Islam er en demografisk bombe i europeiske land

Tyrkias representant i den arabiske samarbeidsorganisasjonen OIC, Orhan Atalay, har foreslått at det opprettes en islamske armé, «Army of islam» som skal være en motpol til den vestlige verdens militære styrker. Det sies at med alle oljemilliardene og med det enorme antall potensielle soldater i den islamske verden, kan OIC skape verdens sterkeste hær.
Den tunesiske nasjonalforsamling har i disse dager vedtatt en ny grunnlov, som slår fast at i Tunisia er islam religionen. Satens oppgave er å «beskytte det hellige». Dermed er islamkritikk i strid med grunnloven.
I den islamske veden tvangsgiftes hver dag tusener av barnebruder. En jenter på 8 år døde etter «bryllupsnatten» som følge av indre lesjoner. I Afghanistan alene, er det antatt at cirka 57 prosent av jentene gifter seg før den lovlige alder som er 16 år. Muslimer benekter at tvangsekteskap har noe med islam å gjøre.
Ikke desto mindre: For muslimene er «profeten» forbildet. Han giftet seg med Aisha da hun var seks år - ekteskapet ble fullbyrdet da hun var ni.
De kristne i Midtøsten pres¬ses vekk, med små skritt – men¬talt, fysisk, juri¬disk, poli¬tisk, lokalt, sen-tralt, sosi¬alt, økono¬misk. Det er islam som skal overta de kristne sine eiendommer. I noen områder terroriseres de kristne - prester drepes og kirker brennes ned. I realiteten er det umulig å utøve en annen religion enn islam i disse områdene. Midtøstens islams største fiende er Israel - der holder jødene stand. I det politiske charter til Hamas heter det at målet er å utrydde Israel. Muslimer som unnlater å støtte saken utfordrer selve troen. Fredskonferanser er bare spille av tid. Å gi avkall av deler av palestina er det samme som å gi avkall på deler av religionen. Den sekulære staten er i strid med islams natur, heter det.
-Jeg er genuint redd for at vi en gang i fremtiden kan få sharialov i Norge, sa Hallgrim Berg da han lanserte boken sin «Demokrati eller islamisme».
Sharialoven er utmeislet av Koranen og er nådeløs:
-Hvis en kvinne blir funnet skyldig i ekteskapsbrudd blir hun steinet.
-Det er forbudt for jenter å bli undervist. Alle jenteskoler skal stenges umiddelbart.
-Hvis du faller fra islam og går over til en annen religion blir du henrettet.
-Hvis du stjeler blir hånden din hugget av ved håndleddet.
-Sang, dans og spill er forbudt.
-Å skrive bøker, lage film og male bilder er forbudt.
Sharialoven praktiseres i noen islamske stater - i andre kan det være en mer moderat praksis.
Den islamske verden står langt tilbake for den vestlige på alle samfunnslivets områder - vitenskap, næringsutvikling, kultur og økonomi. I realiteten lever befolkningen i et islamsk fengsel. Personlig frihet er fraværende.
I disse dager kommer meldinger om kvinner i Afghanistan - som er fengslet etter at de ble forsøkt voldtatt. Fengselet er betalt av norske skattebetalere.
Hvordan er det mulig at islamister kan bli så brutale at de steiner kvinner til døde? Hvordan er det mulig at slike avrettelser er store folkeforlystelser, alt mens far, brødre og andre nære familiemedlemmer kaster de første steinene mot den hjelpeløse kvinnen som er halvt nedgravd? Hvordan kan de sparke og slå ned den homofile mannen, helle bensin over offeret og tenne på? Myndighetene i islamske stater avsier dødsdom over muslimer som skifter religion!
Meningsmålinger i disse områdene avdekker at over 80 prosent av befolkningen sier ja til sharia - steining av kvinner og pisking og henging av homofile menn. I tilnærmet frie valg får partier som bygger på islam flertall. Hovedtyngden av folket vil ha den barbariske samfunnsmodellen - en samfunnsordning som innebærer at menneskerettighetene er det Allah som har hånd om. De universelle menneskerettighetene er angivelig en foraktelig kvasireligion skapt av det vantro Vesten.
Ondets rot er at enhver ny generasjon i islamske stater blir hjernevasket. Det er bare én religion, det er bare én Allah. Det er bare muslimer som er rene og gode overmennesker - mens de vantro må og skal beseires - slik at islam til slutt omfatter hele verden - først da vil menneskeheten tjene Allah i «fredens hus».
