Omfattende klage fremlegges

 

 

 Fagforeningen krevde at han skulle ta avstand fra de holdninger Norwegian Defence League og SIAN (Stopp islamiseringen nav Norge) står for, noe Remi nektet . Dermed ble han ekskludert.

 

Remi Husebø legger til grunn for sin klage 3 hovedelementer:

1.      Dersom saksbehandlingsreglene hadde blitt fulgt ville saken ha fått et helt annet utfall. Saken ble utilstrekkelig oppløyst.

2.      Intet av hans engasjement som tilhenger av Norwegian Defence Leage og Stopp islamiseringen av Norge, står i motstrid til Norsk Transportarbeiderforbund på en slik måte at det berettiger eksklusjon.

3.      I henhold til FN’s Menneskerettighetserklæring av 1948 har enhver rett til menings- og ytringsfrihet. Vestnorsk fagforening har ignorert denne bestemmelsen.

 

Forbundsstyret avgjør

Remi Husebø har benyttet seg av adgangen til å klage på eksklusjonsvedtaket, slik vedtektene i Transportarbeiderforbundet åpner for. Klagen måtte være sendt innen 30 dager fra Remi fikk skriftlig melding om utelukkelsen, noe han fikk den 24. februar. Klagen er derfor sendt rettidig.

Det blir trolig en vanskelig sak for forbundsstyret, som nødig vil gå imot ledelsen i en stor lokalavdeling med 2700 medlemmer. På den annen side vil man trolig vurdere – i hvert fall noen av argumentene fra Remi – som tungtveiene. Dersom forbundsstyret velger ikke å ta klagen til følge, har Remi den mulighet å fremme saken for domstolsbehandling. Det er trolig en situasjon Norsk Transportarbeiderforbund helst vil unngå – det samme gjelder nok for Husebø – bl. a. på grunn av de svære kostnadene.

 

Ankeerklæringen

SIAN’s nettavis har fått adgang til Remi Husebø sin klage – som vi gjengir in extenso:

 

 

 

 

 

Til Norsk Transportarbeiderforbund,

Hammersborg Torg. 3,

 0179 Oslo

 

Kopi: Vestnorsk Transportarbeiderforening,  

Håkonsgaten 3,

5015 Bergen.

 

Vestnorsk Transportarbeiderforening,

Distriktskontor Haugesund,

Kaigt. 1,

5527 Haugesund.

 

Klage vedr. eksklusjon av undertegnede, Remi Huseby.

 

Det vises til protokoll av 15.2.2011 etter møte mellom Vestnorsk Transportarbeiderforening og undertegnede, Remi Huseby. Videre til eksklusjonsvedtak fattet på medlemsmøtet i Vestnorsk Transportarbeiderforening   19.2.2011, samt brev om vedtaket som jeg mottok 24. februar.

                                                                                                        

Det ankes over saksbehandlingen – samtidig som klagen retter seg mot det substansielle i vedtaket – idet jeg ikke har opptrådt i strid med verken vedtektens §2.7 eller §3.2.

 

Feil saksbehandling

Til møtet den 15. februar ble jeg dagen før pr. tlf. av distriktskontorets leder, Borgny H. Skogen, innkalt til. Det hastet, ble det sagt. Det var altså ingen skriftlig innkalling. Jeg ble overrumplet og sjokkert da det kom fram at Vestnorsk Transportarbeiderforening ved Borgny H. Skogen og Solfrid Tysdal ville ekskludere meg – dersom jeg ikke meldte meg ut av Norwegian Defence League (NDL) eller tok avstand fra NDL.

Av protokollen fremgår at hvis jeg ikke frivillig valgte å trekke meg fra mine verv i fagforeningen og melde meg ut av NTF ser ”vi oss nødt til å gå til utestengelse av han som medlem.”

Dette blir feil fordi det kun er medlemsmøtet som kan ekskludere et medlem. Her er det i realiteten en forhåndsekskludering –  iverksatt av de to fagforeningsrepresentantene – og det med fravær av korrekt saksbehandling –  fordi den som står i fare for å bli ekskludert skal ha rimelig tid til å forberede sitt forsvar – og anledning til å legge fram sitt syn på en tilfredsstillende måte. Det er ikke holdbart å kjøre en slik sak fram i huj og hast – der det er tale om et vidtrekkende personlig inngrep og med tap av velferdsgoder.    

