Krever at en kommisjon tar fatt på islams onde budskap
I en uttalelse SIAN vedtok på sitt årsmøte 15. mars til Kulturdepartementet, blir det hevdet at islam er en lovstridig ideologi som med «si lære og sitt arbeid kjem i strid md rett og moral» I «Lov om trudomssamfunn og ymist anna» går det fram, påstår SIAN, at religioner og livssynssamfunn som fronter rettsstridige og uetiske holdninger er ifølge loven ikke berettiget til offentlig støtte. Likevel får islamske trossamfunn ca.80 millioner kroner pr. år i tilskott fra stat og kommuner. I uttalelsen til departemenet ber SIAN om at det nedsettes en bredt sammensatt kommisjon som får i oppdrag å vurdere om islam «med si lære og sitt arbeid kjem i strid med rett og moral». SIAN bør være representert i en slik kommisjon, heter det i uttalelsen.
Stålsett-utvalget (Livssynsutvalget) er såvidt inne på denne problematikken i sin utredning. Utvalget slår fast som et ufravikelig krav at for at tros- og livssynssamfunn skal få offentlig støtte – må de følge norsk lov. Det heter at vilkår for støtte «må i sin utforming vurderes opp mot sentrale fellesverdier: demokrati, rettsstat, menneskerettigheter, ikke-diskriminering og likestilling.» Videre heter det: «Organisert tros- og livssynsutøvelse som mottar offentlig støtte, må forventes å vise vilje til åpenhet, og vise annen tros- og livssynsutøvelse den samme respekt som en selv forventer og nyter godt av.»
Dersom utvalgsmedlemmene hadde hatt ryggrad ville de ha skrevet med formatert tekst: Vi kan ikke se at islam fyller disse kriteriene – idet denne religionen har en politisk agenda som er er i strid med norsk lov, menneskerettighetene, diskriminerings- og likestillingslovgivningen.
Hvis leder i livssynsutvalget, Sturla J. Stålsett, hadde formulert seg slik og dermed skåret i verkebyllen, ville islamisten Shoaib Sultan, som var med i utvalget, trolig blitt rasende og opprørt på vegne av islam. Muligens ville han ha fått med seg noen tusen muslimer i protesttog på Karl Johan – kanskje med spesielt invitert Yusuf Al-Qaradawi i spissen. Utvalgsmedlemmene så muligens for seg at dermed ville helvete vært på gang i hovedstaden. Qaradawi ville trolig ha sagt på de fleste TV-kanalene i Europa og Midtøsten: «En vredens dag for muslimer over hele verden – fordi norske myndigheter har erklært krig mot islam!»
Det er ikke å undres over dersom utvalgsmedlemmene ble stumme ved tanken på slike scenarier. Kanskje mintes de reportasjen i Aftenposten der det gikk fram at den samme Qaradawi kan mobilisere flere millioner muslimer i Europa i løpet av noen timer. En konfrontasjon med islam ble for mye for de fredssæle «vantro» utvalgsmedlemmene.
«Gaa udenom, Peer, sa Bøjgen». Det var nettopp det Livssynsutvalget gjorde – ingen konfrontasjon med islams onde budskap. De skar ikke i verkebyllen som blir bare større og større for hvert år som går. Livssynsutvalget bør få en betegnelse i parantes: (Dhimmi-utvalget).
Årsmøtet i SIAN gikk inn for mindretallets synspunkter i Stålsettutvalget. SIAN mener at religiøse og livssynsmessige aktiviteter må anses å være et personlig anliggende; en privat sak. Det enkelte religions- og livssynssamfunn må selv bære kostnadene ved trosutøvelsen. Staten skal ikke verken diskriminere eller favorisere noen religion eller livssyn, men sikre religionsfriheten innenfor lov og rett.
Brevet til Kulturdepartementet gjengis i sin helhet:
Fra
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Postboks 66 Kjelsås
0411 Oslo
Til
Det Kongelige Kulturdepartement,
Postboks 8030 Dep
0030 Oslo
Uttalelse vedrørende innstilling fra Livssynsutvalget (NOU1 Norges offentlige utredninger 2013.)
SIAN har på sitt årsmøte 15. mars 2013 drøftet utvalgets innstilling. Vi tillater oss herved å fremlegge følgende syn overfor departementet:
Dersom Stortinget og regjeringen legger til grunn flertallsinnstillingen fra utvalget, vil det medføre at islam etter hvert vil få en fremtredende stilling i det offentlige rom i det norske samfunn. Det legges her opp til en sammenblanding av religion og politikk på en måte som er fremmed for norsk samfunnsliv.
Religiøse og livssynsmessige aktiviteter må anses å være et personlig anliggende; en privat sak. Det enkelte religions- og livssynssamfunn må selv bære kostnadene ved trosutøvelsen. Staten skal ikke verken diskriminere eller favorisere noen religion eller livssyn, men sikre religionsfriheten innenfor lov og rett.
På denne bakgrunn slutter vi oss til mindretallets innstilling.
Det er uakseptabelt at Staten med sin tilskottsordning til religions- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke, finansierer islamske trossamfunn; hvis lære er i strid med menneskerettighetene, norsk lov, etiske normer og regler.
Det vises her til mail-brev til Kulturdepartementet datert 13. september 2010 hvor SIAN har redegjort nærmere for disse forhold.
Staten kommer i strid med seg selv når det offentlige finansierer ulovlig religiøs virksomhet som etter sin art handler om politikk. Det fremgår av «Lov om trudomssamfunn og ymist anna» – at Staten skal ikke gi støtte til trossamfunn dersom disse «kjem i strid med rett og moral».
SIAN ber om at det nedsettes en offentlig kommisjon som får i oppdrag å vurdere om islam «med si lære og sitt arbeid kjem i strid med rett og moral». SIAN bør være representert i en slik kommisjon.
Oslo, 15. mars 2013
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
leder