Nei til imamutdannelse ved norske universiteter

Vårt hovedargument, som ikke er av prinsipiell karakter, er at islam ikke kan sees på som en religion eller sammenliknes med andre religioner. Islam er i all hovedsak en politisk doktrine etablert av profeten Muhammed for 1400 år siden. Dersom staten ønsker å legitimere politisk islam gjennom å finansiere utdannelse i forkynning for imamer, så bør den undersøke hva islams politiske doktriner sier. Staten har en plikt til å åpne pakken som kalles islam, for å sjekke hva den egentlig rommer av menneskefiendtlige dogmer etablert for 1400 år siden.

Fordi islam har en doktrine som på mange måter likner nazismen og fascismen, vil det være problematisk at staten avviser å undersøke nærmere hva det er den egentlig er i ferd med å sette sin fulle tyngde bak. Brått gjør staten det bortimot umulig for seg selv noensinne å kunne stille kritiske spørsmål til denne doktrinen, fordi den har akseptert islam på linje med kristendommen – og det gjør staten uten å ta seg bryet med å undersøke islams mest grunnleggende dogmer, som enhver imam er forpliktet til å gjenta uansett om han leder bønnen i Saudi-Arabia eller i Oslo.

Av mer prinsipiell karakter kan vi si at det norske samfunnet er et sekulært samfunn, der staten ikke skal ta stilling til eller finansiere menneskets dyrking av sine ulike guder eller opplæring i religionenes grunntekster i et innenfraperspektiv.

Et annet viktig prinsipp staten må tråkke over ved en eventuell imamutdannelse, er prinsippet om at det ved et universitet er vitenskap og de vitenskapelige prinsipper som gjelder sammen med ideen om falsifisering av egne teorier. Teologi består av dogmer – det motsatte av hva lærere og studenter ved våre universiteter og høyskoler normalt beskjeftiger seg med.

Noe av det mest underlige ved Trine Skei Grande og Borghild Tendens islamgavepakke er at muslimene selv ikke ønsker den. Generalsekretær i Islamsk Råd Norge avviser forslaget kontant. Det samme gjør en rekke imamer.

En imam kan ikke påvirke sine medbrødre og -søstre (bak forhenget) til å nærme seg norsk levemåte og kultur dersom det strider mot sharia. Ingen av de 57 islamske OIC-landene har ratifisert de universelle menneskerettighetene, fordi de strider mot sharia. Bare «menneskerettigheter» som kan underkastes sharia, det vil si ingen universelle rettigheter, har fått plass i de islamske menneskerettighetene. Les dem selv, og vurder kvaliteten.

Og her har vi sharia, som blant annet forteller hvordan ikke-muslimer skal få leve under islam.

Det finnes ikke noe moderat islam. Det finnes bare islam slik Allah lot profeten Muhammed fortelle det, og alle islamske rettslærde i 1400 år har tolket det. Nytolkning sees på som frafall, og frafall straffes med døden i islam.

En imamutdannelse vil bygge opp under maktstrukturer innenfor det muslimske, religiøse samfunnet. En statsinstitusjonalisert styrking av imamenes makt gjør at staten ved neste korsvei/muslimske opptøyer i gatene må forhandle med imamene og de styrkede islamske institusjonene. Islam krever makt og innflytelse ved å skrike høyt og ved bruk av vold – ikke gjennom fredelige forhandlinger. Slik er lærdommen fra profeten Muhammed. Hans politiske virke kan man lære om her.

• Hvorfor tror norske politikere at svaret på alle utfordringer hos muslimske ungdommer alltid er mer religion?
• Ønsker statskirkekritiske partier at trossamfunn skal overta oppgaver som i dag ligger hos skole, barnevern og politi?
• Ønsker politikere at samfunnet skal møte borgeren som et individ eller kun som representant for den gruppen han eller hun defineres inn i?

Det som har skjedd og vil fortsette å skje, er at svake politikere og desinformasjonsmedia skritt for skritt oppgir norske verdier og norsk kultur til fordel for den islamske. Det er dette, islamiseringen av norske verdier og norsk kultur, SIAN forsøker å motarbeide på alle måter. Politikerne, eliten og media er ikke villig til å stå opp for en av de mest frihetsorienterte og inkluderende kulturene i verden – nemlig den norske. Alle kan bli norske, men de må ta et aktivt valg om å bli det ved å la seg bli assimilert inn i norske verdier og kulturelt integrert. Kort om hvorfor integreringen har feilet kan man lese om blant annet her.

Etter innlegg fra SIANs representanter ble det en diskusjon rundt hvilke alternativer man har for å løse integreringsknuten (av gordisk type). Vårt entydige svar oppsummeres i to punkter:

1. Stå opp for norske verdier og norsk kultur.
2. Sjekk innholdet i den islamske politiske doktrinen før staten legger sin fulle tyngde bak.

Ikke alle våre politikere har kommet riktig så langt ennå, men vi i SIAN synes ikke at det hadde vært så rart om norske politikere sto opp for norske verdier, norsk kultur og sjekket fremmede politiske doktriner som søker innflytelse i det norske samfunnet og i det norske lovverket. 

Sindre Rudshaug