 

Det ble også begått en alvorlig saksbehandlingsfeil ved at det ikke ble sendt ut skriftlig innkalling til møtet – med angivelse av saken som sto på dagsordenen . Videre skulle fristen vært fastsatt i så god tid at jeg fikk rimelig tid til forberede mitt forsvar overfor de totalt horrible anklagene som fremkom – at jeg er ”med å bygge opp under fremmedfrykt, intoleranse og med et menneskesyn og en antiislamsk holdning, som ikke er forenlig med forbundets vedtekter, jf, §2.7 og §3.”

 

Vedtektene åpner for at et medlemsmøte kan innkalles med fire dagers varsel, men det er uakseptabelt med denne korte fristen når en så alvorlig sak som eksklusjon av et medlem står på dagsordenen. Ikke en gang 4-dagers fristen ble overholdt da foreningen fastsatte det ekstraordinære medlemsmøtet med eksklusjonssaken som eneste sak på dagsordenen til 19. februar – et møte som skulle holdes i umiddelbar tilknytning til årsmøtet – som i henhold til vedtektene var utsendt med 30 dagers varsel. Nok en gang var det tale om en uakseptabel overrumpling.

Innkallingen var datert  Bergen den 15. februar, altså samme dag som møtet ble holdt i Haugesund. Trolig ble den postlagt den påfølgende dag.  Jeg fikk innkallingen i posten den 18. februar. Jeg burde hatt en måneds frist på meg til å utarbeide en skriftlig redegjørelse, men å reise fra Haugesund til Bergen med en dags varsel – uten reell mulighet til å forberede et forsvar – var meningsløst. Heller ikke var det tid til å søke råd hos en advokat. Jeg var faktisk fratatt enhver mulighet til å forsvare meg – som er stikk i strid med vanlige organisasjonsmessige og foreningsrettslige regler.

Mitt rettsvern og mine rettssikkerhetsgarantier ble ignorert.  

Jeg er overbevist om at hadde Vestnorsk Transportarbeiderforening fulgt vanlige regler for saksbehandling, med skriftlig diksjon og kontradiksjon, ville forslaget om eksklusjon fått et helt annet utfall på medlemsmøtet. Saken var ganske enkelt ikke tilstrekkelig opplyst.

Den 7. mars fikk jeg mail fra lederen ved distriktskontoret i Haugesund – at hvis jeg bare tok avstand fra NDL; SIAN og Vigrid (den sistnevnte organisasjon har jeg aldri vært medlem av) – så ville eksklusjonen bli trukket. Dette er en klanderverdig og ukorrekt saksbehandling. Det som gjelder her er vedtektenes §11.5: ”Den som blir utelukket kan klage til forbundsstyret. Slik klage må være kommet til forbundsstyret innen en måned etter at vedkommende har mottatt skriftlig meddelelse om vedtaket.”

Jeg ble utsatt for ulovlig overrumplingstaktikk under hele prosessen – som foregikk i strid med vanlige foreningsrettslige regler. Bare på grunn av saksbehandlingsfeil må Forbundsstyret, etter min mening, erklære vedtaket på medlemsmøtet den 19. februar om utestengning av meg ugyldig.

 

Feilaktig eksklusjonsgrunnlag

Begrunnelsen for utelukkelsen er at jeg fremsto på TV2 som talsperson for Norwegian Defence Leauge (NDL), en organisasjon jeg ikke lenger har tilknytning til, men jeg har den samme oppfatning i dag som den vi la til grunn ved opprettelse av (NDL) – med ideologisk tilhørighet til English Defence Leauge EDF). I dag er jeg medlem av SIAN (Stopp islamiseringen av Norge) som har det samme målet som NDL – nemlig å motarbeide islam – radikal islam – fordi vi anser islam som et totalitært politisk/religiøst system, forkledd som religion – og som er en trussel mot våre samfunnsverdier og hele den vestlige sivilisasjon.

