Klabb og babb om hijab

Mer interessant enn hva som skjedde i et konkret næringslokale en dag på Bryne, er det bakenforliggende temaet. Dette var dessverre ikke på dagsorden, men ble vagt berørt av de som var til stede for å tale sivilisasjonens sak. Det er viktig å huske på at uansett hvor mye partene måtte hisse seg opp over tilsløring, er det bare et symbol, og den store debatten bør gå på hva sløret symboliserer snarere enn bare på symbolet i seg selv.    

Debatten på TV2 mellom Merete Hodne  og Malika Bayan er tilgjengelig [her]. Hodne nevnte at hun i dag hadde et inntrykk av mennesket bak sløret til Bayan, som gjør at hun nå ikke er redd denne konkrete muslimaen. Det er jo vel og bra at de to kan omgås og kommunisere i dag, uten at den ene behøver å frykte den andre, men dette påvirker i grunnen intet av det naturlige ubehaget ethvert sivilisert menneske vil kunne føle, konfrontert med noe usivilisert, ja ren styggedom – sharia og ethvert av dens symboler.  Hodnes kommentar understreker at det er islamismen som Bayan reklamerer for som fremkaller helt naturlige reflekser hos siviliserte mennesker, med mindre sistnevnte er politisk kastrert.

Jeg kan ikke komme på noe eksempel på noe tankesett, livssyn, som er så til de grader fundamentert på usannhet som islam. Religioner er basert på tro, som ikke kan bevises, men det er noe annet. Islam begynner med den korrumperte piratkopierte versjonen av kristent, jødisk og litt hedensk materiale. Forvrengningen til Muhammed representerer en usannhet uansett hva en personlig måtte mene om de øvrige religionene. Deretter produserer Muhammed løgnen om at du må bli muslim og blindt adlyde Muhammed, ellers vil Allah steke deg i helvete, på adskillig mer raffinert vis enn det feks de kristnes Gud vil gjøre. Sistnevntes helvete kan forøvrig enkelt unngås ved å tro på en fyr som døde på et kors. Eneste måte et menneske kan være sikker på å slippe Allahs helvete er å drepe og bli drept i hellig erobrerkrig for Allahs sak.  Og noen sier at vi alle tilber «samme gud»?  Muhammeds politisering av islam ved å benytte det som rekrutteringsinstrument for fattige tilbakestående arabiske ex-hedninger som ville plyndre, drepe og voldta for å ivareta sine personlige jordiske behov, er fundamentert på løgnen om at den som dør i muhammedanske plyndringstokt mot mer siviliserte mennesker, vil få sikker billett til Paradis, der 72 jomfruer og evig ereksjon venter. Det er en løgn som vi normale mennesker kan le av, men for gode muslimer er denne illusjonen en virkelighet.

Med dette bakteppet er det ikke oppsiktsvekkende at islams doktrine rutinemessig forsvares med usannheter fra muslimer som konfronteres med islams ondskap. Så også i gårsdagens debatt. Da Hodne hadde redegjort for sin frykt knyttet til den islamske uniformeringen og det denne representerer, kunne Bayan berolige alle fremmøtte med at muslimer slett ikke er farlige. Saken var nemlig den, fikk vi høre, at for muslimer er det å drepe ett menneske som å drepe hele menneskeheten, hvilket iht konvertittens logikk skulle dokumentere at en muslim slett ikke er farlig. Dessverre fungerer ikke dette argumentet. For det første, så har Allah befalt muslimene nettopp å drepe  h e l e  menneskeheten, med mindre vi overgir og underkaster oss hans onde ideologi (og betaler den muslimske mafiaskatten i ydmykhet). Muslimene bekreftet under den andre eden ved Aqabah at de påtok seg dette ærefulle oppdraget fra Allah. Og de har gjort sitt beste i dette destruktive prosjektet siden den tid.  Hvor vidt Bayan - i likhet med de fleste selverklærte muslimer - er inkompetent om sin egen ideologi, eller om hun dro denne koranvershistorien som en bevisst løgn, kan ikke jeg mene noe om. Det jeg derimot kan konstatere er at feilaktige gjengivelser av islams hellige skrifter utgjør grunnstammen i muslimers islamforsvar. I det man beveger seg over i realitet og sannhet, så har enhver muslim tapt debatten, rett og slett fordi islams ondskap er så godt dokumentert av islams egne hellige skrifter. Verset Malika henviste til, 5:32, hjemler drap som blodhevn og drap for forbrytelsen «fasad», oversatt til mischief in the land, corruption in the land.  Det påfølgende verset, som angir straffen for disse, dokumenterer at forbrytelsen i 5:32 består i å «føre krig mot Allah». Tafsir Ibn Kathir sier at «mischief is disobeying Allah». Tafsir Ibn Abbas understreker at «avgudsdyrking» inngår i begrepet mischief. Med andre ord hjemler vers 5:32 å drepe enhver som ikke er muslim, idet vedkommende ikke adlyder Allah. Bayans sovepille til de vantro er derfor en ren giftpille. Uriktig gjengivelse av vers 5:32 er en av de største muslimløgnene som serveres. Som forutsetningsvis kompetent muslim burde ordstyreren ha stilt kritisk spørsmål til Bayans feilaktige innsalg av dette onde koranverset.

