Jonas Gahr-Støre lar islam erobre Norge

Alle som er med i vår organisasjon - Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) - bør gjøre seg kjent med synspunktene til Støre – fordi her kan vi vurdere våre argumenter opp mot  vår tids hovedarkitekt for ”Det nye Norge”.

Den nasjonale kulturen i Norge, sier Jonas Gahr-Støre, er det ”utadvendte og inkluderende”. Videre hevder han at Arbeiderpartiet ”ønsker et Norge som er stolt av sin egenart, men som samtidig er åpent for inntrykk, og er nyskapende. Norsk kultur har aldri vært en isolert øy i havet. I århundrer er Norge blitt til i møte med omverdenen og er blitt sterkt av det.”

Vel er det så at Norge og norsk kultur aldri har vært en isolert øy i havet idet vi i århundrer har møtt omverdenen og blitt sterkt av det, som Støre hevder, men han unnlater å føye til: Dette landet har alltid bekjempet totalitære ideologier – det være seg kommunisme eller nazisme. Han fortier at islamisme handler om destruktive verdier for et demokrati. Islamister samarbeider med andre så lenge de ikke har makt til å påtvinge ”de vantro” islam. I snart 1400 år har imidlertid islam ført krig på tre kontinenter og underlagt seg et hopetall av ikke-islamske landområder utenom Den arabiske halvøy - der islam egentlig hører hjemme. Det lyktes imidlertid aldri for islam, takket være hard motstand med store tap blant de kristne forsvarere, å  erobre Europa med sverdet.

Vår tids europeiske islamske fatwageneral, Yusuf al-Qaradawi, sier det slik: Denne gangen skal vi erobre Europa ikke med sverdet, men ved samarbeid med myndighetene. 

 

Valgforsker og professor Anders Todal Jensen sier om kronikken til Tybring-Gjedde: ”Målet er å få folk til å tro at et samfunn med flere kulturer automatisk avskaffer den opprinnelige befolkningens kultur.”  Er det en kritikkverdig målsetting når det er islam som er i støtet?  Hør bare hva vi kan vente oss: ”Islam vil møte mange hindringer fra statsmakten, fra omgivelsene, seder og skikker. Alt dette må islam fjerne med makt.” ”Islam inngår ikke fredsavtaler med mindre fienden underlegger seg islams autoritet.” (Sayyid Qutb: ”Milepæler” L.S.P. forlag 2004).

Over alt der islamske krigshorder har veltet fram, har det uten unntak dreiet seg om erobringer av andre land - som et ledd i kampen der målet er at hele verden skal underlegges islam. Hellig krig er ikke noe nytt. Umiddelbart etter Muhammeds død i 632 erklærte islamske generaler hellig krig mot Bysants (Det øst-romerske riket) og Syria. Antiokia falt i 637, Alexandria i 624, Karthago i 698. I året 711 krysset de muslimske krigerne Gibraltarstredet og begynte erobringen av det europeiske fastlandet. Det tok 16 generasjoner før de kristne spanjolene klarte å kaste muslimene ut av landet.

Den dag i dag kan man se grafitti på vegger i Madrid med påskriften: ”Vi kommer tilbake”.

Først i året 732 kom det første nederlaget i Europa – ved Tours - da Karl Martell reddet verdensdelen fra islam. I øst fortsatte erobringen av Bysants. De kristne sto imot med alle midler, men måtte til slutt gi tapt ved Konstantinopels fall i året 1453. Blant andre land er Tyrkia i dag et resultat av islamsk okkupasjon av kristne landområder.  Konstantinopel ble omdøpt til Istanbul.

 Muslimske krigsdespoters bisarre dagdrøm var ved Allah’s hjelp å erobre Europa helt og fullt. I året 1529 sto 300.000 ”hellige” krigere utenfor bymurene  i Wien. Europa holdt pusten. Miraklet skjedde. Til tross for tallmessig underlegenhet blant de kristne forsvarere, ble angrepet slått tilbake.  Et nytt angrep – det avgjørende og siste kom i året 1683. Også denne gang måtte Allahs krigere gi opp. Det var endelig det siste muslimske stormløp mot Europa med sverdet i hånd.

I vår tid kommer erobringene av nytt islamsk land i form av innvandring – en veritabel folkevandring fra muslimske stater til Europa.  Historien viser at der hvor islam trenger inn har den etniske befolkning og opprinnelseskulturen ingen sjanse til å overleve. Om et par hundre år må derfor etniske nordmenn trolig bo som dhimmier (2. klasses borgere)  i det som en gang var deres eget land. Nordmenn i Norge kommer da omtrent i samme stilling som kristne i dagens Tyrkia, tidligere Bysants.