Vestnorsk Transportarbeiderforening henviser til at mine holdninger er i strid med forbundets vedtekt §3.2 der det heter at lønnstakere kan ikke være medlemmer   ”som står tilsluttet eller representerer et politisk parti/organisasjon som har et nazistisk, facsistisk eller rasistisk program eller som har et liknende formål, …”

Undertegnede er helt og fullt samstemt med fagbevegelsens idealer: Frihet, likhet, brorskap – demokrati, samhold og solidaritet. Radikal islam står i motstrid til disse idealene.

Islam har ført erobringskriger på tre kontinenter i snart 1400 år, islam er politisk ensretting med tortur og dødsstraff for alle som faller fra islam. Islamske stater anerkjenner ikke menneskerettighetene. Kampen mot dette umenneskelige systemet samsvarer med det som norske arbeidere har besunget i hundre år på sine sammenkomster: ”Frem kamerater, frem mot krigerånden, frem mot vold og barbari.”Mitt samfunnsengasjement hører hjemme her, og det tror jeg egentlig også er LO’s ideologiske plattform.  

Verken min personlige holdning, min ideologiske tilhørighet til EDF og NDL – rammes ikke av noen vedtekt i forbundet.  Transportarbeiderforeningen har da heller ikke fremført det minste fnugg av bevis, kun løst snakk som i denne sammenheng ikke er holdbart. Det er foreningen som fremkommer med disse påstandene som har bevisbyrden.

 

Foreningen hevder at jeg kommer i strid med forbundets formål, vedtekten §2.7 der det gjelder: ”å arbeide for likestilling, mellom kjønnene innen forbundets organisasjonsområder og i samfunnet for øvrig”.

 Man kunne ikke ha funnet noe mer irrelevant i forhold til det dette dreier seg om, nemlig kvinnenes stilling innen islam.

 Islam steiner kvinner til døde, Islamsk Råd Norge tar ikke avstand fra sharialovens krav om dødsstraff for homofile menn, en kvinne arver bare halvparten av det en mann arver, en kvinnes vitneutsagn er havle verdien av en manns utsagn. Kvinnen i islam er underordnet og underkuet av mannen på en måte som er hinsides holdningene i norsk fagbevegelse.

Det er disse kvinnediskriminerende holdninger innen islam som jeg bl. a. bekjemper, og som jeg mener er i samsvar med det fagbevegelsen står for – eller burde stå for. Vestnorsk Transportarbeiderforening hevder imidlertid at jeg dermed bygger oppunder ”fremmedfrykt, intoleranse, og med et menneskesyn og en antiislamsk holdning, som ikke er forenlig med forbundets vedtekter§2.7 og §3.2”. (Protokollen av 15. februar. )

Med dette utgangspunktet  blir hele eksklusjonsgrunnlaget fullstendig feilaktig.

 

Anklagene mot meg

Det første anklagepunktet Vestnorsk Transportarbeiderforbund retter mot meg er at jeg angivelig ”bygger opp under fremmedfrykt”. Det er fullstendig galt. Jeg har aldri gitt uttykk for en generell frykt overfor ”fremmede” – uansett hvor de kommer fra. Den frykten jeg har, og størstedelen av Norges befolkning etter hvert har fått, er frykten for den gruppe av fremmede som ideologisk  og gjennom praktisk politikk – med all tydelighet viser at de har til hensikt å overta landet vårt – og innføre islamsk samfunnsordning.  ”Drep Salman Rushdie”, skrek 3000 islamister på Karl Johan i februar i 1989. Rushdie hadde gitt ut en bok som angivelig var ”blasfemisk”. Den som fornærmer den såkalte profeten er hjemfallen til dødsstraff i islamske stater den dag i dag.  

Islam ser på verden enten som islamsk eller ikke-islamsk – Dar Al Harb og Dar Al Islam. Det er Krigens Hus og Fredens Hus. Norge er et land som inntil videre defineres som Krigens Hus, fordi islam ennå ikke har fått kontrollen her. Statistikere og demografer sier at dersom utviklingen fortsetter som nå vil det skje senest ved kommende århundreskifte – da er muslimene i flertall.

Min fremmedfrykt er også knyttet til det faktum at siden ”9/11” har ifølge nettstedet Antijihad ca. 16.000 islamske terroraksjoner funnet sted. PST (Politiets sikkerhetstjeneste) sier at det er ikke diskutabelt om det kommer et terrorangrep i Norge – spørsmålet er når det kommer.

