Islamkritikere må slutte å la seg manipulere av kommunister

SIAN har som formål å stoppe og reversere islamiseringen av Norge. Dette høres ut som et lettfattelig mantra, men dessverre er det enkelte i det antiislamske miljø som hverken evner å ta til seg organisasjonens målsetning eller vedtektsfestede kjøreregler, eller å innta en sunn kritisk holdning til løse påstander.

SIAN bygger på menneskerettighetene og rettsstatens prinsipper. Menneskers likeverd er sentralt i så måte. Eksempler på motsetninger til SIAN sitt menneskesyn, er kommunisme der «noen er likere enn andre» og islam der kun muslimske menn har et slags menneskeverd.

At alle har samme menneskeverd innebærer selvfølgelig ikke at noen har rett til å angripe fundamentet i vår sivilisasjon. En forutsetning for å bevare vår samfunnsstruktur, er for eksempel at shariatilbøyelige deporteres til sine opphavsland der begrepet «menneskeverd» har en annen betydning enn i vestlig sivilisasjon.

Like lite som en islamsk stat ville tillatt meg å ødelegge deres samfunn ved å innføre demokrati og vestlige frihetsverdier, skal siviliserte land tillate hitreiste muslimer å arbeide for å shariatilpasse våre samfunn.

SIAN skal redde Norge fra islamdyret. Vi skal ikke redde hele verden, og vi skal ikke redde Norge fra noen av de øvrige problemstillinger som finnes i vår samtid.   

SIAN skal ikke være et verktøy for å fremme enkeltmedlemmers politiske kjepphester når vedkommendes konkrete målsetning går utenfor de rammer vedtektene setter. 

Dette er forbløffende vanskelig å skjønne for enkelte. Når vi insisterer på å holde fokus der vedtektene sier at vi skal holde fokus,  opplever vi at det forårsaker støy. Opphavet til støyen er hovedsaklig at noen har latt seg påvirke av psykologisk krigføring fra kommunister og andre subversive krefter.  

Uenighet blant islamkritikere har fått oppmerksomhet av det kommunistiske nettstedet Raud Tid.  Dette er en nettside der ungpionérer publiserer podcaster som dokumenterer at deres politiske idealisme og pågangsmot er vesentlig større enn deres kunnskapsnivå. Jeg finner det derfor nødvendig med en liten oppklaring.

Uroen oppsto i facebookgruppen som drives av SIAN.  Mer enn 90 % av deltagerne på facebookgruppen er ikke medlemmer i organisasjonen og som sådan ikke forpliktet til å følge organisasjonens vedtekter.  Man må selvfølgelig følge nasjonal lovgivning og facebooks strenge sensurregime, samt tåle moderering fra SIAN tilknyttede facebookmoderatorer.

I den konkrete saken som nå har oppstått, ser vi at politisk engasjerte medlemmer og/eller sympatisører ikke evner å ha en kritisk og faktaorientert holdning til foreliggende informasjon.

Tankefeilen hos uromakerne har kanskje sin årsak i et sterkt engasjement hos vedkommende, mot den ideologi Motstandsbevegelsen (dnm) forfekter.

Noen islamkritikere har nå kjøpt det løgnaktige søppelet fra kommunister som i flere år har jobbet for å brunbeise og stigmatisere i senk SIAN. Kommunistene hevder at SIAN og dnm samarbeider, og enkelte har gått så langt som å påstå at dnm tilknyttede er medlemmer i SIAN. Ingen av påstandene har snev av sannhet ved seg, og lar seg følgelig ikke dokumentere.  

Begrepet «samarbeid» går igjen både hos de venstreblivne og blant de misfornøyde deltagerne i SIAN sin facebookgruppe. Ordet betyr å arbeide i fellesskap. At kommunister har for vane å skape falske bilder av realiteten er så sin sak, men det er skuffende at presumptivt bedre mennesker konstruerer og resirkulerer falske påstander slik enkelte i facebookgruppa har gjort. Påstandene er ikke faktabaserte, og de burde vært avvist med et skuldertrekk.

At enkeltpersoner fra dnm faktisk ved gjentatte anledninger offentlig kritiserer SIAN fordi vi ikke «skjønner» at det er andre grupperinger enn muslimer som er den egentlige/største/bakenforliggende trusselen, gjør de falske påstander om samarbeid mellom SIAN og dnm komiske.

Det er desto mer bedrøvelig å se at det finnes folk i det islamkritiske miljø som mangler evne til refleksjon og kritisk tenkning. Jeg insisterer alltid på at den uvitende allmennheten må være faktabasert i sin tilnærming til islamproblemet. Nå ser vi at det også blant islamkritikere finnes folk som ikke evner å skille fakta fra dritt. Det er trist.

Løgnene om samarbeid med dnm har såvidt jeg kan huske opphav i vår stand i Fredrikstad i 2018 der tre herrer som viste seg å tilhøre dnm, kom og snakket med oss etter at markeringen var over. Vi snakket med vesentlig flere kommunister enn dnm-folk den dagen, uten at noen problematiserer vår dialog med de røde.  Kommunistene fant det opportunt å skape løgnen at dnm hadde medvirket på standen. Det faktum at hele markeringen er dokumentert på video dempet ikke kommunistenes tilbøyelighet til å dyrke og gjenta sin egenproduserte løgn.