Bayan anførte at hennes teologiske hjemmel for sin tilsløring er koranvers 24:33. Dette verset klargjør at Allah tilgir enhver muslim som tvinger sin slavekvinne ut i prostitusjon. HallikAllah er i sannhet god og vis. At tilsløringen rent faktisk ikke er en religiøs plikt er pr dags dato så godt beskrevet av exmuslimer og såkalt sekulære muslimer, at akkurat den debatten bør være overflødig her og nå.   

I et retorisk forsøk på å få Bayan til å forstå at hennes tilsløring er et problem, henviste Hodne til klansuniformen. Bayan avviste denne analogien med henvisning til at Ku Klux Klan er en kult. Argumentet er ugyldig. Islam kan også utmerket godt betegnes som en kult. Det er ingen øvre grense for medlemsmasse før en kult slutter å være kult (og i så fall blir hva da?). At islam utmerket godt kan anses som en kult dokumenteres [her].

Bayans lettkrenkelighet antente da Hodne anførte at hun heller ikke klipte hunder.  Bayan tok det som en fornærmelse å bli sammenlignet med hunder. Trist er det derfor at hennes egen profet nettopp grupperer kvinner i lag med hunder. I den grad Hodne skulle ha ment å sammenligne tilslørte muslimaer med hunder, er det dette helt i samsvar med islamsk teologi.

Rita Karlsen fra HRS etterlyste at muslimer ble ansvarliggjort for sine valg. Et glimrende poeng. Redselen for å tråkke ondskapens apostler på tærne lammer den viktigste debatten i vår tid. Dersom debatten ikke tas nå, vil det få adskillig mer dramatiske konsekvenser enn noen ømme tær, om ganske få år.

Rita Karlsen ble kritisert av en kastrert godhetsapostel i salen, fordi hun med sin mimikk viste hva hun mener om shariauniformeringen til Leyla Hasic. Nok et eksempel på lettkrenkelighetssyndromet som rir vår sivilisasjon, og som også har smittet de som i utgangspunktet skulle være «våre egne». Hva det involverte plaggtrollet selv måtte ha av mimikk rettet mot Karlsen får vi aldri vite, idet hun jo var maskert.  Det er et sykdomstegn ved samfunnet når noen mener at vi må skjule antipatier. Tilslørte muslimaer velger å være levende reklameplakater for en ondskap som er hinsides hva nordmenn flest aner. Et skrått blikk må være det minste en god nordmann bør kunne få tillate seg, stillet overfor en soldat i propagandaavdelingen til den norske filialen av kalifatet.

