"Vi må være forsiktig med hva vi sier - kan miste jobben"
islam-problemene skaper frykt på jobben
Under krigen hang det plakater mange steder med teksten: ”Vær varsom med hva du sier” – det var myntet på angivere som kunne melde fra til nazistene. Ble det sagt noe negativt om herrefolket kunne det koste vedkommende dyrt. Vi har fått en situasjon i vår tid med mange likhetstrekk. Ingen lærere på almenskoler, fagskoler, universiteter eller ved andre offentlige læresteder må la falle en negativ ytring om islam. Det kan medføre at eleven forteller hjemme om ”overgrepet” – hvoretter muslimfar raser i telefonen til rektor –som straks innkaller læreren og beskylder kanskje ham eller henne for rasisme. Det norske folk er nok en gang kneblet.
På lærerværelser og i kollegiale sammenhenger gjelder samme regel: Ikke si noe ufordelaktig om islam. Du må for all del ikke finne på å formidle noe til media – det kan koste deg jobben.
Frykten for å bli kalt ”rasist” har etter hvert satt seg i ryggmargen til folk flest – Jonas Gahr Støre har fått det som han vil: Ola og Kari er i ferd med å tilpasse seg ”Det nye Norge”.
Lærebøkene og undervisningen ved landets undervisningsinstitusjoner endres i pakt med ”Nyordningen” . En rektor på en sykepleierskole hadde ikke vært påpasselig nok med selvsensuren. Hun viste en film for elevene der to unge mennesker kysset hverandre. De muslimske elevene marsjet ut av rommet i protest. Det fikk være visse grenser for hva de ble pålagt å måtte se av atferden til norske horer.
En overordnet ved et større pleiehjem sier: Under forutsetning av at SIAN ikke røper min identitet, kan jeg si følgende: Vi har store problemer her på institusjonen idet de fleste muslimske sykepleierne nekter å pleie menn. Det er utenkelig for dem f. eks. å vaske en av våre mannlige pasienter. Tre av pleierne nekter å gi menn mat.
–Men kan ledelsen ved sykehjemmet akseptere ordrenekt – det er jo ingen som etter loven kan nekte å pleie visse pasientgrupper?
–Tja, ett forhold er hva som står i loven et annet er situasjonen er i det praktiske liv. Nå gjelder det vel å tilpasse seg ”Det nye Norge”.
–Men ellers er de muslimske sykepleierne flinke å jobbe?
–Ja, i to år – da går de over på trygd.
–Men hvorfor tar du ikke dette opp med ledelsen for institusjonen?
–Vi tør ikke snakke høyt om dette, sier den overordnede kvinnen i pleieinstitusjoen – som er engstelig for at hennes navn blir kjent. Om så skjer frykter hun for jobben sin. Hun legger til: Vi må være varsom med hva vi sier.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
Leder