Har vi glemt hva motstandsfolket har kjempet og dødd for?
Mister vi Israel - er Europa neste
Kan Vesten forandre Islam? Jeg tviler. Vesten har lenge vært i den nedadgående halvdelen av sivilisasjonssyklusen.
Alle sivilisasjoner later til å gå igjennom det samme.
En oppbyggende fase, en konserverende fase og en nedadgående fase.
Den siste karakterisert ved et tap av bevissthet om de idealer og forbilder og den moralske standard som kjennetegnet sivilisasjonen i den tiden den vokste seg sterk og dominerende.
Samfunnet gir gradvis fra seg autoritet og moralske føringer som var en selvfølge tidligere og slutter å kreve at de unge skal strekke seg mot mål som ligger over den snevre selvinteressen og egne behov.
Respekt for foreldre, lærere, ledere, ordensmakt og styresmakter utvannes. Likeså respekten for utdannelse, erfaring og alders grå hår.
Dette var sant i Romerikets nedgangstider og det er like sant i dag i den vestlige verdens samfunn.
Har vi glemt hva våre fedre i Vestens sivilisasjon har kjempet og dødd for?
Har vi glemt Voltair, Roussau og Montesqiue. Adams, Jefferson og Lincoln.
Har vi glemt de kampene våre store ledere og inspiratorer har kjempet for de verdiene som nå trues?
Vi later til å ikke kunne finne noe annet enn feil i vestens historie, glemt er innføringen av demokrati, menneskerettigheter, rettstat.
Selve moderniteten som har spredt seg som en velsignelse over jorden, velstanden og velferdsstaten,- alt et produkt av Vestens sivilisasjon, finner vi ikke noen grunn til å være stolte av.
Nei det er den i bunnen marxistiske dogmen,- at rike alltid er utbyttere og fattige alltid blir utnyttet – som styrer holdninger, følelser og politisk engasjement.
Israel ble støttet så lenge de var svake og utsatte,- men nå når de har skapt seg et fungerende effektivt, demokratisk samfunn,- mens naboene fremdeles lever i samme håpløshet som de gjorde før 1948,- så er sympatien borte.
Våre medier, intellektuelle, politikere og kunstnere er først og fremst opptatt av å kritisere våre egne kulturelle verdier og tar instinktivt alltid parti med «det fremmede, det eksotiske».
Dess mer annerledes en kultur er, dess mer har den krav på forståelse og sympati. At Vestens velstand og suksess kunne tyde på at vi har en kultur som andre land kunne ta lærdom av,
blir blankt avvist.
Vi har ingen problemer med å dømme historiske kulturer nord og ned. Alle er enige om at vikingtid, korstogsperioder, religionskriger og nazismen fra vår egen tid var ille.
De fleste har også innsett at kommunismen var umenneskelig og barbarisk, men den satt som kjent lenger inne.
Men hvorfor ser vi ikke ondskapen og barbariet før det er for sent?
Historien gjentar seg men ikke på samme måte.
Hvorfor kan vi ikke se trusselen mot vårt samfunns eksistens når den blir lest opp for oss i utallige taler og uttalelser fra islamister, imamer og hellige krigere, for ikke å snakke om i konkret handling og terror?
Hvorfor er vi slått med blindhet? Er dialog svaret på trusselen om å få halsen kuttet av for en religiøs fornærmelse?
Nei, men vi må gjenvinne respekten og kjærligheten til vår egen kultur, Vestens sivilisasjon og dens verdigrunnlag og det må vi kjempe for med alle midler.
Vi må innse at det verdigrunnlaget ikke kan kombineres med alle andre kulturer, ja at den er fullstendig uforenelig med den kulturen eller religionen vi snakker om her.
Israel er i dag den siste skansen,- mister vi Israel, vil Europa være neste mål. Jeg sier igjen – mister vi Israel, mister vi Vesten og 300 års sivilisasjonsbygging.
Oskar S. Pedersen
(Nyinnmeldt medlem i SIAN)