenriksdepartementet satte seg i sving. De skaffet ham den beste advokat som kunne oppdrives. Han fikk under rettssaken gjennomslag for det syn at selv om tiltalte var involvert i en forbrytelse, var ikke forbrytelsen påbegynt. Resultatet ble at Gule ble dømt til seks måneders fengsel - og en bot for å være innehaver av ulovlig sprengstoff.
Det finns nok i Utenriksdepartementets arkiver dokumenter som viser hvilken rolle UD spilte i denne saken bak kulissene - og om inngripen fra norske myndigheter medvirket til at straffen ble nesten symbolsk. Etter fengselsoppholdet kom Lars og Jostein Gule med fly til Norge. Påtalemyndighetene her ville ta sak mot den hjemvendte, men det ente med påtaleunnlatelse.
Spørsmålet mange stiller er:
Har Lars Gule gjort opp for seg?
I dag dømmes terrorister som har planlagt en terroraksjon til fengsel i kanskje ti år.
Angrer Gule? Egentlig ikke - tvetydighet preger hans svar når han får spørsmålet - han sier gjerne: Jeg har ikke så mye å angre på. Heller ikke er han innstilt på å fordømme terror - han sier (i 1992) «...når vi vet at grensene mellom terror og annen vold er diffus, er det klart at heller ikke terroren er like lett å fordømme.» I dag er han komfortabel med heller å være eks-terrorist enn rasist.
Det er ikke til å forstå at ledelsen i landsdekkende radio- og tv-kanaler benytter Lars Gule som folkeopplyser - som politisk og etisk veileder - og som en uhildet ekspert som skal kunne peke på hva som er rett og galt.

Sosialister og islam
Det må sies til Lars Gules fordel at han har skrevet og sagt en god del som SIAN kan applaudere (det medfører vel at Gule føler ubehag), men islams sanne ansikt er fraværende i hans bøker og kronikker. Den i ham iboende ekstremisme har medført konvertering fra terrorisme til voldsomme og grove angrep mot oss som ser islam som en trussel. Men også her glir Gule inn i folden, for over hele Europa har sosialister unnlatt å fordømme islam, enda denne ideologien står i motstrid til den politiske venstresides idealer. Gule blir aldri lei av sine hatefulle utskjellinger av islam-kritikere som rasister . De som frykter islam er islamofobe og fremmedfiendtlige - de har ikke kunnskaper, er idioter, nazister, hyklere og har dobbeltmoral.
Når Gule er ferdig med sin nedrakking og brutale utskjelling henviser han gjerne til sin egen vitenskapelige posisjon.
Det gjelder å ha begge beina plantet på jorden når sosialistene tar av - som f. eks. da Bernt Hagtvedt og Lars Gule i 1994 foreslo at SOS Rasisme - som senere ble avdekket som en kriminell organisasjon - burde trekkes inn i arbeidet for et undervisningsprosjekt innen landets lærerhøyskoler!

Gule generalsekretær
Hvordan kunne terroristen Gule bli generalsekretær i Human-Etisk Forbund? Forbundet var om ikke formelt så reelt kuppet av de politisk venstreorienterte. Det var således tette ideologiske bånd mellom medlemmer av sentralstyret og Gule.
Ledelsen forklarte ansettelsen i 2000 med at Gule hadde tatt avstand fra sin fortid som terrorist. Dermed fikk man en helt ny ånd inn i organisasjonen klart uttrykt av den nye generalsekretæren: «Ingen som er motstander av innvandringspolitikken har noe i Human-Etisk Forbund å gjøre.» Enkelte i HEF følte seg brydd over denne uttalelsen, som de bortforklarte med at Gule hadde ennå ikke tiltrådt som generalsekretær og hans uttalelse var dermed ikke forankret til HEF.
Men den nye kursen var klar. Derfor ble det hevdet at mitt avisinnlegg fra 1999 «oste av menneskeforakt og spilte på fremmedfrykt og rasisme.» Da dommen i Oslo tingrett slo fast at her var det verken rasisme eller menneskeforakt, ble dommeren stemplet som en tullebukk.

Gjennomført forakt
Selvsagt har Gule en gjennomført forakt for undertegnede som gikk til sak mot HEF og som ovenikjøpet vant og fikk 30.000 kroner i oppreisning. Han har også en nedlatende holdning overfor Kjell Horn som omtaler saken som Davids kamp mot Goliat. Gule mener at jeg burde ha «fordømt Kjell Horns perfide angrep mot tidligere generalsekretær Levi Fragell». Det var saksforholdet uvedkommende, men siden Gule trekker inn i debatten min tidligere gode venn, må sies at mens Human-Etisk Forbunds ledelse hetset meg på det verste, satt Fragell som den sjuende far i huset i hornet på veggen og var åpenbart glad for at ingen spurte etter hans mening i «Tumyr-saken». Han så vel konsekvensene - en helhjertet støtte fra hans side til min rett til å ytre meg som jeg gjorde, ville kunne medføre splittelse av Human-Etisk Forbund. Derfor valgte trolig Levi Fragell «å holde tyst». Trolig ville jeg i samme situasjon ha gjort det samme.