Den samme mentaliteten gjorde seg gjeldende i Hitler-Tyskland - og i Stalins rike. Ondskapens slektskap er der for den som vil se: Islam-lederen Yusef al-Qaradawi hyllet Hitler i et program på TV-kanalen Al-Jazera - holocaust var en straffedom fra Allah.
Det var bare et fåtall av europeiske politikere i andre halvdel av 1930-årene som skjønte hvor det bar hen med det nasjonalsosialistiske partiet til Adolf Hitler. På samme måte er det et fåtall av det europeiske ledersikt som tar innover seg og som ser farene i det islamske religions-politiske diktatur. Når «gode muslimer» ut fra hva de har lært på madrasskolene begår terrorhandlinger, står norske partiledere fram og bruker pekefingeren: Det er ikke islams lære vi skal fordømme - det er enkeltmenneskes forkastelige handling som skal fordømmes. Til og med krigshelten Gunnar Sønsteby fortrengte virkeligheten, eller han hadde mangelfull innsikt i islams lære. Sønsteby sa: «Den gang førte vi en kamp for demokratiet. Det blir helt feil å si at muslimer utgjør en trussel mot det norske demokratiet i dag. Jeg har mer tro på tillitsfullt samarbeid.» Hvorfor inngikk ikke Sønsteby «et tillitsfullt samarbeid » med Hitlers støttropper i Norge - selvfølgelig fordi han og en del andre frihetskjempere innså at her var det ikke spørsmål om samarbeid - men kamp eller underkastelse.
Under en større offisiell konferanse i Tyskland mellom politikere og ledere av islamske trossamfunn, ble muslimer som deltok på samlingen fornærmet over - det de kalte en «insinuasjon» - at islam kan være radikal eller voldelig . Muslimene krevde i stedet at den tyske regjeringen tar skritt for å gjøre «islam lik kristendommen» i Tyskland . De var lite villige til å diskutere det viktigste elementet på den offisielle konferanse-agendaen : «Likestilling som en felles verdi», og nektet til og med å erkjenne at det kan være noen sammenheng mellom islam og tvangsekteskap . Thomas de Maizière - som nylig ble tatt i ed som ny innenriksminister - har annonsert en rekke pro-muslimske initiativer - tilsynelatende laget for å dempe økende spenninger mellom muslimer og ikke-muslimer .
Muslimer har vært raske til å svare på Maizière flerkulturelle innrømmelser . De har utstedt en liste med krav som inkluderer den offisielle anerkjennelse av muslimske helligdager i Tyskland , samt installasjon av muslimske geistlige i tyske sykehus , sykehjem, fengsler og militære enheter.
Dette er en karakteristisk islamsk forhandlingstaktikk - når innrømmelser er kommet fremmes andre og mer rigide krav.
Det er nå 5 millioner muslimer i Tyskland.

Denne utviklingen vil akselerere også i Norge. Jo flere muslimer - jo mer omfattende krav kommer - som i praksis innebærer en langsom islamisering av samfunnet. Det eneste som kan stoppe utviklingen er forbud mot opplæringen på madrasskolene - fordi det imamene lærer ut fra Koranen og sharia-loven er i strid med norsk lov og menneskerettighetene.
Ledere i NAV er rådville - de tilbyr muslimske kvinner arbeid - men de nekter å jobbe på sykehjem der de må ha hudkontakt med menn, de kan ikke sitte i kassa på et kjøpesenter fordi de da må ha befatning med alkoholholdige varer. De kan heller ikke være et sted hvor de må befatte seg med svinekjøtt. I en artikkel i Aftenposten går det fram at vegringen er religiøst begrunnet, samtidig som noen kvinner ikke er motivert - ikke interessert i lønnet arbeid - de ønsker trygdeytelser. De kan ikke gjøre noe som ikke er forenlig med deres religion.
Dersom norske myndigheter med konkrete tiltak stopper islams frammarsj - vil muslimer flest oppleve det som en «krenkelse» av deres religion og fri religionsutøvelse. Allahs hær som i Oslo trolig teller på 3000 muhammedanere, vil strømme ut på Karl Johan med sine heftige og på sikt kanskje endog voldelige opptog - alt mens «moderate muslimer» ser til.
Nei, det er ingen tegn til at en oppvåkning er i ferd med å skje i politiske miljøer. Norske politikere frykter konsekvensene av en konfrontasjon med islam - derfor bøyer de unna - og islamiseringen går sin gang.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
Leder