Mohammad Usman Rana – norske muslimers svar på ayatollah Khomeini?

Det Rana åpenbart mener er at det norske dekadente samfunn med sin sekularisme og ”den antireligiøse mobben” hvor kristendommen er fraværende, har ingen overlevelsesmuligheter. Her trengs ”progressive strømninger” som Rana åpenbart mener er å finne i Koranen, hos profeten, i islamsk lov sharia, i Hadith og i den islamske tradisjon. Det norske hus er, slik Rana tydeligvis ser det, ikke annet enn et eneste gudløst horehus. De eneste ”ærbare” er muslimske jenter med hijab. Han sier det selv klart og tydelig: ”Norge hvor ekshibisjonistisk, promiskuøs og ustyrlig seksualitet dyrkes og fremsettes som ideal for unge”.

Rana er klar i sin fordømmelse: Innen politiet er det rasisme – justisminister Knut Storberget gir næring til grumsete holdninger. Han var feig og gjorde knefall for fremmedfiendtligheten og muslimfobien da han sa nei til hijab i politiet. Ja, for hvorfor kunne man ikke tillate islamsk hijab når det på politiuniformen er over ti kors! Å nekte muslimske kvinner å bære hijab i politiuniformen er diskriminerende. Ved å nekte muslimske kvinner å bruke hijab ekskluderes det en viktig gruppe i samfunnet fra å bli politi. Politikerne er nå på vikende front i forhold til å vise om de virkelig vil støtte opp om religionsfriheten eller ikke. Det er skuffende at forfattere som ofte forfekter det frie samfunn nå fremstår som frihetsinnskrenkende og umoderne. Hvorfor skal noen tvinges fra å utøve sin religion? Vi skal vel ikke ha en sekulærateistisk tvangstrøye? Det er illevarslende at norske politikere ønsker å følge i danskenes fotspor – de kuer minoriteter og assimilerer dem. Følelsesladede argumenter brukes mot at muslimer inkluderes i det norske samfunn. Verdinøytralitet er en illusjon.

Dette er i stikkords form noe av det Rana svarte da han tok mot spørsmål på nettet. I TV 2s program Tabloid 30. september sa Per Willy Amundsen i debatten at muslimer som er misfornøyde med forholdene i Norge kan jo bare reise hjem igjen. Rana repliserte: ”Jeg er født og oppvokst i Norge og hører til her.” Dette har han utdypet. I Tønsberg gikk han i barnetoget 17. mai med norsk flagg, han gikk ut av videregående med snittkarakter 5,9 og studerer nå til lege. Men er han dermed ”norsk”? Rana er en bastant muslim – en islamist og han ønsker inn i det norske samfunn Allah-kulturen og sharia – som etter hans mening er ”progressive strømninger”. Idealet er tydeligvis en islamsk stat i norsk versjon styrt av Allahs lov.

Over hele Europa ser vi topputdannet muslimsk ungdom bli sterke talspersoner for islam – noen ofrer sitt liv i hellig krig – også leger er aktive på terrorfronten. Martyrene sikrer seg direkte opptur til de 72 jomfruene som venter dem i paradiset. At de etterlater seg et stort antall døde er som det skal være. Dette er forenlig med anbefalingen fra den store islamske strateg, Sayyid Qutb: ”Vi må omstyrte hele det nåværende samfunn med dets kultur, lederskap og vantro. Vi må ødelegge alt som står i veien for og strider mot det sanne islam.” Er det virkelig her også Usman Rana befinner seg – har han en skjult agenda? Kanskje har han lest islamfilosofen Ibn Taymiyyah som beskriver hvordan muslimene bør opptre så lenge de er få og svake: ”Når troende befinner seg på et stadium av svakhet i et ikke-muslimsk land, bør de være tålmodige og tilgivende ovenfor Bokens folk (dvs. jøder og kristne) når disse fornærmer og anklager Allah og hans profet. Troende bør lyve overfor Bokens folk for å beskytte sin religion.”