Pussig intermesso
Lars Gule må være i beit for rammende argumenter mot undertegnede, når han må trekke fram en privat henvendelse til ham som mulig vitne i en rettssak. Han skriver at jeg ba ham om hjelp i saken mot Bergensavisen. Jeg var interessert i om han ut fra sin vitenskapelige posisjon ville kunne fortelle retten - at ut fra vanlige rasisme-begreper var jeg ingen rasist slik «BA» hevdet.
Etter at det ble forlik i saken hvor avisen beklaget uttalelsen og med 30.000 kroner i oppreisning, kom Gules brev på 4 tettskrevne sider der han hevdet at jeg var rasist og at jeg burde trekke saken mot Bergensavisen!
Jeg svarte :
Hei, Lars Gule!
Takk for langt mailbrev – som riktig nok var svært vidløftig og som berørte forhold som gikk langt utover det feltet mitt spørsmål angikk.
Jeg vedlegger den avtalen som er inngått mellom Bergensavisen og undertegnede – hvis innhold dokumenterer utover enhver tvil – at du befinner deg ikke bare utover alle vidder – men at du er langt ute i ørkenen også i denne saken.
Av bevismessig grunn gjengis her avtalen i sin helhet:
«Mellom Bergensavisen AS og Arne Tumyr er det i dag inngått følgende avtale, som gjelder artikkel i Bergensavisen som er gjenstand for søksmål ved Kristiansand tingrett i sak 12-160236TVI-KISA/29.
Partene er enige om at saken skal anses endelig avgjort gjennom ved følgende forlik:
Bergensavisen AS betaler til Arne Tumyr kr 30.000 (kronertredvetusen) som fullt og endelig oppgjør for ethvert krav av økonomisk art, ikke-økonomisk art og enhver annen utgift eller omkostning.
Bergensavisen vil også innta følgende tekst i avisen:
"Den 3. februar i år hadde Bergensavisen omtale av et debattmøte i Studentersamfunnet i Bergen under tittelen: «Tara vil be rasist på te». Det fremgikk av ingressen at vedkommende person var lederen i organisasjonen Stopp islamiseringen av Norge (SIAN), Arne Tumyr. BA hadde ikke dekning for tittelen og vi beklager ordbruken."
Partene skal etter dette ikke ha noe krav mot den andre i anledning saken, og hver part bærer sine egne omkostninger.
Etter undertegning av denne avtalen vil partene undertegne et felles prosesskrift, og innesende dette for heving av saken.
30. november 2012
Vidar Strømme for Bergensavisen Arne Tumyr
Dette viser med all tydelighet, Lars Gule, at din rasismebelæring er milevidt fra det folk flest mener. Jeg vil likevel takke for ditt råd om at jeg burde trekke saken og din omfattende vurdering – for den avdekker – i motsetning til det jeg håpet – at heller ikke Lars Gule – går klar av den fellen som mange vitenskapsmenn går i: Når deres vitenskapelige vurderinger kommer i en konfrontasjonssituasjon med deres religiøse tro eller politiske livssyn – søkes de vitenskapelige vurderinger tilpasset livssynet. Professor F. Pettersen (1839-1903) sa det slik: «Fast tro, og dog fri videnskap.»
Man skal selvfølgelig ikke se bort fra at du vedrørende denne saken – så vel som «ditt forbud» mot å ha innvadringsmotstandere som medlemmer i Human-Etisk Forbund – samt hele ditt islamske medløperi – om noen ti-år eller så enda en gang må erkjenne: «Det var en feil politisk analyse».

Selv om det ikke er de artiklene jeg har skrevet som du finner grunn til å angripe, må det erkjennes at det er en del jeg helst hadde sett ikke var skrevet - eller bedre - at formuleringene var annerledes. Konsekvens: Jeg har måttet pønitere meg som følge av min brøde. Det er kanskje en og annen der ute som stiller med noe mangelfullt i forhold til det å sone.
Med vennlig hilsen
Arne Tumyr

Det er bare å konstatere at Lars Gule er på linje med muslimene i FNs menneskerettighetsråd: Kritikk av islam er rasisme.
Eks-terroristen hevder: Ingen no-go-soner i Europa - det er bare visse områder i Paris med mer kriminalitet enn andre steder - akkurat som i andre storbyer. Det har intet med islam å gjøre.
Har Håvamål et poeng: Du skal ikke være så dum at du kaster bort tiden ved å trette med en tosk.

Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
Leder