Hun angripes nå fra alle kanter, men Storhaug har kontrollen på den islam-vennlige samfunnseliten!
Det må ha vært et ransakelsesmøte i Aftenpostens redaksjon - der det ble besluttet at heretter måtte avisen være åpen - ikke bare overfor Muhammad Osman Rana med sin islam-propaganda og andre islam-sympatisører - men også overfor islam-kritikere. Trolig må man i denne sammenheng se dagens oppslag: Tre siders dybdeintervju med Hege Storhaug og kommentarer over to sider der fremtredende representanter for samfunnseliten tar avstand fra hennes forsvarskamp mot islam. Til og med FrPs nestleder, Per Sandberg, mener at hun «går for langt». Arbeiderpartiets Helga Pedersen mener angrepene fra Hege Storhaug er så grove at hun definerer seg selv ut av debatten – mens forstander Basim Ghozlan i Det islamske forbundet mener det Storhaug kommer med er ensretting, ekstremisme, kaos og fascisme.
Hege Storhaug sier i intervjuet at hun vil sensurere Koranen og ta bort surene som omhandler vold og ufyselighetene mot ikke-muslimer. Om dette sier Per Sandberg at «norske politikere skal ikke blande seg inn og styre muslimers praktisering av egen religion. Jeg er prinsipielt for fri religionsutøvelse».
Sandberg har ikke tatt innover seg at han som politiker må kreve at når religionsutøvelse i teori og praksis støter an mot lovgivning og menneskerettighetene - når religionsutøvelsen i realiteten er lovstridig, ondsinnet politikk forkledd som religion - da er det politikernes plikt å gripe inn.
Vi har hatt samfunn med menneskeofringer til guddommelige makter. Små barn ble kastet i glødende ovner. I andre samfunn ble barn ofret til solens pris. I vår tid steines kvinner til døde i islamske samfunn, frafall straffes med fengsel eller dødsstraff. Kvinner har ikke frihet. Islam har «julefeiring» id al adha der muslimer feires Abrahams villighet til å ofre sin egen sønn.
Til tross for at islam støter an mot de fleste artikler i FN’s verdenserklæring om menneskerettighetene - vil altså Sandberg «ikke blande seg inn i religionsfriheten».
I 1930-årene ville de fleste politikere ikke blande seg inn i hva som foregikk i Hitlers «arbeidsleirer».
Høyres parlamentariske leder, Trond Helleland, sier at han vil ikke være med på en segregering ut fra religion. Høyre er ikke med på å stemple en hel religion og de store folkegruppene som tilhører den - det er vi i Høyre ikke med på, sier han.
Helleland gjør seg ingen motforestillinger i forhold til den positive islam-utlegning han kommer med. Han ser bort fra sin egen partifelle, tidligere stortingsrepresentant Hallgrim Berg, som skriver i sin bok «Demokrati eller islamisme»: «Nazismen, fascismen og kommunismen er nedkjempa i tur og orden i det 20. hundreåret. Greier demokratialliansen Europa/Nord-Amerika å nedkjempe islamismen i det 21.?»
Redaktør Gerhard Biard, redaktør i Charlie Hebdo sier det slik: «Alle snakker om respekt for religiøs tro. Det er feil. Når det blir bestemt at Koranen skal brukes som fundament for en stat, når den blir et instrument for å regulere samfunnet må den behandles på samme måte som andre politiske plattformer - da må man kunne diskutere og kritisere.»
For Høyre er det også åpenbart luft det den internasjonalt kjente arabiske filosofen, Hassan Hafani sier: «Islam og politikk har helt fra begynnelsen av vært sammenflettet. Teori og praksis skal være det samme innenfor islamsk tenkning. De troende skal sette ut ideer og teorier i praksis. Skillet mellom religion og politikk er kunstig. Islam er politikk.»
Naturlig nok fordømmer Helga Pedersen fra Arbeiderpartiet Hege Storhaug nord og ned, for partiet henter mange stemmer i det islamske miljøet. Pedersen sier at med disse synspunktene Storhaug nå har kommet med har hun definert seg selv ut av debatten - «når hun svarmaler hele grupper av minoriteter». Pedersen sier også at flere av forslagene Storhaug kommer med som skal stoppe islam i Norge bryter med grunnleggende verdier som trosfrihet og menneskerettigheter.