Er Usman Rana en beregnende og utspekulert politisk/religiøs islamist som benytter taqiyya (muslimenes lovlige løgn) i den hensikt å islamisere Norge? Er Mohammad Usman Rana norske muslimers svar på Irans ayatollah Ruhollah Khomeini?

Det lover ikke godt at Rana ikke distanserer seg fra det barbariske samfunn som er skapt av religionsstifteren Muhammed og hans fanatiske og krigerske etterkommere. Det lyder lite overbevisende når Rana skriver: ”Kristendommens verdier hyller jeg også; jeg skulle ønske vi kunne børste støv av kristen etikk i det norske samfunn.” Hadde han kommet med denne uttalelsen i et muslimsk land, der kristne trakasseres, forfølges og drepes – og hvor kirker settes i brann – ville Rana vært heldig om han hadde kommet hjem til Norge med livet i behold. Rana vet at alt som har med kristendom å gjøre i f. eks. Saudi-Arabia innebærer smerte og død.

Heller ikke i Koranen som muslimer har oversatt til norsk, levnes kristendommen noen ære. Her heter det: ”Både jøder og kristne mener at frelse er deres monopol, at de er utvalgte fremfor andre, men disse ideer er forfalskning.”, ”Det faktum at Jesus spiste føde, beviser at han ikke var noen gud.”, ”Gud har straffet de kristne med to verdenskriger i én generasjon, og utsikten til en ødeleggende atomkrig.”, ”En fysisk himmelfart er like tåpelig som et hus av gull sendt ned fra himmelen.” og ”Det eneste mål for vestens folk er større materiell rikdom. Disse har ingen plass for Allah i sine hjerter.”

Det sier seg selv at hadde Rana kolportert disse muslimske utsagn om kristendommen, hadde han for alltid ødelagt sine politiske muligheter i Norge – for ikke å snakke om dersom han hadde tilføyet det som ellers er ABC for muslimene: Kristendommen var en av mange hedenske religioner som verserte i områdene rundt Middelhavet på Jesu tid.

Nei, Rana er smartere enn som så – han henviser til alle avbildingene av jomfru Maria og peker på at hun er iført hijab. Deretter slår han fast at i islam er det et ufravikelig påbud, en religiøs plikt for muslimske jenter som har nådd puberteten å dekke til alt utenom ansikt, hender og føtter. Hijabens betydning, forklarer Rana, er først og fremst at man tilfredsstiller Allah. Han slår fast: ”Det er viktig at man følger islamske plikter og påbud, men tvang skal ikke forekomme.” Her må Rana igjen ty til en taqiyya, for i Koranen er muslimene underlagt tvang fra A til Å. Muslimer som faller fra og tar avstand fra islam skal straffes med døden. Islamske stater er da også bygget på religiøs terror.

Rana fortsetter sitt narrespill overfor det norske folk når han skriver: ”Det er norske muslimers oppgave å vise at det er fullt mulig å praktisere sin religion som en livsstil og samtidig være en god samfunnsborger i det norske land, overholde lover og regler, betale skatt osv.” Her må han nok en gang fortie at dette gjelder når muslimer lever i Dar al-Harb, som betegner land som ennå ikke er islamsk. Rana stikker også under stol at alle muslimer er pålagt en guddommelig plikt til å bekjempe ikke-muslimer inntil menneskeskapte lover er blitt erstattet med Allahs lov, sharia og islam har erobret hele verden.

Helt og fullt bekjenner Usman Rana seg til islam – her er intet slingringsmonn – han skriver da også i klartekst: Påbudene i islam er viktige å følge for muslimer.

Vi ser at Rana har allerede lyktes et stykke på vei i å islamisere Norge. En rekke muslimske kodekser er med norske myndighetspersoners tillatelse innført i landet – islamiseringen er i gang for fullt. Dette vil fortsette – og om tretti år vil Mohammad Usman Rana kunne være den store politiske ayatollah i det islamassosierte Norge.