Islamsk terror tas ikke på alvor i USA?
Tarek Mehanna, en ung muslimsk student, sønn av en egyptisk innvandrer, ble arrestert for to år siden i sitt hjem i Sudbury, anklaget av FBI for å planlegge en Mumbai-lignende maskingeværmassakre mot New England-shoppere i Attleboro’s Emerald Square Mall – og for å gi materiell støtte til al-Qaida i Irak. Hans rettssak begynte den 24. oktober.
Påtaledokumenter forteller om Mehanna’s forsøk på å søke terroristopplæring i Jemen og Pakistan. De beskriver gleden han og hans venner hadde av å se videoer der amerikanere blir halshugget – og av at amerikanske soldater ble drept og lemlestet i Irak. De så spesielt en scene av en amerikansk soldat der brystet var revet opp og hvor innvollene deretter ble satt i brann med bensin. Mehanna kommenterte: «Det er en Texas grill.» En av ekstremistene stilte spørsmålet om ikke soldatene burde ha en form for rettssak. Mehanna svarte: «Nei, BBQ-saus er veien å gå.»
Mehanna og vennene hans snakket på nettet om hvordan hans egne oversettelser av rekrutterings litteratur fra al-Qaida til engelsk gjorde ham til en del av mediefløyen av al-Qaida. I de samme samtalene, overvåket av FBI, har han sagt at han «ser opp til Osama Bin Laden som sin virkelige far» og «elsker ham». Han var ikke lei seg for ofrene tilknyttet 9 /11. Han var bare lei seg for bygningene.
Er dette en ung mann fra den øvre middelklasse med en urban, amerikansk fortid som hater sine naboer og det landet han er borger av? Er ikke vi fortalt at fattigdom produserer radikalere?
Til tross for at vi er blitt fortalt i mange år at muslimer er sanne og moderate – har denne gruppen dannet en egen Tarek Mehanna (FTM) Committee, som beskriver Mehanna i et opprop som «en person med sterke, etiske verdier» som er «intelligent, karismatisk, innflytelsesrik og klarert av mange i det lokale islamske samfunnet». En rollemodell.
Denne komiteen – eller gruppen – har vært aggressiv mot politiet under rettsforfølgelsen mot Mehanna. Dens talsmenn anklager FBI for en nasjonal innsats for å skade hele det amerikanske, muslimske samfunnet. FTM har målrettet individuelle angrep mot påtalemyndighetspersoner. De har trakassert kontoransatte ved påtalemyndighetens kontor med gjentatte telefonsamtaler og sit-ins.
Den 24. september organiserte ledelsen av den islamske Society of Boston moské i Roxbury en markering som inneholdt bønner om støtte til Mehannas bror og til familiene til tre dømte terrorister fra Georgia, North Carolina og New York (Ehsanul Sadequee, Ziyad Yaghi og Syed Fahad Hashmi, henholdsvis). Det ble hevdet av de muslimske ledere i de respektive lokalsamfunn at de fengslede «lider under krigen mot terror», som de kalte «et amerikansk regjeringskomplott mot muslimer».
Om Tarek Mehanna har brutt loven, er et problem som bør overlates til domstolene – uten gruppepress. Men hva alle i Boston skal være opptatt av, er at Bostons muslimske lederskap under dekke av å beskytte ytringsfriheten feirer en mann som ser seg selv som en hatefull fiende av samfunnet vårt og var forberedt på – sier FBI – å drepe sine landsmenn.
En av lederne i FTM er Imam Abdullah Faaruuq, president i paraplyorganisasjonen for alle moskeer i New England (Islamsk Råd NE) – samt den muslimske kapellan ved Northeastern University, Imam Faaruuq – vakte oppsikt da de ved arrestasjonen av Mehanna oppfordret Bostons muslimer til å «plukke opp pistolen og sverdet». «Ikke vær redd – gå ut og gjør jobben deres», var beskjeden de fikk.
Faaruuq er for øvrig en mann som har blitt omfavnet av Massachusetts guvernør, Deval Patrick. Min organisasjon, Act for America, har gjort både Patrick og Northeastern-administrasjonen klar over Faaruuqs virksomhet, men begge har nektet å forkaste ham.
Det er også en økonomisk vinkling ved denne saken: Ved en Northeastern-studentaktivitet på et universitetsområde i april i fjor, som også var en støtte til Mehanna, ga Faaruuq Patrick administrasjonen 50 000 dollars til «muslimfølsom opplæring» for politiet.
Når antiamerikanske, islamistiske radikalere støttes, fremmer Bostons muslimske lederskap en slags stammekultur, som ser alle muslimer som «våre brødre og søstre». De skal forsvares uavhengig av deres handlinger. Mens amerikanere flest unngår mennesker som gjør ondt mot andre, lærer muslimene sine barn opp til å omfavne mennesker som ønsker å drepe sine naboer. Dette kan bare oppfordre fremtidens hat- og terrorhandlinger.
Virkelig – moderate, muslimske ledere ønsker en rettferdig rettergang for Tarek Mehanna, men de vil sterkt fordømme hans hatske forestillinger. Hvordan kan disse forferdelige tanker og denne radikale ideologien trenge inn i det amerikanske samfunn?
Vi kan bare håpe på en positiv utvikling.
Det er nedslående å registrere privilegerte barn av muslimske innvandrere, som har fått så mye fra et sjenerøst Amerika, slår tilbake med hat mot dette samfunnet – sammen med deres muslimske ledere som utnytter USAs toleranse for å fremme terrorisme. Etter forfatterens syn er det mest urovekkende ved denne historien fullstendig svikt i Massachusetts medier og politiske lederskap. Man håndterer ikke den økende radikaliseringen av unge muslimer med tilstrekkelig alvor.
Charles Jacobs