Dermed har disse politikerne underskrevet sentensen fra lederen av fatwarådet i Europa, Yusuf al-Qaradawi: «Islam skal denne gang vinne over Europa gjennom en verdikamp innenifra - vi skal ikke kjempe med sverdet - vi skal erobre Europa gjennom et samarbeid med myndighetene.»
Storhaug refererer til en studie fra WZB-forskningsinstituttet i Berlin i 2013 og utleder fra denne at 30 – 35 prosent av muslimer i Norge kan være fundamentalister. Lars Gule sier til avisen at det finnes også kristne fundamentalister, men heller ikke alle disse er farlige voldsmenn. Siden 11. september 2001 er det utført 22.000 terrorangrep av muslimer. Mens islamske fundamentalister terroriserer store deler av menneskeheten kjennetegnes kristne fundamentalister ved at de forkynner «den hele og fulle bibel». Gules sammenligning blir derfor uten mening.
En annen motstander av Hege Storhaug, Olav Elgvin, som også regnes som samfunnsforsker, avviser tallet på 30-35 prosent som kan være potensielle islamske terrorister i Norge. Han sier at man kan ikke som Hege Storhaug basere slike uttalelser på kun én studie. Han mener også at ledende spørsmål kan ligge til grunn. Selv viser han til en ferskere studie utført av den tyske tenketanken Bertelsmann Stiftung der 90 prosent av sterkt religiøse sunnimuslimer sa at de så på demokratiet som en god styreform.
Elgvin gjør altså det samme som han kritiserer Storhaug for - han bruker én studie. Dessuten kan det jo ligge her at de 90 prosentene som mener at demokratiet er en god samfunnsmodell, mener kanskje at den islamske modellen med hellig krig er enda bedre.
Ingrid Rosendorf Joys som er styreleder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i Norge, sier: «Det er uhørt at norske myndigheter skal blande seg inn i indre anliggener i trossamfunn».
Spørsmålet er jo da om denne friheten for trossamfunn er absolutt. Vi skal altså ikke blande oss inn i trossamfunn som har pisking, vold og drap på trossamfunnets agenda - en agenda som også går rett inn i det sekulære samfunn!
Biskopen i Bjørgvin bispedømme, Halvor Nordhaug uttaler til Aftenposten: «Jeg vil minne om at det står en del ganske skremmende ting i Det gamle testamentet også.» Kanskje kunne biskopen ha kostet på seg en bemerkning om at ingen stater i den vestlige verden bygger sine samfunn på Moseloven. Når kristne kommer i konflikt med hverandre i vår tid skjærer de ikke strupen over på hverandre - eller spenner på seg bombebelter og sprenger seg selv og flest mulig andre i biter.
Muslimen Basim Ghozlan mener Storhaug har en fascistisk og totalitær tankegang. Hennes forslag er hårreisende sier han.
Ghozlan er en kompromissløs islamist som ikke tåler Hege Storhaugs konfrontasjonslinje. Han tålte heller ikke det frafallen muslim, Mark Gabriel skrev i boken «Islam og terrorisme». Ghozlan fikk anmelde boken i Aftenposten. Der skrev han at skal det som fremkom i boken gjøres gjeldende betyr det krig.
Ja, nettopp - det er krig mot det onde Hege Storhaug vil ha samling om - i en tid da man kan unngå et volds- og drapspreget oppgjør. Dessverre - som det fremgår av denne artikkelen - de toneangivende i samfunnet viker unna. De vil ikke ha noen konfrontasjon - ingen konflikt med Ghozlan og hans likesinnede. De foretrekker «samarbeid og dialog». Det var mange i dette landet som slo inn på samme linje under den tyske invasjonen - ved ikke å gjøre motstand sparte man menneskeliv og unngikk ødeleggelse av materielle verdier.
Arbeiderpartiets utenriksminister i 1940, Halvdan Koth, fikk etter krigen dette anklagende spørsmålet: Hvorfor gjorde ikke Norge motstand mot invasjonen - du fikk jo så mange advarsler? Koht svarte: «Det må ha vore noko som klikka i hovudet mitt.»
Kanskje dagens politikere må si det samme om noen tiår?
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Agder avd.
Arne Tumyr