 Islamister har gitt klart til kjenne at Norge skal bli en del av Euro-Arabia der Allah’s lov gjelder. Støre vil inkludere muslimer i det norske samfunn, men dette handler om mennesker som har sagt at de ønsker ikke verken inkludering eller assimilering. De vil ha sitt eget parallelle samfunn i Norge - styrt etter islamske lover. På sikt, når muslimer har blitt tilstrekkelig mange, skal hele det norske samfunn islamiseres – det vil skje på ”demokratisk vis” - fordi muslimer vil ta makten her i landet omkring år 2100 – dersom utviklingen fortsetter som nå.

Etter å ha bekjent seg som sterk tilhenger av norsk kultur og det ”inkluderende Norge,  fyrer Støre av denne torpedoen mot Christian Tybring-Gjedde og alle oss andre som deler FrP-politikerens synspunkter: ”Det er dette Norge Tybring-Gjedde ikke bryr seg om å forsvare.”

 Dette blir fullstendig galt - for det er ”det fargerike fellesskap” som vil ”rive Norge i filler” – som Støre og hans meningsfeller vil forsvare – med det resultat at norske etniske borgere på sikt blir fordrevet fra sine bosteder.  Prosessen har allerede begynt i de muslimske enklaver som i første omgang opprettes i Oslo Øst og i Drammen. 

”Man skal være åpen og inkluderende for de som har behov for beskyttelse”, skriver Støre. Ja, de   venstre-politiske partiene har i 30 år åpnet dørene på vidt gap for en ukontrollert folkestrøm fra islamske land. Politikerne har åpnet for at tusener muslimer har kommet hit etter at de ved kriminell atferd har ødelagt sine identitetspapirer. De samme politikerne har innført ordninger som muliggjør at de fremmede så snart de setter foten på norsk jord kan leve et luksusliv ­ - selv om de ikke arbeider. Det er bare to prosent av dem som i denne sammenheng kommer hit som har behov for beskyttelse, altså et utstrakt misbruk av det såkalte asylinstituttet.

De fleste mennesker her i landet kan lese – og de vet og ser det hver dag - at det er ikke sant som Støre skriver: ”Regjeringen fører en streng innvandringspolitikk.” Det er først det siste året at den samme regjeringen har erkjent at den innvandrinspolitikk som de førte i 30 år var til skade for land og folk. Hva det har kostet? Kanskje har vi måttet betale omkring 30 milliarder pr. år for det ”moderne norske mangfold”.

I alle land i Europa hvor islam har fått fortfeste ved innvandring har det oppstått strid og konflikter. Over alt er integreringen blitt totalt mislykket.

Det blir bare tomme ord når Støre skriver: ”Vi må stille krav til innvandrere som kommer til Norge og vi må stille krav til samfunnene som tar imot innvandrere.”

Innvandrere? Vi behøver så visst ikke stille ett eneste krav verken til svensker, franskmenn - eller til tyske tannleger som slår seg i Norge - de følger lover og norske regler og føler seg komfortable med de norske grunnverdier. Det er muslimene som ikke vil akseptere ”de vantro” og som kiler seg inn i det norske samfunn med sitt muhammedanske levesett - som er uforenlig med norsk kultur. Våre politikere har ikke en gang mannet seg opp til å avkreve dem en lojalitetserklæring til landet og til  grunnloven.

Muslimer forlanger stadig nye ordninger med henvisning til deres religion. Jonas Gahr-Støre og andre velmenende  politikere står på pinne for å hjelpe erobrerne vel til rette. Det gjelder jo å vise toleranse og opptre med respekt overfor ”våre nye landsmenn”.  Muslimene på sin side gjør nye fremstøt med stadig flere og enda mer rigide krav. Det er først og fremst Arbeiderpartiet og de venstrepolitiske grupperingene som må ta ansvaret for at så skjer – for øvrig tiljublet av den norske kulturelite, akademia og Kirken.  Langsomt  islamiseres Norge. 

Støre sier at det ”må stilles krav til samfunnene som tar imot innvandrerne”. Ja, nettopp, ikke bare til ”samfunnene” , men også til det norske folk som må innse at vi har fått et nytt land med nye landsmenn. Vi må tilpasse oss ”Det nye Norge og det store vi”. Støre og Arbeiderpartiet slår fast at det norske folk  må avfinne seg med ”nyordningen”.  

”Langsomt ble landet vårt eget”, skrev Nordahl Grieg – og langsomt blir landet tatt fra oss.

Arbeiderpartiets utenriksminister resonnerer slik: ”FrP bryter med en grunnleggende tradisjon i vår kultur, nemlig at vi skal forholde oss til enkeltmennesker. FrP’s brede og mørke pennestrøk skjærer folk med innvandringsbakgrunn over én kam.”

