Lærerne må behandle islam uten sannferdige nøkterne analyser!

Sentrale personer på PEGIDAs menneskerettighetskonferanse i Litteraturhuset i Oslo 29. August. Fra venstre ses bl. a. Max Hermansen, Neda Soltanfar, Merete Hodne og Mona Walter.

Tumyr på PEGIDAs menneskerettighetskonferanse:

Lærerne må behandle islam uten sannferdige nøkterne analyser!

På PEGIDAs menneskerettighetskonferanse i Litteraturhuset, Oslo, lørdag 29. august holdt tidligere leder i SIAN, Arne Tumyr, foredraget «Stortingets svik mot norsk skole» - der han i sterke ordelag gikk til angrep på islam-undervisningen. Tumyr slo fast at islam er politikk og må behandles på lik linje med andre politiske bevegelser.

Mona Walter på talerstolen i Litteraturhuset. Se video på YouTube.

Vi gjengir foredraget i sin helhet:
Ja, kjære tilhørere, jeg foretrekker å gå rett på sak.
Stortingets svik består i at de folkevalgte, som også bestemmer innholdet i norsk skole, har sviktet undervisningen om islam - ved å sette til side det helt grunnleggende – nemlig kritisk, nøktern og sannferdig undervisning.

Fredens religion?
Islam fremstilles som fredens religion og som i samfunnsmessig sammenheng er innenfor lov og rett, eller rett og sømnd, som det heter.
Stortinget bevilger, sammen med kommunene, hvert år ca. 200 millioner kroner som brukes til å fremme islam som en politisk strømning i det norske samfunn – på bekostning av de grunnleggende verdier vårt samfunn er tuftet på.
Så kan man spørre: Hvordan kan de folkevalgte ta så grundig feil, i forhold til slik PEGIDA og SIAN oppfatter islam?

«Islam står i brann»
Politikerne leser jo bøker, de ser på TV, hører radio og registrerer nyhetene i avisene. Her går det vitterlig fram at islam er politikk - en destruktiv politikk med en fiendtlig holdning til alle ikke-muslimer!
En av de fremste islamistene i Norge, Bushra Ishaq, sa i ytringsfrihetsdebatten under Arendalsuka at i dag står islam i brann. Underforstått - det var ikke slik før i tiden!
Tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund og nå leder i Kringkastingsrådet, Per Edgar Kokkvold, er inne på det samme i en artikkel i Aftenposten 23. august. Han skriver at muslimene - sitat «må ta tilbake sin religion - de må reise seg mot islamistenes voldsforherligelse».

Islam er vold og krig
Nei, kjære venner - islam har alltid vært vold og krig. Muhammed truet til seg med våpenmakt den arabiske halvøy, og i år 632 stormet en beduinerhær den ene ørkenby etter den andre - og snart sto de ved Jerusalems porter. Landområder i hopetall ble satt i brann.
Det første kalifatet strakte seg fra Iran i øst til Pyrenéhalvøya i vest. Siden har kalifater og osmanske krigere fortsatt med fiendskap over tre kontinenter i snart 1400 år.
Den 29. juni 2014 utropte jihadistgruppen Den islamske stat et nytt kalifat. Ny vold, kriger og massakrer er resultatet.
I vår tid har islam satt hele Midt-Østen i brann. 50 millioner mennesker er på flukt fra de islamske krigene.
I de områdene muslimer har kontroll over - er uten unntak opprettet religiøse-politiske diktaturer.

En totalitær samfunnsmodell
Tidligere stortingsrepresentant Hallgrim Berg skrev i sin siste bok: «Som totalitær ideologi stiller islamismen i klasse med nazismen, fascismen og kommunismen.»
De islamske skrifter er også entydige - islam er ikke bare en religion – men en totalitær samfunnsmodell med et Allah-basert lovverk.
Redaktør i satiremagasinet Charlie Hebdo, Gerhard Biard, sa i sitt foredrag i Arendal følgende:
«Når Koranen brukes som fundament for en stat. Da må Koranen behandles som andre politiske programmer som kan diskuteres og kritiseres. Ingen politiske programmer er hellige.»
Enda bevisene er overveldende at islam er politikk, fastholder Stortinget at islam er en religion på linje med kristendommen.

