Sterk og klar markering mot islam i Skien
Mann i burka og muslimske stråmenn
Debatten avdekket stort behov for kunnskap blant byens innfødte.
Enkelt forklart; Islam til venstre, muslim til høyre
SIAN avholdt demonstrasjon på Handelstorget i Skien lørdag 25.6.2016. Det ble et hyggelig møte med engasjerte, lokale medlemmer.
Dessverre kolliderte arrangementet med en festival og et marked annetsteds. Dette – sammen med ekstremt godt sommervær - innebar at det ikke var like mye folk ute på handletur en lørdag formiddag, som det vi normalt ser. Likevel ble det utdelt et anstendig antall brosjyrer om trusselen som islam representerer mot Norge og Vesten. Været var faktisk så fint at selv røderadden ikke tok seg bryderiet med å stelle i stand spetakkel, slik de gjorde ved vårt besøk i byen for ett år siden.
Talene kan sees her:
En av tilhørerne kunne berette at plassen vi rigget lydutstyret normalt var okkupert av somaliske muslimer på lørdager. Dette forklarer bølingen med rådville lakenspøkelser som virret rundt på torget i begynnelsen av vår demonstrasjon.
En bestyrtet lærerinne sto for dagens stråmannsargumentasjon. Hun kritiserte oss for å agitere mot islam. Hun kunne fortelle at hun hadde opptil flere høflige muslimske elever. Da vi opplyste at «muslim» er betegnelse på et menneske med et gitt livssyn, og at «islam» er navnet på en ideologi, insisterte hun på at islamkritikk og muslimkritikk var synonymer. Slik agiterer hun til fordel for Team Islams overtagelse av hennes eget land.
Den samme selsomme opplevelsen hadde vi uken før, i Drammen, der en muslima også hevdet at islam og muslim er synonymer. Det er dessverre et altfor vanlig forekommende fenomen, at muslimer og deres norske klakører ynder å blande sammen islamkritikk med muslimkritikk. Dersom jeg hadde påstått at samtlige erklærte kristne individer bærer personlig ansvar for - og må identifiseres med - hva som står i Bibelen ville jeg blitt ledd ut. Hva er da årsaken til at muslimer og apologeter likevel finner grunn til å sette likhetstegn mellom muslim og islam? Denne sammenrotingen av begreper kan ha to årsaker; Enten er vedkommende så forstokket at en faktisk tror på dette selv, eller så er vedkommende en spekulativ luremuslim eller islamapologet, som bruker dette trikset for å fremme oppfatningen om at alt som sies om islam, også omfatter muslimer i den hensikt å stigmatisere og stilne den gode nordmann som kritiserer islam.
Dersom jeg sier at ideologien islam er noe dritt, finnes det intet straffebud som rammer uttalelsen. Å si feks at muslimer er noe dritt derimot, vil – alt etter kontekst og grovheten i utsagnes ordlyd – kunne oppfattes som hatefull ytring, straffbar etter strl §185.
Taktikken bidrar til å fremstille muslimene som ofre midt inne i en islamiseringsprosess som påviselig er fundamentert på Allahs befalinger til nettopp muslimene om å slakte oss inntil han har verdensherredømme. Slik guddommelig foreskrevet slakt av «vantro» bedriver gode muslimer ustanselig, over hele verden. Hva er det da som gjør at folk synes det høres ut som en god ide å tillate ondet her? Det er umulig å benekte at islam i fri utfoldelse river vertslandets opprinnelige sivilisasjon i filler til fordel for islam. Islam har aldri gjort noe annet, uansett hvor i verden ondet har klart å spre seg.
Det er sikkert utrivelig å være muslim, og bli konfrontert med islams påviselige ondskap. Muslimer har likevel ingen rett til å føle seg krenket, ut over de rammene straffeloven setter. I islamske land er det slik at kritikk av islam er straffbart. Slik er det ikke i Norge og slik vil vi ikke ha det. Likevel ser vi en dreining av nasjonale lovverk i retning av islamsk sharialov i mange europeiske land. Det er islamisering i praksis.