Ingen nordmenn har problemer med  innvandrere fra europeiske land – de representerer utvilsomt en berikelse. Det er kun islam og ingen andre religioner som er voldelige og som skaper konflikter og krig.  Heller ikke de få kristne som kommer fra muslimske stater representerer problemer.  Noen av dem karakteriserer islam som smerte og død. Derimot er det  muslimer, islamister, muhammedanere – de indoktrinerte  menneskene som vil opprette islam-slaveriet i vårt land - som vi må ”skjære over en kam”.  Under krigen skilte man ikke mellom ”moderate nazister” og ”radikale nazister”. Nazister var nazister, uansett. Nesten alle underkastet seg  en felles gud. Det samme gjorde kommunistene.  Det samme gjør muslimene.  

De muslimer som vi ikke kan ”skjære over en kam” er de som fornekter islams onde og umenneskelige budskap, men står de fram risikerer de livet –  presis som i Hitlers Tyskland og i Stalins skrekkvelde.

Støre og Arbeiderpartiet burde ha satt i gang et integreringsprogram der muslimene blir fortalt at islam er uforenlig med vestlig og norsk kultur. Muslimene skulle ha blitt fortalt at islam står for steining av kvinner og henrettelse av homofile menn. Dersom Jonas Gahr-Støre hadde sagt til muslimene at de må ta avstand fra Allahs grusomme og menneskefiendtlige ideologi, Koranens onde budskap og sharia-barbariet  – ville Islamsk Råd Norge ha oppfattet det som en krigserklæring.

Politikeres retoriske spesialitet er at når de uttaler seg om ømtålige spørsmål, svarer de tvetydig. De har da den fordel at uansett fra hvilken kant angrepet kommer, vil de kunne si som Per Borten: Det har jeg ikke sagt. Støre er ekspert i dette spillet, der han i generelle ordelag trekker opp diffuse rammer for problemene knyttet til ”våre nye landsmenn”. Han hever seg over hverdagen der folk flytter fra sine boliger fordi muslimene  dominerer området  – og fordi atferden til de fremmede simpelt hen ikke er til å holde ut. Støre er ikke opptatt av den barnehageansatte muslimske kvinne som nekter å servere ikke -halal-kjøtt til barna  fordi maten er ”skitten”. Han bryr seg ikke om at taxisjåfører nekter å ta blindehunden med i bilen fordi hunden er et ”urent dyr”. Alt salg av alkohol vil bli forbudt når islam tar over. Utenriksministeren har ikke noen forståelse for norsk motstand mot muslimske krav om særrettigheter på religiøst grunnlag. Vi må jo tilpasse oss.

I en kronikk i Dagbladet29. desember 2009  skrev Støre: ”Min hensikt med å tenke rundt ”det norske vi” er å gå noen tydelige skritt vekk fra ”oss” og ”de andre”. (….) ”…den lette fristelsen av å være ”Anti-de”.

Denne kryptiske og tvetydige formuleringen kan tolkes slik: Vi må i en viss utstrekning ta avstand fra norske grunnverdier – og ha forståelse for at islam som religion og politisk ideologi får innpass hos oss. Selvfølgelig vil Støre protestere heftig mot denne tolkning, for han har helgardert seg i sine formuleringer.

 Sannheten er at Støre framstår med et Janus-ansikt . Han vil tilpasse seg islam, samtidig som han er imot islam. Jonas Gahr-Støre, Arbeiderpartiets frontfigur i denne sammenheng, driver et dobbeltspill.  Dette dobbeltspillet ble til en viss grad av klart da vi her i landet i fikk krisen omkring Muhammed-tegningene i avisen Magazinet i 2006. Utenriksministerens krypende holdning overfor regimer i Midt-Østen og hans behandling av ytringsfriheten her hjemme – gjorde det klart for enhver at Støres behandling av denne saken representerer et svik i forhold til ytringsfriheten. Støre ble skremt av flaggbrenning, trusler og det voldsomme raseriet. Voldshandlinger som skaper frykt er muslimenes fremste våpen. Nettopp frykten, frykten for islam fikk utenriksministeren til å gjøre avbikt i forhold til en av våre viktigste demokratiske rettigheter . Støre valgte underkastelse. Han fikk klapp på skulderen av islamistene.

Det Støre kaller det ”moderne norske mangfold” er et samfunn Støre og hans meningsfeller presser på folket, men en dag har Ola og Kari fått nok . Opprøret vil komme, voldsomt, hvis ikke det tas rev i seilene. En borgerkrig er det verste et land kan oppleve. Noen ser konturene av en slik krig i Europa. Vi må forebygge denne katastrofen mens det ennå er tid!

Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)

Arne Tumyr

Leder.