Respekt for islam?
De folkevalgte har bestemt, som Kunnskapsdirektoratet og grunnskolerådet viderefører - at lærerne skal behandle den barbariske islamske lære med «respekt». Kan vi se for oss at norsk skolevesen behandler Hitlers nazisme med respekt?
Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk har som formål at - sitat «alle skal bli møtt med respekt». Og videre: sitat: «Dette innebærer ærbødighet for religiøse verdier.» Sitat slutt.
Det er nettopp denne erklæringen - og holdningen - som hindrer reell islam-kritikk i skolen.
Nøyaktig det samme argumentet benyttet imam Akmal Ali overfor meg. Jeg hadde ikke «respekt for hans religion». Det vil si: Jeg viste ikke islam aktelse, ærbødighet og ærefrykt.
Vårt svar her er at vi har ikke respekt, ikke aktelse og ærefrykt for islam, men vi aksepterer fullt ut at islamistene skal ha sin ytringsfrihet der de kan promotere sin forkynnelse.
Hva er det islamske lærde krever vi skal respektere?
Jo, vi skal respektere de barbariske hududstraffene slik disse er omtalt i Koranen og sharia.
Men kjære venner, humanister og liberalister - kan vi akseptere de islamske regler og lover som står i motstrid til menneskerettighetene og norsk lov?
Skal vi respektere den lære som påtvinger alle islamske troende - at de skal ha en fiendtlig holdning til alle ikke-muslimer?
Skal vi underkaste oss Allah, «profeten» og det religiøse-politiske diktaturet?

Unge, sinte muslimer
I utgangspunktet er det oppmuntrende at opplæringsloven legger til grunn at islam–undervisningen også skal være - sitat - «objektiv og kritisk».
La oss da tenke oss at læreren underviser klassen som har et overveiende flertall av sinte, unge muslimske menn ¬- som har Koranskole og moské-undervisning som bakgrunn. Læreren sier: Under slaget ved Badr skar Abdulla ibn Masun hodet av Muhammeds fiende, Abu Jahl. Abdulla gikk til Muhammed med hodet og kastet det foran Profetens føtter. Muhammed priste da Allah. Dersom læreren legger til: På bakgrunn av Profetens eksempel er det mange islamister som skjærer hodet av sine fiender utsetter han seg selv for fare. Det er nemlig bred enighet blant lærde i islam om at krenkelse av profeten Muhammed skal
straffes med døden.

Steining til døde
La oss ta dette litt videre: Hvis læreren under henvisning til at undervisningen skal være objektiv og kritisk - hadde sag til de muslimske elevene følgende: Innen islam straffes utroskap med steining - da ville ventelig de unge muslimene si: Lærer, hvor i Koranen står det? Da må læreren medgi at nei, det står ikke i Koranen, men hun eller han kan vise til Muhammed som ifølge Halvor Tjønn's hadith-referanse ga ordre om at et jødisk par skulle steines til døde.
Ibn Ishaq beskriver hendelsen slik: Da den dødsdømte jøden kjente den første steinen, bøyde han seg over kvinnen for å beskytte henne inntil begge to var døde. Dette er hva Allah gjorde for apostelen ved å kreve straffen for utroskap for paret.

Islamske straffemetoder
Læreren kan også henvise til Islams Nets store fredskonferanse i Oslo i 2013. 1500 muslimer er til stede. Fahad Qureshi spurte salen: Hvor mange er enige om at straff beskrevet i Koranen og i Sunna- om det er dødsstraff eller steining for utroskap, uansett hva det er- om det er fra Allah og hans budbringer, så er det den beste straff overhodet mulig for menneskeheten, og den bør innføres i hele verden. Hvem er enig i dette?
Alle var enige.