Er det ingen grunn til å frykte radikal islam?

 

Tolerere intoleransen?

Det neste anklagepunktet er at jeg representerer intoleranse, noe som også er med på lasset når det gjelder mitt påståtte motstridsforhold til vedtektenes §2.7 og §3.2

Min fagforening har en overfladisk holdning til dette begrepet. Skal man vise toleranse når makthavere forfølger, torturerer og dreper mennesker som har en annen religiøs og politisk oppfatning? Burde Europas ledere vist toleranse og underkastet seg Hitler? På samme måte som folkene i Europa måtte velge konfrontasjon overfor nazisme – må man etter min mening sette foten ned og i prinsippet velge konfrontasjonslinjen overfor islamisme.

Det er tradisjon for innen fagbevegelsen at man viser ikke forståelse og toleranse overfor mennesker og politisk-religiøse systemer som tramper menneskerettighetene under fot. Man skal selvsagt være tolerant når man kan forvente en rimelig grad av toleranse tilbake. Slik jeg ser det kan man ikke utvise toleranse overfor en hensynsløs fanatisme – som krenker menneskeverdet – og som vil utradere våre grunnleggende demokratiske verdier. Norsk Transportarbeiderforbund vil nok motsette seg med alle lovlige midler og søke å stoppe krefter som har til hensikt å knuse fagbevegelsen. Vil forbundet av den grunn være intolerant?

 

Menneskesyn-anklagen

Det går fram av protokollen fra møtet 15. februar at undertegnede promoterer et menneskesyn som ikke er forenlig med forbundets vedtekter. Dette angrepet på mitt moralsyn er en ærekrenkelse. Mitt menneskesyn oppfyller angivelig ikke fagforeningens krav, samtidig som Borgny H. Skogen , Solfrid Tysdal, og de øvrige som vedtok eksklusjonen går god for deres  menneskesyn er høyverdig nok i forhold til vedtektene.

Mitt menneskesyn er solidt tuftet på de politiske, kulturelle og sosiale verdier som er grunnleggende i vårt demokrati som omfatter bl. a. likeverd, likestilling, religionsfrihet, ytringsfrihet, humanisme og prinsippene for vår rettsstat. Mitt menneskesyn er neppe hverken bedre eller dårligere enn gjennomsnittet hos de som utelukket meg fra fellesskapet. Derfor tilbakevises det som uholdbart når dette forholdet blir knyttet til eksklusjonsgrunnlaget.

 

”En antiislamsk holdning”

Det er fullstendig absurd å ekskludere meg med den begrunnelse at jeg har utvist en ”antiislamsk holdning” som strider mot vedtektene.  Mitt syn i denne sammenheng burde være fagforeningen uvedkommende. På samme måte som det er fagforeningen uvedkommende om et medlem hører til SV eller FrP.

 

En eksklusjon på dette grunnlaget er like meningsløs  som om man hadde ekskludert en person fordi vedkommende sto for ”en antinazistisk holdning”. Det er forstemmende at  Vestnorsk Transportarbeiderforening indirekte verner islamisme.

Fordi Vestnorsk Transportarbeiderforenings ledelse  åpenbart ikke har satt seg inn i islams lære, blir jeg tvunget til å gi en kort innføring – i håp om at jeg derved kan få større forståelse for mine holdninger.

 

Profeten en massemorder

I islams lære fremstilles profeten Muhammed som et ufeilbarlig menneske – angivelig er han hele menneskehetens etiske veileder. I en alder av 53 år giftet han seg med Aisha som var 9 år. Han hadde ni hustruer og et harem av slavinner. Muhammed ble rik ved å rane ørken-karavaner, han ledet et massedrap ved halshugging av 800 menn i den jødiske stammen Qurayza i 627 e.v.t. Kvinner og barn ble solgt som slaver.

Det er frihetsberøvelse og i strid med straffeloven når Koranen (33:33) krever at kvinnene skal holde seg hjemme. De får ikke gå noe sted uten tillatelse fra mannen.

Det er i strid med lov og rett at en mann skal kunne slå sin kone dersom hun nekter ham samleie.