Hamza Ansari fra Minhaj Ungdom baserte sin argumentasjon på at liberalistiske prinsipper tilsier at muslimske kvinnfolk må få lov til å offentlig markere sin avstandtagen til vertssamfunnet. Forbud mot tilsløring nører opp under en motreaksjon fra muslimer, kunne han meddele. Det lignet til forveksling på budskapet fra Ubbadulla i Potetens Umma, som truet Norge i sin tale på Universitetsplassen. Det var forøvrig en selsom opplevelse å høre denne representanten fra løgneren Ul Qadris sekt promotere liberalisme. På direkte spørsmål understreket han at hans liberalistiske argumentasjon følger av at han bor i et liberalt samfunn. Inneforstått; Vi muslimer bruker deres liberale verdier mot dere. Når vi bli mange nok, har vi andre prinsipper. Da innføres min Herre Tahir Ul Qadris blasfemihelvete som et ekte muslimsk terrorregime over de vantro kjøterne som bebor det okkuperte Norge. I god ytringsfrihetsfiendtlig muslimsk  ånd, insisterte Ansari på at debatten om slør eller ikke slør hørte hjemme internt blant muslimer, ikke i offentligheten. Han indikerer slik at muslimer ikke ønsker at sekulær lovgivning skal få beskytte det sekulære samfunnet mot (blant annet islamske) politiske symboler. Han mener altså at det mest fornuftige er å la KKK og Unionen av Forenede Bankranere selv må få bestemme hvor vidt de skal bære arbeidsantrekket sitt i offentlighet. Liberalisme muslim style.  

Ansari hevdet også at det er løgn og konspirasjonsteori at muslimer ønsker å overta Vesten. Jeg beklager, men det som har blitt betegnet som eurabiateorien, ble dokumentert å være en sannhet av Brorskapet selv, da deres hemmelige interne notat om strategien for  muslimenes ødeleggelse av vestlig sivilisasjon ble funnet i 2001. Som de gode muslimene selv sier [her], så er deres tilstedeværelse i vår sivilisasjon « a kind of grand Jihad in eliminating and destroying the Western civilization from within and 'sabotaging' its miserable house by their hands ... so that ... God's religion [Islam] is made victorious over all other religions». Ansari markedsfører slik seg selv som en god luremuslim, og en veldig dårlig nordmann.

Hodne betegner det underliggende problemet som «muhammedanisme», som hun forklarer med det som Hege Storhaug definerer som medinaislam. Jeg kan se logikken i å fokusere på at denne delen av islam nettopp går ut på å tvinge muslimene til å adlyde Muhammeds befalinger i den hensikt å ivareta Muhammeds jordiske behov og politiske ambisjoner. Uansett om man kaller denne delen av islam for muhammedanisme, medinaislam, politisk islam eller islamisme, kommer man ikke forbi at det i bunn og grunn er islam. Verken Allah, Muhammed eller en eneste god muslim, skiller mellom islamvarianter slik mange ikkemuslimer i vår samtid gjør. Jeg ser poenget med å strekke ut en hånd til muslimene ved å si at «jeg aksepterer en del av din doktrine, men ikke den største». Men så lenge muslimer selv nekter å foreta noen klar grensedragning mellom politisk islam og «gud versus muslim biten», blir det etter mitt syn temmelig meningsløst at vi vantro skal prosedere på forskjellene i islams innhold i Mekka og Medina. Det er viktig å merke seg at det ikke bare er såkalte radikale islamister som nekter å dele opp islam slik en del ikkemuslimske samfunnsdebattanter gjør. Selv de moderate ahmadiyyaene benekter at det er innholdsmessig forskjell på mekka og medinavers, og holder fast ved at det er uaktuelt å skrote deler av islams teologi. Islam er islam. Det er et faktum som praktisk talt alle muslimene tviholder på, og jeg er ikke optimistisk med hensyn til mulighetene for å få dem til å annullere de hundrevis av onde koranvers.

Hedersmannen Jan Høegh var også til stede på Sliperiet. Han minnet oss om muslimenes massive mobilisering i Oslos gater under protestene mot Salman Rushdies bok Sataniske Vers. Boken omtaler en av gangene Satan lurte Muhammed. (At islam som sådan i helhet er et satanisk prosjekt, har forøvrig ikke gått opp for muslimene ennå). Som Høegh påpekte, forteller muslimenes massemobilisering mot vestlige frihetsverder oss alt det vi behøver å vite om gode muslimer og deres holdning til vertssamfunnet og vårt verdiapparat. De vil kort og godt avvikle vår sivilisasjon. Noen av oss er uenige i at muslimene skal få lov til det. Høegh var klar på at repatriering var løsningen. Jeg har til gode å se en politiker med et løsningsforslag som kan tenkes å fungere bedre.