Fritt fram for islam
Muslimer behøver strengt tatt ikke opprette egne islamske skoler, for våre politikere har gjort det mer eller mindre fritt fram for islam som er i ferd med å innta den norske enhetsskolen - særlig i Oslo. Her har elever helt ned til 1. klasse hijab - dette plagget som er islams demonstrasjons- og uniformsplagg. Elevene blir bærere av islam på skolen - de flagger ærbarhet og renhet og gir beskjed om at integrering i det norske samfunn er uønsket.
Politikerne og skolemyndighetene har lagt et løp der jentene med hijab og muslimske sinte unge menn med alle pigger ut mot det norske samfunn - skal føle seg komfortable med det som sies av norske lærere og norske elever. De innfører islamske regler - man kan ikke dusje sammen med andre elever, intet nært forhold til det annet kjønn - derfor kan de ikke delta i skolens sosiale arrangementer eller dra på leirskoler. Servelatpølse og skinke er bannlyst skolemat-pålegg. Det er et vedvarende islamsk press på barna at de skal ta islam på alvor. Blir de «for norske» får de ubehageligheter.

Frihetsberøvelse
Vi husker hva Eilert så - en ungjente iført hijab satte seg inn i pappas bil. Idet hun sank ned i setet rev hun hav seg hijab'en. Resultatet: Pappa slo til henne i ansiktet - hijaben kom på igjen.
Islamiseringen i skolen har enda større omfang utenom skoletiden. Muslimske elever tvinges til å delta på Koran-skoler, religiøs opplæring foregår moskeene om ettermiddagene og i helgene. Kravene her er så omfattende og restriktive at det i realiteten dreier seg om frihetsberøvelse av barn. På dette området er det total svikt av barneombudet. Koran-skoleundervisningen går sin gang i Norge etter samme mønster som i Pakistan.
I den norske barneskolen, så vel som i den videregående norske skole - får man i realiteten en videreføring av Koran- og moské-opplæringen. Det er ikke slik at den undervisningen Stortinget har bedt om er et korrektiv til Koran-skolene - Islamsk Råd Norge har tvert imot fått gjennomslag for islam-opplæring i norsk skole.

Positivt islam-bilde
Når islam drøftes i klassen må læreren ha klart for seg at vel kan han eller hun ha et faktabasert nøkternt syn på islam, men aldri slik at det - sitat - «krenker den enkelte elevs religiøse følelse»! Læreren skal ifølge læreplanen behandle islam - sitat – «ut fra sitt særpreg og mangfold». Ja, nettopp - og da må underviseren den islamske manns rett til å pryle kona dersom hun nekter å gå til sengs med ham.
Det er derfor ikke å undres over, kjære venner at når elever det være seg norske eller islamske - er ferdig med skolen og når de med sitt positive bilde av islam - møter det PEGIDA og SIAN står for - ja, da blir de unge sjokkerte. De har jo lært, tror de, «alt» om islam - og det vi forteller dem opplever de som bevis for at vi har ikke kunnskaper om islam.
Hovedinntrykket er - etter å ha tatt en titt på lærebøkene at elevene må sitte igjen med det inntrykk at islam og sharia er bra for Norge.
I Høyskoleforlagets lærebok for 8. klasse presenteres Islam som en del av «Jordens religiøse rikdommer». I boken fremstilles sharia som «islams hellige lov». Lovens barbariske straffer forties - likeledes at sharia er i strid med norsk lov og menneskerettighetene.
Forfatteren ville ha et bilde i boka av en kvinne i burka, men Islamsk Råd nektet - det ville virke negativt på norske elever! I stedet ble brukt et bilde av daværende generalsekretær i Islamsk Råd, Kebba Sceka. I boken heter det at Sceka er «engasjert medlem av verdikommisjonen.» Som noen av dere vet kastet Bondevik Sceka ut av kommisjonen etter at han hadde anbefalt Kadra Yusuf å la seg omskjære. Han er formodentlig fortsatt lærer i skolen.