Det er frihetsinnskrenkende og dermed i strid med lov og rett at en kvinne ikke kan vise seg for andre mennesker utendørs – uten at hun har en vokter med seg. 

 

Inntil fire koner

Det er i strid med vår ekteskapslovgivning det som Koranen tillater – at en mann kan ha inntil fire koner. (Koranen sure:4-3-129)

Det er i strid med ”rett og moral” når islams lære tillater blodhevn: ”Drap kan gjengjeldes fri for fri, kvinne for kvinne.” (2:17)

Det er i strid med norsk lov å nekte ekteskap med annerledes troende, slik Koranen krever: ”Gift dere ikke med hedningekvinner, før de har antatt troen.” (2:220)

I strid med menneskerettighetene krever islam forbud mot ethvert kjærlighetsforhold mellom muslimer og ikke-muslimer.

Islam tillater pedofili – i en fatwa fra Khomeini som er forankret hos ”Profeten” heter det: ”Man kan ikke ligge med sin hustru før hun fyller 9 år. Men resten av de seksuelle nytelsene, som å kjenne på med begjær, klemme og kline med, er tillatt, uansett om ens hustru er et spedbarn”.

 

Dødsstraff for frafall

Religionsfrihet med rett til å endre religiøs tro er nedfelt i menneskerettighetene så vel som i Grunnloven. Dødsstraff påbys for den muslim som faller fra islam. ”Allah vil ramme dem med en smertelig straff, både i denne verden og i den neste (9:75). ”Drep den som bytter sin religion.” (Muhammed ifølge al-Bukhari, Sahlin al-Bukhari.)

Grunnloven sier at staten skal respektere og sikre menneskerettighetene, mens straffeloven sier at vi ikke skal true, forakte, spotte eller uttale oss nedsettende om andre på grunn av deres tro, hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse eller seksuelle legning.

Sharialoven har dødsstraff for homofili.

Sharialoven har dødsstraff også for skifte av religion fra islam til f. eks. kristendommen.

 

 

Strenge straffer

Koranen truer med strenge straffer overfor alle mennesker som ikke underkaster seg islam. Lovboken truer, forakter og omtaler i nedsettende vendinger de ”vantro”, jøder og kristne:

De ”vantro” er ”forvridde ” (9:30) og blant ”de verste skapninger” (98:5) og de ”verste krek overfor Allah” (8:57) og ”en styggedom” akkurat som jødene, og blant dem er det til og med noen som ”lytter ivrig til løgn” (5:45) – og som ”tilstreber vold og ufred på jorden” (5:69), og som er de mest ”fiendtligsinnede av alle overfor de troende” (5:85).

Allah skal utslette de vantro (47:11).

 

Ikke-muslimer er urettferdige

Uansett mildhet og medfølelse, uansett hvor gode gjerninger ikke-muslimer måtte gjøre overfor sine medmennesker, så er gjerningene intet verd. Alle mennesker er urettferdige og ugudelige hvis de ikke er muslimer. (2:255, 5:7, 5:56, 24:54).

”Troende, bekjemp de vantro som bor i nærheten, la dem finne hårdhet i dere!” (9:124

 Allah gjorde jøder til ”aper og svin” (5:65)

 

Lovstridig skilsmisse

Hovedregel i islamsk rett som muslimske kvinner, selv de med norsk statsborgerskap, opplever at de må forholde seg til når de søker skilsmisse, er at det ikke er tilstrekkelig med norsk rettskjennelse. De må også ha islamsk godkjennelse. Mannen har full kontroll på bekostning av kvinnen. Muslim-mannen kan til enhver tid, uten begrunnelse, og uten at kvinnen er til stede, si at han skiller seg fra sin hustru, med det resultat at hun dermed er fraskilt. En muslimsk kvinne kan oppleve at hennes skilsmisse ved norsk rett blir kjent ugyldig innen det trossamfunn hun hører til.

Det er i strid med lov og rett at man har to parallelle lovsystemer her i landet.

 

Lovstridig slakting av dyr

Sentralt i den islamske lære er den såkalte halalslakting, som er påbudt slaktemetode i alle islamske land. Dyret legges på sin venstre side og vendes mot Mekka. I slakteøyeblikket fremsies av en slakteimam den såkalte basmala-formelen (I Allahs navn, Allah er stor). Uten bedøvelse skjæres halsen over, slik at hjertemuskelen pumper blodet ut. Lidelsene vedvarer i de 4 – 5 minuttene det tar før dyret mister bevisstheten og blør i hjel.