Islamkritikere som kjøper og resirkulerer disse løgnene har all grunn til å være flaue på egne vegne. De har latt seg bruke i kommunistenes renkespill.

En hver som har konkrete fakta som dokumenterer samarbeid mellom SIAN og andre organisasjoner er velkommen til å fremlegge det ([email protected]) , så skal jeg publisere det på vår nettside. 

Dnm aktive i facebook gruppen

Uromakerne tolererer ikke at individer som assosieres med dnm overhodet tillates å kommentere på facebookgruppen til SIAN.  Tatt i betraktning hvilket strengt sensurregime facebook praktiserer mot alle dissidenter, herunder uromakerne, er det ikke lett å forstå hva som er problemet. Dersom man observerer utilbørlige kommentarer kan disse rapporteres til moderator.

Blant facebookgruppens deltagere finner man muslimer, kommunister og dnm-assosierte.  Kun sistnevnte gruppe er problematisert av uromakerne. Ingen av disse tre gruppene produserer kommentarer som bryter facebooks sensurregime i noen større grad enn for eksempel sjøsamer eller enslige mødre. Det er lov å ha den mening at en eller flere av disse fem grupperingene ikke bør tillates adgang til facebookgruppa. Men slike holdninger er like intolerante som det vi kritiserer kommunister for å inneha. Med hvilken rett kan vi kreve å få komme til orde, dersom vi selv oppfører oss like meningsfascistisk som kommunistene? Hvor interessant er en facebookgruppe med stasi-moderering og Stalin-ensretting? Prøver man å promotere nazisme på facebookforumet vil det innebære et overtramp på samme måte som en muslim vil bli kastet ut dersom han promoterer IS.  

Jeg gjør generelt krav på adgang til å uttrykke meg i alle fora. Når jeg ofte nektes en mikrofon må jeg tåle det, men jeg liker det ikke. Da tar jeg en annen mikrofon. Jeg besøker stadig kommunistiske og muslimske arrangementer. Jeg snakker med folk. Jeg tror på dialog og informasjonsformidling. Sensur-iver henger gjerne sammen med frykt for at motparten har argumenter du selv ikke kan kontre. Fordi SIAN formidler sannheten, er jeg ikke redd for at jeg mangler evne til å nøytralisere et argument fremsatt av en meningsmotstander. Derfor mener jeg det er akseptabelt å ha folk med et mangfold meninger i debattforumet på facebook. Den beste måten å vinne allmennheten for din sak er å senke motpartens argumenter med bedre argumenter.

Den ekte ytringsfrihetskommisjonen fremhevet i sin utredning (NOU 1999:27) ifm revisjonen av grunnloven §100 at demokrati og utvikling forutsetter fri meningsbrytning og sannhetssøken. Ved å kreve innført meningstotalitarisme gjør man Norge til et tilbakestående drittland. Det mener jeg er en dårlig idé.

Dersom du mener noe annet enn meg om dette er det helt greit, men det gir deg ikke noen gyldig grunn til å fremsette løgner om SIAN sin politiske virksomhet.  

T-skjortetull

Det er rettet kritikk og fremsatt grove og injurierende karakteristikker mot enkeltmedlemmer, i forbindelse med noe så trivielt som bruk av islamkritisk t-skjorte.

Her må nevnes at to kommunistiske nettaviser har kommunisert med meg ved flere anledninger over lang tid. De er dypt krenket av en t-skjorte som latterliggjør Antifa, i tillegg til den islamkritiske t-skjorta som er problematisert internt nå. Ingen av de to kommunistiske nettavisene har publisert artikler om temaet, etter disse samtalene. Etter litt verbal filleristing forsto til og med kommunistiske journalister hvor patetisk en kritikk av folks klesbruk er. Det er desto mer bedrøvelig å se at enkelte islamkritikere nå faller ned til et nivå som selv kommunister avstår fra.       

T-skjortemarkedet er dysfunksjonelt. Politisk korrekthet har drept de frie markedskrefter. Jeg kjøpte de fleste av mine t-skjorter fra USA for ca 15 år siden. Etter at skapmuslimen Obama vant valget og tiltrådte i 2009 sluttet  amerikanske nettbutikker å selge antiislamske t-skjorter. I dag er det én leverandør i Norge som tilbyr dette produktsegmentet. I tillegg tilbyr vedkommende en del varer med budskap som faller utenfor SIAN sitt fokusområde. Sistnevnte kan være en årsak til intoleransen mot den islamkritiske t-skjorta.  

Det er lov å ikke ville kjøpe t-skjorte av en næringsdrivende som assosieres med dnm. Det er lov å mene at han bør ha yrkesforbud. Og det er lov å ha andre meninger. Aktivister som misliker at denne klesleverandøren har en monopollignende markedsposisjon står fritt til å starte konkurrerende virksomhet og trykke islamkritiske t-skjorter.