Misvisende lærestoff
I Universitetsforlagets bok «Broene» for 3. klasse heter det: «Etter som Muhammed vokste opp kunne alle se hvor snill han var. Den han elsket mest var Aisha. Hun var ung da de giftet seg.»
På denne måten tåkelegges de faktiske forhold. Læreren kan jo ikke si at «Profeten» begikk et grovt sexovergrep mot et barn idet Aisha ble tvunget til å gifte seg 6 år gammel, og at den 53 år gamle Muhammed fullbyrdet ekteskapet da hun var ni år.
Det heter også i boken at Profeten er et forbilde for muslimene. Ja, forbilde til de grader at Khomeini innførte 9 års ekteskapsgrense for jenter i Iran.
Læreren har ikke lov å si at islam bryter med de grunnleggende humanistiske og demokratiske idealer vårt samfunn bygger på. Heller ikke kan han si: «Islam er menneskehetens svøpe.»
Elevene får i denne boken følgende spørsmål: «Konflikt eller dialog, hva velger du?» Formodentlig vil nærere 100 prosent av ungene i klassen svare: Vi velger dialog. Ja, nettopp. Lærebokforfatteren kunne like gjerne ha spurt: Krig eller fred, hva velger du.
Vi kunne ha påpekt de barbariske islamske straffemetoder og spurt: Islamske eller norske lover, hva velger du?

Islam fredens religion
Det kan skrives med bred penn at undervisningsopplegget for islam i den norske barneskolen, er en fortsettelse av det muslimske barn lærer på Koranskolen, mens norske barn får inntrykk av at islam er fredens religion.
Men hva med den videregående skolen - er man der mer islam–kritisk?
Over hodet ikke.
Det kom ut nå i høst en ny lærebok «Tro og tanke» der nærmere 40 sider er viet islam. Boken er skrevet av tre forfattere, hvorav en mann med navnet Jan Opsal har skrevet om Islam, selv om alle forfatterne står bak det som er skrevet. Jan Opsal var i sommer på et møte i Sunnmøre der han sa: «De fleste muslimer er religiøst moderate og fredselskende». I boken skriver han: Et riktig bilde av islam og muslimer må være nyansert.» Også her fremstilles islam på en sympatisk tiltrekkende måte - med glorifiserte fargebilder av moské - bygg og heldekkende islamske klesdrakter.

Ungjente skal piskes
Rett skal være rett - det finnes i boken et bilde av en ung jente iført hvite heldekkende klær med to kvinnelige vakter, også de iført pene klær, og i billedteksten opplyses det at den hvitkledde skal piskes etter at hun er blitt kjent skyldig i utukt av en sharia-domstol. Her er intet bilde av sannheten som ville ha vist en svartkledd islamsk vokter - et beist med tildekket ansikt - som pisker ei lita småjente til døde i påsyn av mange hundre muslimer.
Det er religionsvitere, ofte med en kristen grunnholdning, som skriver lærebøkene om islam. Her omtales i ærbødige ordelag religiøse islamske tekster - her føres elevene inn i en irrasjonell verden der overtroiske forestillinger fremstills som sannheter. I denne undervisningssammenheng er islam som politisk strømning fraværende.
Spørsmålet er om ikke sannheten hadde kommet bedre fram dersom lærebøkene var skrevet av forfattere med statsvitenskapelig bakgrunn med politikk som fagfelt. For det er jo islams sanne ansikt på den lokale - og verdensomspennende politiske arena elevene først og fremst trenger å få kunnskap om. Den religiøse biten kan de få i trossamfunnene.

Lærerne svikter
Under krigen tvang Quisling lærerne til å undervise i den nasjonalsosialistiske lære. En samlet lærerstand gikk til streik og nazifiseringen ble en fiasko.
I vår tid tvinger myndighetene lærerne til å undervise i samsvar med den islamske lære. En samlet lærerstand lar seg underkue - og islamiseringsprosessen er en suksess for Islamsk Råd Norge.

Islam er politikk
I skolen, så vel som i kulturlivet og innen det politiske engasjement er det sannhetssøkende kunnskap og fri flyt av ideer og informasjon som er helt grunnleggende for demokratiet. Religiøse «hellighetsforestillinger» kan ikke og skal ikke hindre en åpen og fri debatt.
Når islamsk teologi har proklamert i snart 1400 år at islam skal underlegge seg hele verden, deriblant Europa, da har det intet med religion å gjøre - det er politikk!
Kjære venner - SIAN må intensivere folkeopplysningen med dette utsagnet: Islam er politikk!
Takk for oppmerksomheten.