Jeg spørger kun, mitt kall er ei at svare

Anse dette som et åpent brev og tilsvar til Thomas Hylland Eriksens og Rune Berglund Steens debattinnlegg i Dagbladet. De aktuelle innleggene kan du lese ved å klikke på de respektive navnene.

Det er visst klin umulig å problematisere disse konfliktene og krigene som oppstår der islam møter sivilisasjonen uten at intelligentsiaen står klar til å relativisere, sågar forsvare terrorismen som politisk uttrykksform og virkemiddel. En av akademias, og ikke minst medias største skrikhals og meningsatlet, Thomas Hylland Eriksen, har i den anledning vært så elskverdig å supplere en viss Rune Berglund Steen for å gjøre oss oppmerksom på at også kristne dreper hverandre. Det er nok korrekt observert, men det er allikevel en vesensforskjell: De som dreper i Jesu navn har ingen hjemmel for sine ugjerninger i hverken Moseloven eller Det nye testamente. De som derimot dreper i Allahs navn, har hjemmel både i Koranen og Hadith. Altså, Thomas Hylland Eriksen, jeg tror du bør sette deg bedre inn i kristendommens og islams respektive misjonsbefalinger før du ber andre om å avstå fra konfliktanalyser.

Videre, tror du virkelig at folk flest sitter helt uvitende om narkokrigene i Sør- og Mellom-Amerika, om folkemordet i Darfur, om Kinas brudd på Menneskerettighetene, om barne- og kvinnemishandling og generell kriminalitet i vår presumptivt siviliserte del av verden? Burde vi nevne dette i fleng hver gang en bombe smeller mellom beina på uskyldige kvinner og barn i Jerusalem, Betlehem eller Tel Aviv, eksempelvis? Eller når brusflaska di til kr. 25,- må settes igjen i sikkerhetssjekken før du går ombord i flyet til Syden? Ja, for hvor mange har vel ikke kapret et fly i Jesu navn – med ei brusflaske? Jo da, vi skriver faktisk om det, men da får vi beskjed om at det er irrelevant! Det er sannelig ikke lett å få en kule gjennom en firkant som er for liten.

Thomas (er det greit at jeg er litt uformell her?), jeg tror du i beste fall misforstår dersom du tror at dette handler om muslimer per se, eller om hudfarge for den saks skyld. Det handler heller ikke om å skille ut og kritisere eller angripe grupper. Så hvorfor anklager du sånne som Peder eller meg for det? Nei da, vi føler oss nok ikke truffet, snarere støtt og direkte urettferdig behandlet. Vi er slett ikke selvgode rasister, ikke mer enn disse som landet i Normandie den 6. juni 1944. Om du da ikke tror at mine venner i 101 Flybårne ville drepe tyskere fordi de var tyskere. Jo da, noen av dem hatet tyskere også, men de var der først og fremst for å bekjempe nazismen. Du kunne lært mye av å snakke med disse. De har i hvert fall lært meg mye.

Altså, Thomas, mens du og denne Rune Berglund Steen oppkaster dere til dommere over Peder Jensen (og undertegnede, i all beskjedenhet), er det i ferd med å vokse fram et mangehodet uhyre som ikke bare truer Israels eksistens, men selve sivilisasjonen som blant annet mine venner i 101 Flybårne kjempet for. De sloss mot det totalitære åket slik at du og jeg skulle slippe. Jeg bare spør, hvorfor skal vi da være nødt til å forsvare våre verdier og idealer mot sånne som dere to? Er vi ikke flinke nok til å marsjere i politisk korrekt takt? Tar vi feil, eller har vi bare feil meninger? Din «Parteigenosse», Berglund Steen, beklager jo at vi får være med i samfunnsdebatten, og framstiller sågar Peder som en «premissleverandør for en av norgeshistoriens verste massemordere». Reinhekla karakterdrap.

Dette altså, fordi han (og undertegnede, fortsatt i all beskjedenhet) har påtatt seg å advare mot totalitære ideologier, spesielt den ideologien som maskerer seg som religion, og som med støtte fra internasjonale sosialister og filantroper som deg og denne Berglund Steen, kan myrde og terrorisere over hele kloden og allikevel framstille seg som undertrykkede ofre for vestlig sivilisasjon. En velkjent «marxspist» forklaringsmodell, men som er håpløst forkleinet og forsteinet. «Krig mellom sivilisasjoner» er en tese som ofte trekkes fram i forlengelsen av dette. Men sivilisasjoner kriger ikke mot hverandre, de konkurrerer med hverandre. Jeg undres på om du ser forskjellen.

