”La Norge fylde vårt hjerte!”

Dette er en radbrekking av noen linjer fra Nordahl Griegs diktsamling ”Norge i våre hjerter” som ble skrevet i 1928. Fellestrekket er kjærlighet til land og folk – ønsket om å bevare og verne om fedrelandet – om fred og frihet.

 

Ja, vi blir stadig flere i SIAN (Stopp islamiseringen av Norge), men så alt for mange vegrer seg – de vil ikke, kan ikke og de tør ikke å tone flagg – av frykt for konsekvensene. Kanskje de blir uglesett av familie og venner hvis de går ut av skapet – de kan få problemer på arbeidsplassen – kanskje de frykter for jobb og karriere dersom det kommer fram at de støtter ”rasistorganisasjonen” SIAN.

 

Vi har neppe ett eneste medlem som er innstilt på å gå til sjefen sin med følgende klarmelding: Hvis jeg blir sagt opp i jobben med den begrunnelse at jeg er medlem av SIAN, må du regne med arbeidsrettssak!

Nei, de fleste foretrekker ikke å tone flagg, de vil være anonyme. De kan ikke – vil ikke stille opp bak SIAN’s fane under en utendørs markering. Vi har den groteske situasjon at de som melder seg inn i SIAN og som sier at de må være anonyme – de er likevel modige i forhold til alle dem som er harme over islamiseringen, men som lar det bli med det. I denne situasjonen kan vi sitere noen ekte strofer fra et av Nordahl Griegs dikt:

Der stiger en sang over landet,

seirende i sitt språk,

Skjønt hvisket med lukkede leber,

under de fremmedes åk.

 

Frykten for konsekvensene ved å tone flagg lammer SIAN’s organisasjon. Hver gang vi har en stand og en håndfull mennesker møter fram, gleder det våre motstandere. Senest under markeringen den 18. desember var det tilfredshet  blant muslimene at vi var så få.

Det er symptomatisk for situasjonen at de som sitter i sine anonyme musehull og som selv ikke tar aktivt fatt i motstandsarbeidet, er misfornøyde med at SIAN gjør så lite av seg – at motstandskampen blir for puslete fra vår side. Typisk i så måte er denne mailen vi fikk forleden dag:

 

”Sians arbeid må bli mer synlig og artikler i media kan da være gull verdt. Vi ser tilstadighet eksempler på at media og politikere m.v. går ut og ufarliggjør islam og muslimene. Tusen takk for godt utført arbeid i året som har gått. Håper aktiviteten, synligheten og oppslutningen vil ta seg opp i det nye året.”

 

Det paradoksale er imidlertid at uansett den støtte vi får – den være seg av anonym karakter – eller det kan være andre former for oppbakking av det arbeidet vi gjør – tar SIAN imot med takksigelser. Vi må nemlig ha forståelse for at i den nåværende situasjon kan mange ha gode grunner for å ligge ”lavt i terrenget”.

Forleden dag diskuterte jeg med en mann som var særdeles velvillig innstilt til SIAN’s arbeid. Han fikk spørsmålet: Går du med oss i motstandsarbeidet? Han svarte: Jo, jeg melder meg inn i SIAN – kanskje.

Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)

Arne Tumyr

Leder