Løgnaslaget mener det er greit å kalle Hodne for «nazifrisøren fra Bryne»
Med saken i Stavanger tingrett 8. mars kan det utenkelige skje innen rettsvesenet - at Løgnaslaget med komikeren Rune Andersen som aktør går fri – selv om han i et innslag i deres revy karakteriserte Merete Hodne som «nazifrisøren fra Bryne». Dersom det skjer er straffebestemmelsene knyttet til injurielovgivningen verdiløse. Det fremgår av tidligere dommer at av hensyn til ytringsfriheten bør det bare være anledning til å reagere rettslig mot vanærende meningsytringer av en viss grovhet. Det å kalle Merete Hodne for nazist er en ærekrenkende, grov og falsk beskyldning som det ikke kan føres bevis for. En passende oppreisningserstatning vil være 100.000 kroner.
Det er vanskelig å forstå noe annet enn at retten må komme til at med «nazifrisør-beskyldningen» er det fremsatt uaktsomt en rettsstridig ærekrenkelse som ikke er vernet av ytringsfriheten.
Å bli karakterisert som nazist er kanskje det mest negativt ladete begrep som finnes i samfunnsdebatten. Det er sterkt ærekrenkende beskyldning som skader Merete Hodnes omdømme og som rammes av straffelovens §247.
Ytringen som er fremsatt i revyen og som de ansvarlige ikke ville fjerne, er dessuten en uriktig faktabeskrivelse. Det kreves solide bevis dersom man skal beskylde noen for nazisme. De fleste vil mene at vi her har å gjøre med en straffbar ærekrenkelse. Denne saken dreier seg om Merete Hodnes personvern.
En nazist er tilhenger av nazismen som var og er sterkt rasistisk og som ønsker å utrydde andre folkegrupper. Under den andre verdenskrig prøvde nazistene å utrydde jødene ved å plassere dem i utryddelsesleirer der de fleste ble drept, enten ved å bli gasset i hjel i gasskamrene eller på andre måter. Ca. 6 millioner jøder ble drept. De er vel kjent at nazistene prøvde også å utrydde funksjonshemmede og homofile. Til sammen drepte nazistene mellom 9 og 11 millioner mennesker, inkludert kvinner og barn. Dette er det viktig å være klar over hvis man vil beskylde noen for å være nazist.
De fleste vet at nazismen dyrket og dyrker en samfunnsmodell som er et rendyrket diktatur der menneskerettighetene og demokratiske prinsipper, lov og rett er fraværende.
Det blir åpenbart vanskelig for Løgnaslagets advokat å vise til at Merete Hode har tilknytning til nazisme.
Derimot vil hennes motpart kunne peke på to andre forhold som helt klart vil ha betydning i denne saken. Løgnaslagets advokat vil nok prosedere på at en som selv bruker det offentlige rom som samfunnsdebattant, en som selv bruker sterke ord med anklager mot sine motstandere, må selv finne seg i å bli behandlet på samme måte. Med andre ord: Merete Hodne må tåle mer enn folk flest etter som hun har gått knallsterkt ut mot islam og muslimer. Det er sannsynlig at retten vil vektlegge dette argumentet.
Et annet forhold som trolig også blir trukket fram er at Løgnaslaget må nyte godt av ytringsfriheten og at Merete Hodne må tåle ytringen som ble fremsatt. Det er ingen tvil om at innen rettspleien de senere år har ytringsfriheten fått et sterkere vern enn vernet knyttet til ærekrenkelser.
Man kan altså ikke se bort fra at det utenkelige vil skje - at retten simpelt hen sier at dette må Hodne i ytringsfrihetens navn - og hensett til de øvrige omstendigheter - tåle. Det mest sannsynlige er imidlertid at retten vil komme til at ytringsfrihetens grenser er overtrådt, at uttalelsen om at Hodne knyttes til «nazifrisøren fra Bryne» er i strid med strl. §247 og så grov og skadelig for hennes omdømme at vi her har å gjøre med et straffbart forhold som utløser erstatning etter skadeerstatningsloven §3-6.
Høyesterett har uttalt at i samfunnsdebatten må grensen mellom utsagn som kan passere og de utsagn som det er grunnlag for å mortifisere «normalt trekkes ved uttalelser som går på den annens personlige hedelighet og motiver».
Det er å håpe at selv Merete Hodne får et æresvern ved dommen som følger etter saken i Stavanger tingrett 8. mars. En dom som går Hodne imot vil være på kollisjonskurs med det folk flest mener i denne sak.
Arne Tumyr