Hva når de som skal opplyse folket trenger nødvendig opplysning?
Politikere og samfunnseliten som har utnevnt seg selv som folkeopplysere i kraft av «utdannelse og kompetanse», tror at dermed kan folket ta kloke avgjørelser. Dessverre er virkeligheten den at dette ofte er mennesker som selv trenger opplysning. Når disse folkeopplyserne vurderer feil og villeder, fremstår opinionsundersøkelser som bevis på at folket er feilinformert. Det siste beviset fremkommer i en undersøkelse institusjonen Fritt Ord står for. Undersøkelsen viser at det norske folk foretrekker islamister som lærere i skolen fremfor «høyreekstreme». Denne undersøkelsen er tuftet på en folkeopplysning der folket er opplært til å mene at muslimer er «som oss», men at de bare har en annen religion på linje med kristendommen. I folket har dette inntrykket festnet seg: De høyreekstreme er voldelige nynazister og rasister som står utenfor loven og som vil ødelegge demokratiet.
Svikten i folkeopplysningen har den politiske venstresiden hovedansvaret for – sosialistene har vært for tilnærmet fri innvandring - samtidig som islam er blitt tatt på med silkehansker. Resultatet er at muslimer i hopetall stemmer på de venstrepolitiske partiene. De liberale politikerne og frisinnede innen media og akademia, har ikke hatt krefter og mot til å sable ned disse kreftene - som bare for noen år siden hyllet kommunistiske diktaturer. Heller ikke har de liberale tatt et oppgjør med islam - tvert imot snur de ryggen til islam-motstanderne. Det er ikke mange år siden Per Sandberg fra FrP sa i en NRK-debatt: V i har ikke noe imot islam.
Når det fullstendig har lyktes de politisk korrekte «folkeopplyserne» å bringe islam-motstanderne i vanry, er opinionsundersøkelsene et ekko fra professorer og redaktører.
Sannheten er at på samme måte som samfunnseliten i 1930-årene villedet folket til å tro at nazismen som samfunnsordning hadde mye positivt ved seg, hevder samfunnseliten i vår tid at islam er «fredens religion».
Resultatet av dette er at folket mener at en lærer som Max Hermansen, som bygger hele sitt livssyn og samfunnsengasjement på demokrati, rettsstatens premisser og kristen humanisme, karakteriseres som «høyreekstrem» og «nazisvin». Han utestenges som lærer, mens muslimen, islamisten som har et samfunnssyn hvis lære står i motstrid til disse verdiene - skal få undervise i norsk skole.
Det er betegnende for situasjonen at mens skolemyndighetene i Oslo begrunner oppsigelsen av Hermansen med at hans syn på islam ikke er forenlig med arbeidsplassens verdier, forholder samfunnseliten seg taus. Tausheten gjorde seg også gjeldende i 1933 da indremisjonsgeneralen og professor Ole Hallesby sa at nazismen er «en nasjonal og religiøs bevegelse».
Er det så ingen lyspunkter i dette folkeopplysningsmørket? Jo, noen få. Islam-kritikere har de siste månedene sluppet til i den offentlige debatt. Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum, sier: «Vi må være såpass ærlige og si at det er blitt mye større rom for å uttrykke innvandringskritikk bare de siste månedene.» Hun skulle ønske at «alle religioner ble behandlet likt». (Tenk det, Hedda.)
Direktør Knut Olav Åmås i Fritt Ord tror pressefolk er redde for å publisere stoff som krenker muslimer. I et intervju sier tegner i VG, Roar Hagen: «Jeg er for glad i livet mitt til at jeg vil tegne profeten».
Politikere og skolefolk har ikke tatt innover seg at med islam i skolen har vi fått en helt ny situasjon. Skoleloven av 1969 slo fast en nyskapning - lærere kunne undervise i religion selv om de ikke var medlem av Den norske kirke, men de måtte forplikte seg til å undervise i samsvar med den evangelisk lutherske lære. Hva lærerne mente på fritiden om denne læren var skolen uvedkommende. Elevene kunne imidlertid i religionstimene problemfritt spørre læreren om hva han eller hun mente - og dersom vedkommende siterte Arnulf Øverland: «Stryk kristenkorset av ditt flagg og heis det rent og rødt, la ingen by deg det bedrag at frelseren er født» - ville ikke det vært problematisk i forhold til ro og orden i klassen. Hadde derimot Max Hermansen på spørsmål fra islamske ungdomsskoleelever svart: «Muhammed var en sexovergriper, ransmann og krigsforbryter» - ville det ha resultert i at elever hadde kastet seg over ham. Det hører til islams lære at den som fornærmer og krenker profeten skal dø.
Avisen Dagen skriver på lederplass i dag ganske så fromt: «Kunnskap om ideologi, tro og religion blir viktigere. Det avgjørende er å skille mellom det som er sunne og normale variasjoner innenfor et fritt demokrati - og det som er farlig og ødeleggende tankegods. Diskusjonen om dette må ikke minst foregå nettopp i klasserommet.»
Her svikter Dagens redaktør - som burde ha slått fast at det er islam som står for et ødeleggende og farlig tankegods.
Diskusjon i klasserommet? Redaktøren vet at det som står i Koranen er ikke gjenstand for diskusjon blant muslimer. Ikke minst Hermansen har erfart at den lærer som er kritisk til islam og som gir uttrykk for det i fritiden setter ikke bare liv og helse på spill - læreren mister også jobben.
Det er dette som er sannheten og som er ødeleggende for vårt samfunn, mens samfunnseliten ser til.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Agder avd.
Arne Tumyr
Leder