Hun kan droppe det religiøse ekteskapet, likevel ingen reell frihet som en norsk borger!

Fadima vokste opp i en angivelig «liberal muslimsk familie», uten at avisen forsøker å forklare leserne hva som utgjør forskjellen i forhold til en ikke-liberal muslimsk familie. Fadima fikk god utdannelse, hun tok en bachelor-grad, men ble heftig forelsket i en konvertitt. I henhold til sharialoven kunne de ikke gå i seng sammen, men de kjente smutthullet i loven. De får et vitne til å bekrefte at de har inngått et tidsbegrenset såkalt muta-ekteskap. Dermed kan de dyrke kjønnslivets gleder så mye de orker. Kjærligheten var imidlertid så sterk at de bestemte seg for å inngå ekteskap. Fjernt fra deres sinn var å inngå ekteskap etter norsk lov. De dro til Libanon hvor de giftet seg i en moské - alt skjedde i henhold til sharialovene.
Norske myndigheter anerkjenner ikke ekteskap inngått på religiøst grunnlag, men Fadima og konvertitten hadde åpenbart ikke noe behov for å tilpasse seg norske lover og regler på dette området. Det var Der Fürer Muhammed og sharialovene som var alfa og omega for «ekteparet».
Kjærligheten tok imidlertid slutt, det ble turbulente tider med krangling og uløselige uoverensstemmelser. Konvertitten var ikke den mann Fadima trodde han var. Hun ville skille seg, men mannen ville ikke gå med på skilsmisse. I to år har Fadima forsøkt i Oslo å få en imam til å oppløse det religiøse ekteskapet, men alle nektet. De kunne ikke gjøre det - fordi de måtte forholde seg til lover og regler innen islam.
Nå forteller Fadima til Aftenpostens journalist at «hun er forbannet» over at hun ikke får skilsmisse – hun er oppgitt over at det er så mye lettere for en mann å komme ut av ekteskapet.
Har hun ingen annen mulighet for å oppnå frihet fra giftemålet og «ektemannen»? Jo, hun kan reise sak for en shariadomstol i Libanon - domstolen vil muligens innvilge skilsmisse.
Fadima blir enda mer opprørt over en slik prosess. Hennes familie trer støttende til i hennes skilsmisseproblemer.
Selv sier Fadima til avisen: «Jeg vil bli fri. Selv om jeg er vestlig av meg, er det viktig for meg å bli skilt på en lovlig, religiøs måte. Siden vi ble gift etter islamsk lov vil jeg også skilles etter islamsk lov.»
Så kan man spørre: Hvor «vestlig» er unge Fadima med norsk skolegang når hun har denne holdningen? Det er bare å konstatere at indoktrineringen fra koranskolen og opplæringen i islam i «den liberale familien» overskygger og tilsidesetter norsk lov.
Fadima kunne jo bare ha sagt: Jeg bor i Norge og forholder meg til norsk lov som sier at jeg er ikke gift. Dette ville hun ha fått bekreftet i Folkeregisteret. Problemet er imidlertid at den Fadima som opptrer slik og som kaster den islamske hamen av seg - vil møte avvisning, fiendskap og kanskje også drapstrusler innen familien og i det muslimske miljø. Den kvinne som trosser islam også på dette området blir sosialt utestengt og svartelistet. Hun ødelegger sitt eget liv ved kompromissløst å hevde at det er norsk lov som gjelder.
Hvor er norske myndigheter i denne situasjonen? De snur ryggen til Fadimas problemer og bare slår fast at religiøse ekteskap har ingen rettslig status etter norsk lov.
Dermed står fadimaene og aishaene i den situasjon at de må bruke knyttnevne og hamre på dørene i moskeene og på portene til de islamske «lærde» med krav om endring av sharialovene. De vil jo at alt skal skje i samsvar med islamsk lov. De vurderer ikke å tre ut av det religiøse slaveriet og erklære seg som eks-muslimer. Til det sitter indoktrineringen for hardt i - en indoktrinering som skjer på koranskolene med norske myndigheters velsignelse og økonomiske understøttelse.
Arne Tumyr
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Agder avd.
Leder