 Islamsk Råd Norge krever at norske slakteforskrifter underordnes ”hensynet til de troende” – som i tilfelle vil være i strid med dyrevernloven – som påbyr at et dyr ikke skal lide unødig. Flere EU-land har åpnet for halalslakting under henvisning til religiøse behov. Foreløpig har Norge stått mot presset og har avvist religiøst begrunnet slaktemetode.

 

Lovstridig omskjæring 

FN’s barnekonvensjon og norsk lov krever at alle tiltak overfor barn skal skje til barnets beste. Islam står i motstrid til disse bestemmelser idet den religiøse kultus krever – under trusler – at alle guttebarn skal omskjæres om nødvendig med tvang. Dette praktiseres enda det kan oppstå skader på kjønnslemmet for resten av livet. Den seksuelle følsomheten reduseres.

Hvis omskjæring ikke skjer, trues det med at da har bønner til Allah og botsøvelser ingen virkning. Vitneutsagn kan ikke avgis. Man kan ikke slakte dyr. Det er skilsmissegrunn hvis mannen ikke er omskåret. Barnekonvensjonen fastslår at overgrep mot barn basert på rituelle overgrep må opphøre. I Norge fortsetter overgrepene med helsemyndighetenes godkjennelse.

 

Lovstridige forordninger

Islams lære fremgår av Koranen, Sharia, Hadith og fatwa-anbefalinger – som berøver rettigheter for mennesker i det sivile samfunn – og som entydige er i strid med norsk lovgivning og menneskerettighetene. Her nevnes i stikkords form:

Den som ikke ber når det er tid for bønn blir pisket.

Sang er forbudt

Pardans er forbudt.

Det er forbudt å skrive bøker, lage filmer og male bilder.

Hvis du ikke er muslim og du ber, blir du pisket hvis en muslim ser deg.

Hvis du forsøker å få en muslim til å ta en annen religion, blir du henrettet.

Som kvinne skal du holde deg i ditt hjem

Hvis du går ut skal du være i følge med en maharam.

Du skal gå med burka når du går ute.

Kosmetikk er forbudt.

Smykker er forbudt.

Du skal ikke lakkere neglene dine.

Det er forbudt for kvinner å arbeide.

Blir du funnet skyldig i ekteskapsbrudd vil du bli steinet.

Skilsmisse kan du få ved norsk rett, men den er ikke gyldig uten islamsk bekreftelse.

 

Islamsk apartheid

I teorien er apartheid et samfunnssystem der hver enkelt folkegruppes kultur, religion og tradisjon holdes atskilt og utvikles hver for seg. Islamsk lære er gjennomsyret av at verden består av to folkegrupper – muslimer og ikke-muslimer – der ikke-muslimer er å betrakte som undermennesker i det islamske ummah. Segregering, det islamske apartheid-system, håndheves i verdenssamfunnet så vel som i Norge. Apartheid er av FN stemplet som en forbrytelse mot menneskeheten, men islamsk apartheid har åpenbart fått dispensasjon.

Alle muslimer er, såvidt mulig, pliktig til å dra på pilgrimsreise til Mekka en gang i livet. Den ikke-muslim som reiser til Mekka, risikerer dødsstraff. Byen er åpen bare for muslimer – det gjelder også veiene som fører til Mekka.

 

Gjenspeiles i Norge

 Segregeringen – innføring av islamske særordninger i det offentlige rom – skjer i Norge som regel med myndighetenes godkjennelse. Her nevnes:

Innføring av islamske bønnerom på høyskoler og universiteter – og i særlig grad innen større offentlige og private arbeidsplasser.

Fri fra arbeid og studier for å be – en muslim er pliktig til å be 5 ganger om dagen.

Fri fra arbeid ved markering av spesielle islamske religiøse dager.

Som en kultusutøvelse tvinges muslimer til under ramadan – ikke å spise fra soloppgang til solnedgang, med påfølgende nedsatt arbeidsevne – bl. a. reduserte ytelser i skolesituasjonen.