Den 27. oktober ba Peder Jensen Dagbladet om å komme med eksempler på steder der muslimer over lengre tidsrom har levd i fred med sine ikke-muslimske naboer. Og hva gjør Dagbladet? Jo, de lar «kommunikasjonsansvarlig» for det såkalte Antirasistisk Senter, Rune Berglund Steen, svare for seg. Nå bruker imidlertid Rune Berglund Steen en velkjent taktikk, han «snur spørsmålet», og vrir seg dermed unna problemet med å lete fram eksempler som ikke er å finne noe sted. Som så mange nettdebattanter har gjort før ham, han tenner motbrann i stua når det brenner på kjøkkenet. For en bedre metafor kan jeg ikke komme på i farta, når han kommer drassende med kristendommen for å rettferdiggjøre islam. Vet han ikke bedre, så er det ille. Snakker han mot bedre vitende, så er det ren galskap.

– Jeg har vondt for å se at Jensen vil kunne vise til et eksempel hvor islam har gjort slik skade på menneskeheten som nazi-Tyskland med allierte gjorde, skriver Berglund Steen. Når Berglund Steen skriver «nazi-Tyskland» (med stor N), så gjør han det han kritiserer oss for, han forutsetter at hele Tyskland var nazistisk. Videre, han overser glatt at nazismen, som med sine 12 års eksistensperiode, «bare» kostet halvparten så mange menneskeliv som kommunismen med sine 74 år. Og kommunismen lever i beste velgående den dag i dag, sammen med en marginal gruppe av sine ideologiske fettere og kusiner, nazismen. (Jo da, Stalin og Hitler var gode busser helt fram til sommeren 1941).

Så gap opp, mine herrer, her kommer øsen: Islam har eksistert i 1400 år og har utfordret, kriget mot, og erobret hele Midtøsten, nærmere brorparten av det afrikanske kontinentet, store deler av Asia, og er nå ved hjelp av NATOs bomber vel etablert i hjertet av Europa. Med oseaner av blod, død og lidelse som følger. Nå skal ikke jeg hevde at korstogene var en like «noble undertaking» som invasjonen i Normandie, men muslimene hadde truet Europa i 300 år før det første av syv (eller var det ni) korstog klapret nedover kontinentet. Allerede i 732, nøyaktig hundre år etter «profetens» død, ble islam slått tilbake ved Poitiers i Frankrike, av Charles Martell og hans hær.

Så Peder Jensens utfordring står fortsatt ubesvart, og ved lag. Og det er ingen verdens ting hverken Hylland Eriksen eller Berglund Steen kan mønstre av personangrep og bortforklaringer som rokker ved noe av det Peder Jensen (eller undertegnede, like beskjeden) har sagt og skrevet om islam. La meg samtidig føye til, at dersom Roosevelt og Churchill hadde hatt Hylland Eriksens og Berglund Steens mentale innstilling da Hitler satte Europa i brann, så er jeg redd vi hadde hatt firefelts motorveier på kryss og tvers i kongeriket Noreg i dag, med fri fart og veiskilt på tysk. Og jødeproblemene, som så mange sliter med, ville vært løst, en gang for alle. Og siden muslimene var og er Hitlers mest ihuga allierte, så ville den ultimate (les: totalitære) freden senket seg over by og land til tidenes ende.

Jeg kan bare be herrene Hylland Eriksen og Berglund Steen om å reflektere på nytt over sine eksempler på menneskehetens problematiske sameksistens. Det vil uansett ikke nytte i lengden å late som den totalitære familien ikke eksisterer, det står alltid tyranner klare til å sette lenker på de som sover. Ja, folk dreper hverandre hele tiden, men ikke alle påberoper seg retten til å sette sine guder og profeter foran menneskehetens grunnleggende rettigheter. For det er konsekvensen av det ortodokse islam. Dette må det være lov å påpeke uten å bli framstilt som «premissleverandør» for en mentalt forstyrret massemorder. Det er fordummende og direkte kontraproduktivt.

Av: Bjørn Madsø Granvang. Artikkelen ble først publisert 04.11.2011 på forfatterens blogg, og er gjengitt i SIANs nettavis med hans vennlige tillatelse. Forfatteren er ikke tilknyttet SIAN.