Kritikk av en ideologi må aldri tillates å likestilles med kritikk av individer. Når islam kritiseres blir muslimen vonbroten, men det gir ham ingen objektiv rett til å sette seg selv i stolen til den krenkede. Der sitter allerede Allah og Muhammed, og vi må legge til grunn at disse bedervede figurene er i stand til å ivareta sine egne interesser uten hjelp fra noen her på jord.
Når det likevel tidvis fremsettes reell muslimkritikk må det sees i lys av at muslimen må holdes ansvarlig for det som selv han foretar seg for å fremme sin objektivt sett ubestridelig onde ideologi. Ingen pyroman – ingen ildspåsettelse. Alle som vet hva islam innebærer, må være enige i at det ikke er utilbørlig å kritisere den som velger å være bærer av ideologien, eller propaganderer for ideologien, for vedkommendes negative samfunnsbidrag. Fortsatt er det slik at «kritikk» rettslig sett ikke er synonymt med «hatefull ytring».
Lærerinnen i Skien er farlig. Hun har makt til å ødelegge våre barns sunne skepsis til skadelige tankesett, ved å ufarliggjøre dette skadelige tankesettet. Dama var åpenbart inkompetent om temaet islam. Selv ligger jeg lavt i enhver debatt om hekleoppskrifter og kvantefysikk. Jeg er dårlig på begge deler. Nordmenn med fravær av islamkunnskap kunne med fordel unnlate å uttale seg skråsikkert om dette og hint knyttet til islam. I særdeleshet vil det å sette synonym mellom «islam» og «muslim» borge for et fravær av vilje eller evne til å forstå noen helt sentrale og akk så ubehagelige sannheter. At lærerinnen kjenner en hyggelig muslim eller ti, hever henne ikke over den alminnelige forventningen om at hun bør være i stand til å skille mellom individ og ideologi.
«Bare fordi min nabo Ali og pizzamanden Hassan er søde mennesker, er moskéerne og islam ikke gode for samfundet». Migrantprest Massoud Fouroozandeh.
I Oslo finnes det ikkereligiøse foreldre som av ren skjær nødvendighet sender ungene på Kristelig Gymnasium kun for at ungene skal slippe å få skolegangen ødelagt av påtvunget omgang med sosialistiske knehøner av noen lærere, og gode muslimske medelever. Det forstår jeg godt.
Når gode nordmenn med kritisk holdning til islam fremstilles som muslimkritikere eller sågar muslimhatere, skyldes denne urettmessige anklagen at dårlige nordmenn og gode muslimer mangler skikkelige argumenter til støtte for islams eksistensberettigelse. 1400 års sammenhengende komplett islamsk barbari underbygger at islam fortjener kritikk. Mye kritikk. Tilsvarende mange år med totalt fravær av islamsk positivt verdibidrag til verdens befolkning, underbygger det ensidig negative bildet islam etterlater seg hos enhver som besitter kunnskap om feltet.
«Noen forveksler kritikk av islam med trakassering av muslimer, og kaller det for islamofobi. Men det å kritisere islamsk lære, er ikke det samme som å håne eller stigmatisere muslimer. På samme måte som at det å kritisere den norske kirkes kvinnesyn eller homosyn ikke har vært et angrep på kristne menneskers tro på Gud (…) På vårt kontinent ser vi ikke på religionskritikk som en slags fobi. Det har tvert om blitt sett på som noe progressivt og moderne, som en forutsetning for byggingen av en sekulær og demokratisk stat.» Hanne Skartveit VG 26.9.2015.
Med det formoder vi at dårlige nordmenn og gode muslimer slutter å sette likhetstegn mellom islamkritikk og muslimkritikk. Dere er avslørt og avkledd!