Forbud for muslimske tenåringsjenter å ha kontakt med norske ikke-muslimske gutter.

Forbud for muslimske menn å håndhilse på kvinner.

Innføring av heldekkende badedrakter i kommunale svømmehaller.

Kjønnssegregerte skoleklasser.

Kjønnssegregert svømmeundervisning.

Kjønnssegregert gymnastikkundervisning.

Forbud for muslimske jenter å delta på skoleturer.

Segregerte gravplassområder tilpasset islamsk lovgivning.

Hunden som er et ”urent” dyr kan ikke medbringes i drosjer som kjøres av muslimer.

Muslimske serveringsdamer nekter å servere svinekjøtt – med den begrunnelse at de kan ikke servere ”uren mat”.

Kassadamer i kjøpesentre kan ikke ekspedere alkoholholdige drikkevarer.

Krav om at aldersinstitusjoner skal tilpasses islamske krav.

Sykesengene på sykehus skal snus mot Mekka når det er tid for bønn.

Koran-skolene underviser i lovstridig lærestoff utenfor skolemyndighetenes kontroll.

Politisk/religiøs islamske demonstrasjonsplagg tillates (burka, niqab, hijab).

Krav om forbud mot alkoholservering ved moskeer.

Krav om kjønnssegregerte lege- og helsetjenester.

Krav om egne domsstoler for muslimer.

Krav om egne konfliktråd for muslimer.

Krav om fri bruk av det islamske uniformsplagget hijab ved norske domstoler.

 

Vold og terror

Koranen inneholder nærmere 300 voldelige trusler – her avdekkes en orgie i sadisme som er uten sidestykke i menneskehetens historie. Det er beregnet at muslimer står bak 90 prosent av den globale terror, som påfører menneskene bl. a. rigorøse sikkerhetstiltak på flyplassene. Siden 09.11.01 er det registrert ca. 1.600 islamske terrorhandlinger i verden.

 

Ikke forbudt

Det er ikke forbudt i Norge å femme en politisk ideologi, som har til formål å bryte ned demokratiet og innføre et totalitært styresett. Islam anerkjenner kun lover som er gitt av Allah. I islamsk ummah er all autoritet hos Gud. ”Ingen lov annet enn fra Allah, ingen autoritet for noen over andre, for all autoritet tilhører Allah.” (Sayvid Qutb). ”Muslimene tror ikke på det liberale demokratiet.” (Trond Ali Lindstad).

 

Frihet og demokrati

 Statsminister Einar Gerhardsen sa i sin tale på Kråkerøy i 1948: ”Det som kan true det norske folks frihet og demokrati – det er den fare som Kommunistpartiet til enhver tid representerer.” I dag ville Gerhardsen kanskje ha sagt: Det som kan true det norske folks frihet og demokrati – det er den fare som islam til enhver tid representerer.”

En demokratisk samfunnsform er den grunnleggende forutsetning for den enkeltes trivsel og livsstandard, rettsikkerhet og frihet. I islamske stater er disse forutsetningene ikke til stede. Islam representerer en politikk og en samfunnsform som åpenbart er i strid med alt det fagorganisasjonen og arbeiderbevegelsen i Norge står for.

Jeg anser dette saksforholdet for å være et eksistensielt politisk, kulturelt og religiøst problemområde hvor det må tas grep. Dersom det ikke skjer vil det kunne få fatale følger for fremtidige generasjoner som har Norge som fedreland.

 

Helt uforståelig

Det er helt uforståelig at min fagforening har gått til eksklusjon av meg fordi jeg kjemper mot den ondskap som islam representerer og som her er dokumentert. Jeg mener eksklusjonen både hva saksbehandlingen angår – såvel som det innholdsmessige – ikke verken kvalifiserer eller rimeliggjør utelukkelse av meg fra Vestnorsk Transportarbeiderforening. Jeg anmoder Norsk Transportarbeiderforbund om å oppheve vedtaket som ble gjort mot 1 stemme på medlemsmøtet i foreningen den 19. februar.

 

Min forening har satt til side en av de mest sentrale artikler i Menneskerettighetserklæringen av 1948 som lyder slik:  ”Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.”

 

Haugesund, den 18. mars 2011

 

Med hilsen

Remi Huseby