Stor suksess Walid Al-Kubaisi sin glimrende film om muslimbrødrene:
Men uten ideologisk forankring
Eksil-irakeren, forfatteren og filmskaperen, Walid Al-Kubaisi, hadde stor suksess med sin film: ”Frihet, likhet og Det muslimske brorskap”, som hadde verdenspremiere på Vika kino torsdag 25. november. Det var fullt hus – mange måtte gå igjen – etter å ha stått i kø en time. De var der alle sammen – islam-debatt-kjendisene, Mohammad Usman Rana, generalsekretæren i Islamsk Råd Norge, Shoab Sultan, den nye sekretæren, Mehtab Afsang, Lena Larsen og Lars Gule. Det ble en heftig debatt som islamistene tapte. Publikum hoiet mot Rana da han i kjent islamsk stil og på en utfordrende måte tok avstand fra filmen. Det endte med at Rana bare måtte sette seg. Filmen vises i dag mandag 29. november kl. 22.40 på TV2. Den retter sin kritikk mot etterkopp-nettverket, muslim-brødrene, men Koranen, Profeten, Sharia og hele den islamske ideologi går fri for kritikk – fordi Kubaisi er troende muslim!
I filmen tar Kubaisi oss med til en rekke fremtredende ideologer i den islamske verden. Her får vi et usminket ansikt av politikken bak Det muslimske brorskap, som ble stiftet i Egypt i 1928. Kubaisi lar filmen rulle framover i all sin gru – der islamister verden over forteller at islam er på vei og vil overta Europa. Det er, ifølge filmen, Det muslimske brorskap som står bak – som er ondet i denne sammenheng. Det ble presisert i forhåndsomtalen av filmen at dette er ingen film om islam – det er en film om islamske ekstremister som er i ferd med å overta islam. Likevel skinner det igjennom at dette er en film om islamsk politikk.
Men hvorfor tar ikke Kubaisi fatt i islams lære – hvorfor går han ikke til ondets rot, til profeten Muhammed – denne barne-sex-overgriperen, karavanerøveren og krigsforbryteren? Hvorfor sier Kubaisi intet om at Islam er en krigsideologi som har bak seg et fjell av lik som teller 270 millioner mennesker!
Forklaringen får vi både i Klassekampen – og for så vidt i filmen. Kubaisi anser seg selv som troende muslim. Tidligere har han sagt at han er sekulær muslim, hva nå det måtte bety. I filmen har han et barnebilde av seg selv – han vokste opp i et miljø med islam som en mild, god og barnevennlig religion. Det var det han opplevde med islam som barn som Kubaisi tydeligvis i voksen alder holder fast ved. Barnetroen gjør utslaget. Muhammed er for Kubaisi omtrent det samme som hva Jesus er for de kristne.
Når denne mannen så oppdager islams sanne ansikt, finner han at det er ikke islam som har ansvaret for den onde politikken – det er edderkopp-nettverket Det muslimske brorskap som vil overta Europa.
Det er betegnende at heller ikke Kubaisi sine muslimske motstandere er interessert i å avsløre islam som det egentlige ondets rot. Det forties at Det muslimske brorskap er et naturlig resultat av kravene til muslimene – slik disse fremgår i Koranen. Martyrer, terrorister, islamske horder som skriker Alla aktbar, Det muslimske brorskap – selv fredelige muslimer har en religiøs plikt til å fronte islam med alle midler. De vantro, som man i særlig grad finner i Vesten, skal nedkjempes – hele verden skal underkaste seg islam.
Kubaisi er derfor kommet i den situasjon at han skyter på muslimbrødrene (som i seg selv er prisverdig) i stedet for på Muhammed og alt hans vesen som er tilknyttet islam. Kubaisi angriper symptomene – ikke sykdomsårsaken.
I debatten etter filmen var det i særlig grad Usman Rana som provoserte publikum. Han sa: Filmen er konspiratorisk, islamofob og mangler forskere som kan sette på plass alle de uriktige opplysningene som fremkommer i filmen. Filmen er propaganda for Kubaisi sitt syn, sa Rana, alt mens publikum hoiet – han måtte bare sette seg. I en uttalelse etter filmen forsterket han sine uttalelser – han sa at filmen er et makkverk.
Verdibørsens innslag i NRK2 søndag viste tydelig hvor programleder Aase Chatrine Myrtveit har sitt ideologiske hjerte – hun kunne fortelle lytterne at de som så filmen, som var gamle mennesker, hånet Rana ved ikke å la han få komme til orde. Lytterne fikk vite at Rana simpelt hen ble trakassert av ”de gråhårete menn”.
Lars Gule var som vanlig tvetydig. Han mente at denne filmen ville islamofobe kunne bruke i sine prosjekter, men på den annen side medga han at det finnes islamsk fundamentalisme som representerer en fare for Vesten. Gule var ikke direkte avvisende overfor filmens budskap.
Når alt dette er sagt – Kubaisi har laget en glimrende film som vi i SIAN har all grunn til å applaudere, men det er jo ikke sikkert at Kubaisi vil føle seg komfortabel hvis SIAN jubler for det budskapet han kommer med – for det vil trolig vanskeliggjøre hans situasjon som ”troende muslim”. Vi må derfor kanskje beundre hans mot på en diskret måte. Men det er ikke umulig at Kubaisi kommer tilbake – og at han da tar fatt i ondets rot.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
Leder