SIAN har intet formål som tilsier at organisasjonen skal engasjere seg i noen av disse spørsmålene. Der stopper denne debatten for SIAN sin del, inntil årsmøtet eventuelt oppdaterer vedtektene.   

Uten organisasjonskultur dør demokratisk anlagte organisasjoner

At kommunister og muslimer konstruerer løgner om SIAN er lett å forstå. Hele deres univers er fundamentert på løgn. At de velger å bruke energi på brunbeising av SIAN skyldes at vi forteller sannheten om islamproblemet. SIAN er dermed uangripelig ved fair play. At den observerbare virkelighet dokumenterer SIAN sin verdensanskuelse og foreslåtte problemløsningsmetodikk gjør det påkrevet for kommunister og muslimer å motarbeide oss med løgn, verbalvold og vold. Alt dette er forutsigbart og vel kjent. Og det setter krav til våkenhet hos våre medlemmer. Allah er den beste lurendreier i følge koranen, og Stalin var ikke mye dårligere.

Medlemmer og sympatisører som mangler faktaorientering eller er illojale, er en trussel mot en hver organisasjon.  Når fakta ikke lenger betyr noe for hvordan individet konkluderer og handler, vil individet ofte kunne opptre på en måte som skader både en selv og saken en tror på.

At SIAN ikke er rasister innebærer ikke at SIAN skal motarbeide andre som faktisk er rasister. Vedtektene slår fast hva SIAN skal fokusere på. Dersom man mener at organisasjonen har feil fokus må man melde seg inn, gå på årsmøtet, og fremme forslag om vedtektsendring, fremfor å forsøke å ødelegge virksomheten ved å skape splid og støy basert på løgn, forstokkethet, frykt eller andre ikkefaktabaserte momenter.

De medlemmer, sympatisører og ex- sådanne som mener at SIAN skal bekjempe rasisme generelt eller nazisme spesielt, står fritt til å stifte sin egen antirasistiske antinazistiske organisasjon. Dét er en mer aktverdig måte å fremme sine politiske målsetninger, enn å forsøke å omdefinere SIAN til et antirasistisk senter. SIAN er en særorganisasjon for bekjempelse av den islamske rasismen, og vil fortsette å være det inntil vedtektene eventuelt utvider virkeområdet.

SIAN har et avklart forhold til nazisme. Det burde være vel kjent siden det har stått i vedtektene siden stiftelsen. Rasister og nazister kan ikke være medlem. Og det er de heller ikke. Ingen av dem som har fremsatt løgnaktige påstander om at nazister er medlemmer i SIAN, har innsikt i medlemsregisteret. Hvordan kan de da påstå hvem som er og ikke er medlem?

Hysteri er en dårlig forsvarsteknikk mot venstresidens assosiasjonslek og heksepeking. Hold fokus på fakta. Skal du engasjere deg i menneskerettighetsaktivisme på SIAN sitt fagfelt må du regne med at det vil storme og hagle løgn og dritt, og det som verre er. Den psykologiske krigføringen fra venstresiden er det åpenbart at ikke alle islamkritikere har vært like godt mentalt rustet mot.

Kommunister har tidligere klart med nedrige manipulasjoner å få partier på høyresiden til å ta avstand fra hverandre. Slik fikk de alle til å ta avstand fra alle utenom kommunistene. Dette renkespillet er en ren maktpolitisk manipulativ taktikk. Fenomenet er meget godt beskrevet i denne artikkelen.

Artikkelen oppsummerer realitetene slik; «Hvorfor skal du ta avstand fra noen du ikke har noe med å gjøre eller politiske aktører i inn- eller utland som er mer radikale enn deg? Merk at partiet Rødt aldri blir bedt om å ta avstand fra voldsgruppene Tjen Folket og Antifa».

AP, SV og Rødt kan snakke om utjevning av sosiale ulikheter uten at det vekker oppstandelse, til tross for at Rote Arme Fraktion gjorde akkurat det samme. SIAN kan fint motarbeide islam selv om dnm skulle gjøre det samme.    

Frykt for «guilt by association» basert på kommunistløgn er ikke noe islamkritikere og Norgesvennlige menneskerettighetsaktivister skal la seg rive med av. Organisasjonens standpunkt er klart. Fakta er klart. Det eksisterer ikke et problem med infiltrasjon eller innflytelse fra ytre høyre. Det eksisterer derimot en situasjon der enkelte islamkritikere ikke evner å tenke klart, rasjonelt og  prinsippielt om vår virksomhet.

Når du utsettes for falske påstander eller urimelige anklager er det uklokt å pudle og underkaste deg inkvisitoren. Dersom du unnskylder en adferd som det objektivt sett ikke er grunn til å unnskylde har du vist svakhet. Du tror du har reddet situasjonen, men du har gitt fienden lillefingeren. Du vil bli  utsatt for intensiverte angrep. Formålet til fienden er aldri å akseptere en unnskyldning. Han ønsker å knuse deg.  

Både organisasjonskultur og stridsteknikk mot kommunistenes psykologiske krigføring er temaer vi vil kunne drøfte internt når islampesten etterhvert overtar fokus fra Kinapesten.